Levitski Zakonik 11

1 I reèe Gospod Mojsiju i Aronu govoreæi im:

Og Herren talte til Moses og Aron og sa til dem:

2 Kažite sinovima Izrailjevim i recite: ovo su životinje koje æete jesti izmeðu svijeh životinja na zemlji:

Tal til Israels barn og si: Dette er de dyr som I kan ete av alle firføtte dyr på jorden:

3 Što god ima papke i papci su mu razdvojeni i preživa izmeðu životinja, to jedite.

Alle de firføtte dyr som har klover og har klovene kløvd helt igjennem, og som tygger drøv, dem kan I ete.

4 Ali onijeh što samo preživaju ili što samo imaju papke razdvojene, ne jedite, kao što je kamila, jer preživa ali nema papaka razdvojenih; da vam je neèista;

Det er bare disse I ikke skal ete blandt dem som tygger drøv, og blandt dem som har klover: kamelen, for den tygger vel drøv, men den har ikke klover, den skal være uren for eder,

5 I pitomi zec, jer preživa ali nema papaka razdvojenih; neèist da vam je;

og fjellgrevlingen, for den tygger vel drøv, men har ikke klover, den skal være uren for eder,

6 I zec divlji, jer preživa ali nema papaka razdvojenih; neèist da vam je;

og haren, for den tygger vel drøv, men har ikke klover, den skal være uren for eder,

7 I svinja, jer ima papke razdvojene ali ne preživa; neèista da vam je;

og svinet, for det har vel klover og har klovene kløvd helt igjennem, men det tygger ikke drøv, det skal være urent for eder.

8 Mesa od njih ne jedite niti se strva njihova dodijevajte; jer vam je neèisto.

Av disse dyrs kjøtt skal I ikke ete, og ved deres døde kropper skal I ikke røre; de skal være urene for eder.

9 A izmeðu svega što je u vodi ovo jedite: što god ima pera i ljusku u vodi, po moru i po rijekama, jedite.

Dette kan I ete av alt det som er i vannet: Alt det i vannet - i havene og i elvene - som har finner og skjell, det kan I ete.

10 A što nema pera i ljuske u moru i u rijekama izmeðu svega što se mièe po vodi i živi u vodi, da vam je gadno.

Men det som ikke har finner og skjell av alt det som finnes i havene og i elvene, av alt det som vrimler i vannet, og av alt levende som er i vannet, det skal være en vederstyggelighet for eder.

11 Gadno da vam je; mesa da im ne jedete, i na strv njihov da se gadite.

En vederstyggelighet skal de være for eder; av deres kjøtt skal I ikke ete, og deres døde kropper skal I holde for en vederstyggelighet.

12 Što god nema pera i ljuske u vodi, to da vam je gadno.

Alt i vannet som ikke har finner og skjell, det skal være en vederstyggelighet for eder.

13 A izmeðu ptica ove da su vam gadne i da ih ne jedete: orao i jastrijeb i morski orao,

Dette er de fugler I skal holde for en vederstyggelighet, de skal ikke etes, de er en vederstyggelighet: landørnen og havørnen og fiskeørnen

14 Eja i kraguj po svojim vrstama,

og glenten, og falken efter sine arter,

15 I svaki gavran po svojim vrstama,

alle ravner efter sine arter,

16 I sovuljaga i æuk i liska i kobac po svojim vrstama,

og strutsen og gjøken og måken, og høken efter sine arter,

17 I buljina i gnjurac i ušara,

og kattuglen og dykkeren og hubroen

18 I labud i gem i svraka,

og nattravnen og pelikanen og gribben

19 I roda i èaplja po svojim vrstama, i pupavac i ljiljak.

og storken, og heiren efter sine arter, og hærfuglen og flaggermusen.

20 Što god gamiže a ima krila i ide na èetiri noge, da vam je gadno.

Alt kryp som har vinger og går på fire føtter, skal være en vederstyggelighet for eder.

21 Ali izmeðu svega što gamiže a ima krila i ide na èetiri noge jedite što ima stegna na nogama svojim, kojima skaèe po zemlji.

Av alt kryp som har vinger og går på fire føtter, må I bare ete dem som har springben ovenfor sine føtter til å hoppe på marken med.

22 Izmeðu njih jedite ove: arba po vrstama njegovim, salema po vrstama njegovim, argola po vrstama njegovim i agava po vrstama njegovim.

Av dem kan I ete: arbe efter sine arter og solam efter sine arter og hargol efter sine arter og hagab efter sine arter.

23 A što još gamiže a ima krila i èetiri noge, da vam je gadno.

Men alt annet kryp som har vinger og fire føtter, skal være en vederstyggelighet for eder.

24 I o njih æete se oskvrniti; ko se god dotakne mrtva tijela njihova, da je neèist do veèera.

Ved disse dyr blir I urene; enhver som rører ved deres døde kropper, skal være uren til om aftenen,

25 I ko bi god nosio mrtva tijela njihova, neka opere haljine svoje, i da je neèist do veèera.

og enhver som har båret slik en død kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen.

26 Svaka životinja koja ima papke ali nerazdvojene i ne preživa, da vam je neèista; ko ih se god dotakne, da je neèist.

Ethvert firføtt dyr som vel har klover, men ikke har klovene kløvd helt igjennem og ikke tygger drøv, skal være urent for eder; enhver som rører ved dem, blir uren.

27 I što god ide na šapama izmeðu svijeh životinja èetvoronogih, da vam je neèisto; ko bi se dotakao strva njihova, da je neèist do veèera.

