Jovanu 2
1 I u treæi dan bi svadba u Kani Galilejskoj, i ondje bješe mati Isusova.
Og på den tredje dag var det et bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der;
2 A pozvan bješe i Isus i uèenici njegovi na svadbu.
men også Jesus og hans disipler var innbudt til bryllupet.
3 I kad nesta vina, reèe mati Isusova njemu: nemaju vina.
Og da det blev mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin.
4 Isus joj reèe: što je meni do tebe ženo? Još nije došao moj èas.
Jesus sa til henne: Hvad har jeg med dig å gjøre, kvinne? Min time er ennu ikke kommet.
5 Reèe mati njegova slugama: što god vam reèe uèinite.
Hans mor sa til tjenerne: Hvad han sier eder, det skal I gjøre.
6 A ondje bijaše šest vodenijeh sudova od kamena, postavljenijeh po obièaju Jevrejskoga èišæenja, koji uzimahu po dva ili po tri vedra.
Nu stod der, efter jødenes renselsesskikk, seks vannkar av sten, hvert på to eller tre anker.
7 Reèe im Isus: napunite sudove vode. I napuniše ih do vrha.
Jesus sa til dem: Fyll karene med vann! Og de fylte dem til randen.
8 I reèe im: zahvatite sad i nosite kumu. I odnesoše.
Så sa han til dem: Øs nu op og bær det til kjøkemesteren! Og de bar det til ham.
9 A kad okusi kum od vina koje je postalo od vode, i ne znadijaše otkuda je a sluge znadijahu koje su zahvatile vodu zovnu kum ženika,
Men da kjøkemesteren smakte vannet som var blitt til vin, og ikke visste hvor den kom fra - men tjenerne som hadde øst vannet, de visste det - da kalte kjøkemesteren på brudgommen og sa til ham:
10 I reèe mu: svaki èovjek najprije dobro vino iznosi, a kad se opiju onda rðavije; a ti si èuvao dobro vino doslije.
Hver mann setter først den gode vin frem, og når de er blitt drukne, da den ringere; du har gjemt den gode vin til nu.
11 Ovo uèini Isus poèetak èudesima u Kani Galilejskoj, i pokaza slavu svoju; i uèenici njegovi vjerovaše ga.
Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet; og hans disipler trodde på ham.
12 Potom siðe u Kapernaum, on i mati njegova, i braæa njegova, i uèenici njegovi, i ondje stajaše ne mnogo dana.
Derefter drog han ned til Kapernaum, han selv og hans mor og hans brødre og hans disipler, og der blev de nogen få dager.
13 I blizu bješe pasha Jevrejska, i iziðe Isus u Jerusalim.
Og jødenes påske var nær, og Jesus drog op til Jerusalem.
14 I naðe u crkvi gdje sjede oni što prodavahu volove i ovce i golubove, i koji novce mijenjahu.
Og i templet fant han dem som solgte okser og får og duer, og pengevekslerne som satt der,
15 I naèinivši biè od uzica, izgna sve iz crkve, i ovce i volove; i mjenjaèima prosu novce i stolove ispremeta;
og han gjorde sig en svepe av rep og drev alle ut av templet, både fårene og oksene, og pengevekslernes penger spilte han, og deres bord veltet han,
16 I reèe onima što prodavahu golubove: nosite to odavde, i ne èinite od doma oca mojega doma trgovaèkoga.
og til due-kremmerne sa han: Ta dette bort herfra! gjør ikke min Faders hus til en handelsbod!
17 A uèenici se njegovi opomenuše da u pismu stoji: revnost za kuæu tvoju izjede me.
Men hans disipler kom i hu at det er skrevet: Nidkjærhet for ditt hus skal fortære mig.
18 A Jevreji odgovarajuæi rekoše mu: kakav nam znak pokazuješ, da to možeš èiniti?
Da tok jødene til orde og sa til ham: Hvad for tegn viser du oss, siden du gjør dette?
19 Isus odgovori i reèe im: razvalite ovu crkvu, i za tri dana æu je podignuti.
Jesus svarte og sa til dem: Bryt dette tempel ned, og på tre dager skal jeg gjenreise det.
20 A Jevreji rekoše: èetrdeset i šest godina graðena je ova crkva, i ti za tri dana da je podigneš?
Da sa jødene: I seks og firti år har det vært bygget på dette tempel, og du vil gjenreise det på tre dager?
21 A on govoraše za crkvu tijela svojega.
Men han talte om sitt legemes tempel.
22 A kad usta iz mrtvijeh, opomenuše se uèenici njegovi da ovo govoraše, i vjerovaše pismu i rijeèi koju reèe Isus.
Da han nu var opstanden fra de døde, kom hans disipler i hu at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ord som Jesus hadde sagt.
23 A kad bješe u Jerusalimu na praznik pashe, mnogi vjerovaše u ime njegovo, videæi èudesa njegova koja èinjaše.
Mens han nu var i Jerusalem i påsken, på høitiden, trodde mange på hans navn da de så de tegn han gjorde;
24 Ali Isus ne povjeravaše im sebe; jer ih sve znadijaše,
men Jesus selv betrodde sig ikke til dem, fordi han kjente alle,
25 I ne trebaše mu da ko svjedoèi za èovjeka; jer sam znadijaše šta bješe u èovjeku.
og fordi han ikke trengte til at nogen skulde vidne om et menneske; for han visste selv hvad som bodde i mennesket.
