Mateju 8
1 A kad siðe s gore, za njim iðaše naroda mnogo.
Da han gikk ned av fjellet, fulgte meget folk ham.
2 I gle, èovjek gubav doðe i klanjaše mu se govoreæi: Gospode! ako hoæeš, možeš me oèistiti.
Og se, en spedalsk kom og falt ned for ham og sa: Herre! om du vil, så kan du rense mig.
3 I pruživši ruku Isus, dohvati ga se govoreæi: hoæu, oèisti se. I odmah oèisti se od gube.
Og han rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks blev han renset for sin spedalskhet.
4 I reèe mu Isus: gledaj, nikomu ne kazuj, nego idi i pokaži se svešteniku, i prinesi dar koji je zapovjedio Mojsije radi svjedoèanstva njima.
Og Jesus sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!
5 A kad uðe u Kapernaum, pristupi k njemu kapetan moleæi ga
Men da han gikk inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham og bad ham og sa:
6 I govoreæi: Gospode! sluga moj leži doma uzet, i muèi se vrlo.
Herre! min dreng ligger verkbrudden hjemme og pines forferdelig.
7 A Isus reèe mu: ja æu doæi i iscijeliæu ga.
Jesus sa til ham: Jeg vil komme og helbrede ham.
8 I kapetan odgovori i reèe: Gospode! nijesam dostojan da pod krov moj uðeš; nego samo reci rijeè, i ozdraviæe sluga moj.
Men høvedsmannen svarte og sa: Herre! Jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak; men si bare et ord, så blir min dreng helbredet!
9 Jer i ja sam èovjek pod vlasti, i imam pod sobom vojnike, pa reèem jednome: idi, i ide; i drugome: doði, i doðe; i sluzi svojemu: uèini to, i uèini.
For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.
10 A kad èu Isus, udivi se i reèe onima što idu za njim: zaista vam kažem: ni u Izrailju tolike vjere ne naðoh.
Men da Jesus hørte dette, undret han sig, og sa til dem som fulgte ham: Sannelig sier jeg eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.
11 I to vam kažem da æe mnogi od istoka i zapada doæi i sješæe za trpezu s Avraamom i Isakom i Jakovom u carstvu nebeskome:
Men jeg sier eder at mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himlenes rike;
12 A sinovi carstva izgnaæe se u tamu najkrajnju; ondje æe biti plaè i škrgut zuba.
men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor; der skal være gråt og tenners gnidsel.
13 A kapetanu reèe Isus: idi, i kako si vjerovao neka ti bude. I ozdravi sluga njegov u taj èas.
Og Jesus sa til høvedsmannen: Gå bort; dig skje som du har trodd! Og hans dreng blev helbredet i den samme stund.
14 I došavši Isus u dom Petrov vidje taštu njegovu gdje leži i groznica je trese.
Og da Jesus kom inn i Peters hus, så han at hans svigermor lå til sengs og hadde feber;
15 I prihvati je za ruku, i pusti je groznica, i usta, i služaše mu.
og han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne; og hun stod op og tjente ham.
16 A uveèe dovedoše k njemu bijesnijeh mnogo, i izgna duhove rijeèju, i sve bolesnike iscijeli:
Men da det var blitt aften, førte de til ham mange besatte, og han drev åndene ut med et ord, og alle dem som hadde ondt, helbredet han,
17 Da se zbude što je kazao Isaija prorok govoreæi: on nemoæi naše uze i bolesti ponese.
forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: Han tok våre skrøpeligheter på sig og bar våre sykdommer.
18 A kad vidje Isus mnogo naroda oko sebe, zapovjedi uèenicima svojijem da idu na onu stranu.
Men da Jesus så meget folk omkring sig, bød han disiplene å fare med ham over til hin side.
19 I pristupivši jedan književnik reèe mu: uèitelju! ja idem za tobom kud god ti poðeš.
Og en skriftlærd kom og sa til ham: Mester! Jeg vil følge dig hvorhen du går.
20 Reèe njemu Isus: lisice imaju jame i ptice nebeske gnijezda; a sin èovjeèij nema gdje glave zakloniti.
Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.
21 A drugi od uèenika njegovijeh reèe mu: Gospode! dopusti mi najprije da idem da ukopam oca svojega.
Men en annen, en av hans disipler, sa til ham: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!
22 A Isus reèe njemu: hajde za mnom, a ostavi neka mrtvi ukopavaju svoje mrtvace.
Men Jesus sa til ham: Følg mig, og la de døde begrave sine døde!
23 I kad uðe u laðu, za njim uðoše uèenici njegovi.
Han gikk da i båten, og hans disipler fulgte ham.
24 I gle, oluja velika postade na moru da se laða pokri valovima; a on spavaše.
Og se, det blev en stor storm på sjøen, så at båten skjultes av bølgene; men han sov.
25 I prikuèivši se uèenici njegovi probudiše ga govoreæi: Gospode! izbavi nas, izgibosmo.
Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels! vi går under.
26 I reèe im: zašto ste strašljivi, malovjerni? Tada ustavši zaprijeti vjetrovima i moru, i postade tišina velika.
Og han sa til dem: Hvorfor er I redde, I lite troende? Så stod han op og truet vindene og sjøen, og det blev blikkstille.
27 A ljudi èudiše se govoreæi: ko je ovaj da ga slušaju i vjetrovi i more?
Men mennene undret sig og sa: Hvad er dette for en, som både vindene og sjøen er lydige?
28 A kad doðe na onu stranu u zemlju Gergesinsku, sretoše ga dva bijesna, koji izlaze iz grobova, tako zla da ne mogaše niko proæi putem onijem.
Og da han kom over på hin side, til gadarenernes bygd, møtte der ham to besatte, som kom ut av gravene, meget ville, så ingen var i stand til å komme frem den vei.
29 I gle, povikaše: što je tebi do nas, Isuse, sine Božij? zar si došao amo prije vremena da muèiš nas?
Og se, de ropte: Hvad har vi med dig å gjøre, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?
30 A daleko od njih pasijaše veliki krd svinja.
Men et langt stykke fra dem gikk en stor svinehjord og beitet;
31 I ðavoli moljahu ga govoreæi: ako nas izgoniš, pošlji nas da idemo u krd svinja.
og de onde ånder bad ham: Dersom du driver oss ut, da gi oss lov til å fare inn i svinehjorden!
32 I reèe im: idite. I oni izišavši otidoše u svinje. I gle, navali sav krd s brijega u more, i potopiše se u vodi.
Og han sa til dem: Far avsted! Og de fór ut og fór i svinene. Og se, hele hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og døde i vannet.
33 A svinjari pobjegoše; i došavši u grad kazaše sve, i za bijesne.
Men gjæterne tok flukten og kom inn i byen og fortalte alt sammen, og sa hvorledes det var gått med de besatte.
34 I gle, sav grad iziðe na susret Isusu; i vidjevši ga moliše da bi otišao iz njihovoga kraja.
Og se, hele byen kom ut og møtte Jesus, og da de så ham, bad de ham gå bort fra deres landemerker.
