Jov 21
1 A Jov odgovori i reèe:
Da tok Job til orde og sa:
2 Slušajte dobro rijeèi moje, i to æe mi biti od vas utjeha.
Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
3 Potrpite me da ja govorim, a kad izgovorim, potsmijevajte se.
Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
4 Eda li se ja èovjeku tužim? i kako ne bi bio žalostan duh moj?
Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
5 Pogledajte na me, i divite se, i metnite ruku na usta.
Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
6 Ja kad pomislim, strah me je, i groza poduzima tijelo moje.
Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
7 Zašto bezbožnici žive? stare? i bogate se?
Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
8 Sjeme njihovo stoji tvrdo pred njima zajedno s njima, i natražje njihovo pred njihovijem oèima.
De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
9 Kuæe su njihove na miru bez straha, i prut Božji nije nad njima.
Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
10 Bikovi njihovi skaèu, i ne promašaju; krave njihove tele se, i ne jalove se.
Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
11 Ispuštaju kao stado djecu svoju, i sinovi njihovi poskakuju.
De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
12 Podvikuju uz bubanj i uz gusle, vesele se uza sviralu.
De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. (Sheol h7585)
14 A Bogu kažu: idi od nas, jer neæemo da znamo za putove tvoje.
Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
15 Šta je svemoguæi, da mu služimo? i kaka nam je korist, da mu se molimo?
Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
16 Gle, dobro njihovo nije u njihovoj ruci; namjera bezbožnièka daleko je od mene.
Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
17 Koliko se puta gasi žižak bezbožnièki i dolazi im pogibao, dijeli im muke u gnjevu svom Bog?
Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
18 Bivaju li kao pljeva na vjetru, kao prah koji raznosi vihor?
Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
19 Èuva li Bog sinovima njihovijem pogibao njihovu, plaæa im da osjete?
Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
20 Vide li svojim oèima pogibao svoju, i piju li gnjev svemoguæega?
Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
21 Jer šta je njima stalo do kuæe njihove nakon njih, kad se broj mjeseca njihovijeh prekrati?
For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
22 Eda li æe Boga ko uèiti mudrosti, koji sudi visokima?
Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
23 Jedan umire u potpunoj sili svojoj, u miru i u sreæi.
Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
24 Muzlice su mu pune mlijeka, i kosti su mu vlažne od moždina.
hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
25 A drugi umire ojaðene duše, koji nije uživao dobra.
Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
26 Obojica leže u prahu, i crvi ih pokrivaju.
Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
27 Eto, znam vaše misli i sudove, kojima mi èinite krivo.
Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
28 Jer govorite: gdje je kuæa silnoga, i gdje je šator u kom nastavaju bezbožnici?
for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
29 Nijeste li nikad pitali putnika? i što vam kazaše neæete da znate,
Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
30 Da se na dan pogibli ostavlja zadac, kad se pusti gnjev.
at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
31 Ko æe ga ukoriti u oèi za život njegov? i ko æe mu vratiti što je uèinio?
Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
32 Ali se iznosi u groblje i ostaje u gomili.
Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
33 Slatke su mu grude od doline, i vuèe za sobom sve ljude, a onima koji ga pretekoše nema broja.
Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
34 Kako me dakle naprazno tješite kad u odgovorima vašim ostaje prijevara?
Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
