Poslovice 31
1 Rijeèi cara Lemuila; sabrane rijeèi, kojima ga je uèila mati njegova.
Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
2 Šta, sine moj, šta, sine utrobe moje, i šta, sine zavjeta mojih?
Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
3 Ne daj krjeposti svoje ženama, ni putova svojih onima što satiru careve.
Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
4 Nije za careve, Lemuilo, nije za careve da piju vino, ni za knezove da piju silovito piæe,
Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
5 Da ne bi pijuæi zaboravio uredbe, i izmijenio pravicu kojemu nevoljniku.
forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
6 Podajte silovito piæe onome koji hoæe da propadne, i vino onima koji su tužna srca;
Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
7 Neka se napije i zaboravi svoje siromaštvo, i da se više ne sjeæa svoje muke.
La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
8 Otvoraj usta svoja za nijemoga, za stvar svijeh namijenjenijeh smrti.
Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
9 Otvoraj usta svoja, sudi pravo, daj pravicu nevoljnome i ubogome.
Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
10 Ko æe naæi vrsnu ženu? jer vrijedi više nego biser.
En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
11 Oslanja se na nju srce muža njezina, i dobitka neæe nedostajati.
Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
12 Èini mu dobro, a ne zlo, svega vijeka svojega.
Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
13 Traži vune i lana, i radi po volji rukama svojim.
Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
14 Ona je kao laða trgovaèka, iz daleka donosi hranu svoju.
Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
15 Ustaje dok je još noæ, daje hranu èeljadi svojoj i posao djevojkama svojim.
Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
16 Misli o njivi, i uzme je, od rada ruku svojih sadi vinograd.
Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
17 Opasuje snagom bedra svoja i krijepi mišice svoje.
Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
18 Vidi kako joj je dobra radnja, ne gasi joj se noæu žižak.
Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
19 Rukama svojima maša se preslice, i prstima svojima drži vreteno.
Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
20 Ruku svoju otvora siromahu, i pruža ruke ubogome.
Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
21 Ne boji se snijega za svoju èeljad, jer sva èeljad njezina ima po dvoje haljine.
Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
22 Pokrivaèe sama sebi gradi, tako platno i skerlet odijelo joj je.
Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
23 Zna se muž njezin na vratima kad sjedi sa starješinama zemaljskim.
Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
24 Košulje gradi i prodaje, i pojase daje trgovcu.
Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
25 Odijelo joj je krjepost i ljepota, i osmijeva se na vrijeme koje ide.
Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
26 Usta svoja otvora mudro i na jeziku joj je nauka blaga.
Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
27 Pazi na vladanje èeljadi svoje, i hljeba u lijenosti ne jede.
Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
28 Sinovi njezini podižu se i blagosiljaju je; muž njezin takoðer hvali je;
Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
29 Mnoge su žene bile vrsne, ali ti ih nadvišuješ sve.
Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
30 Ljupkost je prijevarna i ljepota tašta; žena koja se boji Gospoda, ona zaslužuje pohvalu.
Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
31 Podajte joj od ploda ruku njezinijeh, i neka je hvale na vratima djela njezina.
Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