Og alle firføtte dyr som går på labber, skal være urene for eder; enhver som rører ved deres døde kropper, skal være uren til om aftenen,

28 I ko bi nosio strv njihov, neka opere haljine svoje, i da je neèist do veèera; to da vam je neèisto.

og den som har båret deres døde kropper, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen; de skal være urene for eder.

29 I izmeðu životinja koje pužu po zemlji da su vam neèiste: lasica i miš i kornjaèa po svojim vrstama,

Og blandt de smådyr som kryper på jorden, skal disse være de ureneste for eder: muldvarpen og musen og alle slags firben,

30 I jež i gušter i tvor i puž i krtica.

og pinnsvinet og jordrotten og padden og sneglen og kameleonen.

31 To vam je neèisto izmeðu životinja koje pužu; ko ih se dotakne mrtvijeh, da je neèist do veèera.

Disse skal være de ureneste for eder blandt alle smådyr; enhver som rører ved dem når de er døde, skal være uren til om aftenen.

32 I svaka stvar na koju padne koje od njih mrtvo biæe neèista, bila sprava drvena ili haljina ili koža ili torba, i svaka stvar koja treba za kakav posao, neka se metne u vodu, i da je neèista do veèera, poslije da je èista.

Og alt det som noget av disse dyr faller på når de er døde, blir urent, enten det er et trekar eller klær eller skinn eller sekker, eller hvad redskap det kan være som det gjøres noget arbeid med; det skal legges i vann og være urent til om aftenen; da er det rent.

33 A svaki sud zemljani, u koji padne što od toga, i što god u njemu bude, biæe neèist, i razbijte ga.

Og om noget av dem faller i et lerkar, så blir alt det som er i karet urent, og karet selv skal I slå i stykker;

34 I svako jelo što se jede, ako na njega doðe onaka voda, da je neèisto, i svako piæe što se pije u svakom takom sudu, da je neèisto.

all mat som folk eter, og som tillages med vann, blir da uren, og alt drikke som folk drikker, blir urent, hvad kar det enn er i.

35 I na što bi palo što od tijela njihova mrtva sve da je neèisto, i peæ i ognjište neka se razvali, jer je neèisto i neka vam je neèisto.

Og alt det som slik en død kropp faller på, blir urent; enten det er ovn eller gryte, skal de brytes i stykker, de er urene og skal være urene for eder.

36 A studenac i ubao, gdje se voda skuplja, biæe èist; ali što se dotakne strva njihova, biæe neèisto.

Bare kilder og brønner som det samler sig vann i, blir like rene; men den som rører ved deres døde kropper, blir uren.

37 Ako li što od strva njihova padne na sjeme, koje se sije, ono æe biti èisto.

Og om slik en død kropp faller på korn som skal såes, er kornet like rent;

38 Ali ako bude polito sjeme vodom, pa onda padne što od strva njihova na sjeme, da vam je neèisto.

men slåes det vann på såkornet, og en av de døde kropper faller på det, da skal kornet være urent for eder.

39 I kad ugine životinja od onijeh koje jedete, ko se dotakne strva njezina, da je neèist do veèera.

Dør noget av de firføtte dyr som er til føde for eder, da skal den som rører ved dets døde kropp, være uren til om aftenen,

40 A ko bi jeo od strva njezina, neka opere haljine svoje i da je neèist do veèera; i ko bi odnio strv njezin, neka opere haljine svoje, i da je neèist do veèera.

og den som har ett av dets døde kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen; og den som har båret dets døde kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen.

41 I sve što puže po zemlji, da vam je gadno, da se ne jede.

Alle smådyr som kryper på jorden, skal være en vederstyggelighet; de skal ikke etes.

42 Što god ide na trbuhu i što god ide na èetiri noge ili ima više noga izmeðu svega što puže po zemlji, to ne jedite, jer je gad.

Hverken det som kryper på buken, eller det som går på fire føtter, eller det som har flere føtter iblandt alle smådyr som kryper på jorden, må I ete; det skal være en vederstyggelighet.

43 Nemojte se poganiti nièim što gamiže i nemojte se skvrniti njima, da ne budete neèisti s njih.

Gjør ikke eder selv vederstyggelige ved noget sådant kryp, og la eder ikke smitte ved dem, så I blir urene!

44 Jer ja sam Gospod Bog vaš; zato se osveæujte i budite sveti, jer sam ja svet; i nemojte se skvrniti nièim što puže po zemlji.

For jeg er Herren eders Gud, og I skal hellige eder, og I skal være hellige, for jeg er hellig; I skal ikke gjøre eder selv urene ved noget av det kryp som rører sig på jorden.

45 Jer ja sam Gospod, koji sam vas izveo iz zemlje Misirske da vam budem Bog; budite dakle sveti, jer sam ja svet.

For jeg er Herren, som førte eder op fra Egyptens land for å være eders Gud, og I skal være hellige, for jeg er hellig.

46 Ovo je zakon za zvijeri i za ptice, i za sve životinje što se mièu po vodi, i za svaku dušu živu koja puže po zemlji,

Dette er loven om de firføtte dyr og fuglene og alle de liv som rører Sig i vannet, og om alle de dyr som kryper på jorden,

47 Da se raspoznaje neèisto od èistoga i životinja koja se jede od životinje koja se ne jede.

så I kan skille mellem urent og rent, mellem dyr som kan etes, og dyr som ikke skal etes.