Mateju 7
1 Ne sudite da vam se ne sudi;
Døm ikke, forat I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes,
2 Jer kakovijem sudom sudite, onakovijem æe vam suditi; i kakovom mjerom mjerite, onakom æe vam se mjeriti.
og med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.
3 A zašto vidiš trun u oku brata svojega, a brvna u oku svojemu ne osjeæaš?
Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?
4 Ili, kako možeš reæi bratu svojemu: stani da ti izvadim trun iz oka tvojega; a eto brvno u oku tvojemu?
Eller hvorledes kan du si til din bror: La mig dra splinten ut av ditt øie? og se, det er en bjelke i ditt eget øie!
5 Licemjere! izvadi najprije brvno iz oka svojega, pa æeš onda vidjeti izvaditi trun iz oka brata svojega.
Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra splinten ut av din brors øie!
6 Ne dajte svetinje psima; niti meæite bisera svojega pred svinje, da ga ne pogaze nogama svojima, i vrativši se ne rastrgnu vas.
Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke eders perler for svinene, forat de ikke skal trå dem ned med sine føtter og vende sig om og sønderrive eder.
7 Ištite, i daæe vam se; tražite, i naæi æete; kucajte, i otvoriæe vam se.
Bed, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes op for eder!
8 Jer svaki koji ište, prima; i koji traži, nalazi; i koji kuca, otvoriæe mu se.
For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.
9 Ili koji je meðu vama èovjek u koga ako zaište sin njegov hljeba kamen da mu da?
Eller hvilket menneske iblandt eder er det vel som vil gi sin sønn en sten når han ber ham om brød,
10 Ili ako ribe zaište da mu da zmiju?
eller vil gi ham en orm når han ber om en fisk?
11 Kad dakle vi, zli buduæi, umijete dare dobre davati djeci svojoj, koliko æe više otac vaš nebeski dati dobra onima koji ga mole?
Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da eders Fader i himmelen gi dem gode gaver som beder ham!
12 Sve dakle što hoæete da èine vama ljudi, èinite i vi njima: jer je to zakon i proroci.
Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.
13 Uðite na uska vrata; jer su široka vrata i širok put što vode u propast, i mnogo ih ima koji njim idu.
Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den;
14 Kao što su uska vrata i tijesan put što vode u život, i malo ih je koji ga nalaze.
for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.
15 Èuvajte se od lažnijeh proroka, koji dolaze k vama u odijelu ovèijemu, a unutra su vuci grabljivi.
Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver!
16 Po rodovima njihovijem poznaæete ih. Eda li se bere s trnja grožðe, ili s èièka smokve?
Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler?
17 Tako svako drvo dobro rodove dobre raða, a zlo drvo rodove zle raða.
Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter.
18 Ne može drvo dobro rodova zlijeh raðati, ni drvo zlo rodova dobrijeh raðati.
Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter.
19 Svako dakle drvo koje ne raða roda dobra, sijeku i u oganj bacaju.
Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
20 I tako dakle po rodovima njihovijem poznaæete ih.
Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.
21 Neæe svaki koji mi govori: Gospode! Gospode! uæi u carstvo nebesko; no koji èini po volji oca mojega koji je na nebesima.
Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.
22 Mnogi æe reæi meni u onaj dan: Gospode! Gospode! nijesmo li u ime tvoje prorokovali, i tvojijem imenom ðavole izgonili, i tvojijem imenom èudesa mnoga tvorili?
Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?
23 I tada æu im ja kazati: nikad vas nijesam znao; idite od mene koji èinite bezakonje.
Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett!
24 Svaki dakle koji sluša ove moje rijeèi i izvršuje ih, kazaæu da je kao mudar èovjek koji sazida kuæu svoju na kamenu:
Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør efter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygget sitt hus på fjell;
25 I udari dažd, i doðoše vode, i dunuše vjetrovi, i napadoše na kuæu onu, i ne pade; jer bješe utvrðena na kamenu.
og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell.
26 A svaki koji sluša ove moje rijeèi a ne izvršuje ih, on æe biti kao èovjek lud koji sazida kuæu svoju na pijesku:
Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør efter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygget sitt hus på sand;
27 I udari dažd, i doðoše vode, i dunuše vjetrovi, i udariše u kuæu onu, i pade, i raspade se strašno.
og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort!
28 I kad svrši Isus rijeèi ove, divljaše se narod nauci njegovoj.
Og da Jesus hadde endt denne tale, da var folket slått av forundring over hans lære;
29 Jer ih uèaše kao onaj koji vlast ima, a ne kao književnici.
for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.
