yaakuuba.h 2
1 he mama bhraatara. h, yuuyam asmaaka. m tejasvina. h prabho ryii"sukhrii. s.tasya dharmma. m mukhaapek. sayaa na dhaarayata|
Kjære søsken, dere tror på Herren Jesus Kristus, han som har del i Guds makt og herlighet. Bli derfor ikke imponert av den status enkelte mennesker har, men gjør likt mot alle.
2 yato yu. smaaka. m sabhaayaa. m svar. naa"nguriiyakayukte bhraaji. s.nuparicchade puru. se pravi. s.te malinavastre kasmi. m"scid daridre. api pravi. s.te
La meg bruke et eksempel: Tenk dere at dere er samlet til gudstjeneste. Plutselig kommer det inn to personer. Den ene har vakre, kostbare klær og en ring av gull på fingeren. Den andre er en fattig person i skitne klær.
3 yuuya. m yadi ta. m bhraaji. s.nuparicchadavasaana. m jana. m niriik. sya vadeta bhavaan atrottamasthaana upavi"satviti ki nca ta. m daridra. m yadi vadeta tvam amusmin sthaane ti. s.tha yadvaatra mama paadapii. tha upavi"seti,
Straks tar dere hånd om den rike mannen og fører ham til den beste plassen i rommet. Til den fattige sier dere:”Du kan stå der borte”, eller”Sett deg her på gulvet ved siden av stolen min.”
4 tarhi mana. hsu vi"se. sya yuuya. m ki. m kutarkai. h kuvicaarakaa na bhavatha?
Har dere ikke da en feil innstilling når dere på denne måten vurderer personer etter ytre status?
5 he mama priyabhraatara. h, "s. r.nuta, sa. msaare ye daridraastaan ii"svaro vi"svaasena dhanina. h svapremakaaribhya"sca prati"srutasya raajyasyaadhikaari. na. h karttu. m ki. m na variitavaan? kintu daridro yu. smaabhiravaj naayate|
Lytt til det jeg sier, mine kjære søsken! Har ikke Gud innbudt dem som er fattige i verdens øyne til å være hans og få del i et rikt liv når de tror på Herren Jesus? De skal være Guds eget folk, på samme måte som Gud har lovet alle som elsker ham.
6 dhanavanta eva ki. m yu. smaan nopadravanti balaacca vicaaraasanaanaa. m samiipa. m na nayanti?
Hvorfor behandler dere da de fattige så dårlig? Er det ikke de rike som undertrykker dere og trekker dere for domstolene?
7 yu. smadupari parikiirttita. m parama. m naama ki. m taireva na nindyate?
Er det ikke de som håner Jesus, ham som dere tilhører?
8 ki nca tva. m svasamiipavaasini svaatmavat priiyasva, etacchaastriiyavacanaanusaarato yadi yuuya. m raajakiiyavyavasthaa. m paalayatha tarhi bhadra. m kurutha|
Gud vil at dere skal følge det viktigste budet i hele Moseloven, det som i Skriften sier:”Du skal elske dine medmennesker som deg selv.”
9 yadi ca mukhaapek. saa. m kurutha tarhi paapam aacaratha vyavasthayaa caaj naala"nghina iva duu. syadhve|
Dersom dere behandler menneskene forskjellig, da synder dere mot Gud. Dere er skyldige i å ha brutt loven.
10 yato ya. h ka"scit k. rtsnaa. m vyavasthaa. m paalayati sa yadyekasmin vidhau skhalati tarhi sarvve. saam aparaadhii bhavati|
I følge loven er de enten skyldige eller skyldfrie. Den som har forbrutt seg mot et eneste bud, er like skyldig som den som har forbrutt seg mot alle.
11 yato hetostva. m paradaaraan maa gaccheti ya. h kathitavaan sa eva narahatyaa. m maa kuryyaa ityapi kathitavaan tasmaat tva. m paradaaraan na gatvaa yadi narahatyaa. m karo. si tarhi vyavasthaala"nghii bhavasi|
Den Gud som sa:”Du skal ikke være utro i ekteskapet” har også sagt:”Du skal ikke drepe.” Dersom du dreper noen, er du skyldig ut fra lovens definisjon. Det gjelder like fullt om du ikke har vært utro i ekteskapet.
12 mukte rvyavasthaato ye. saa. m vicaare. na bhavitavya. m taad. r"saa lokaa iva yuuya. m kathaa. m kathayata karmma kuruta ca|
Hver gang dere sier eller gjør noe, skal dere handle som dem som en dag skal få evig liv på grunn av frihetens lov, det budskapet som gjør oss fri fra synden.
13 yo dayaa. m naacarati tasya vicaaro nirddayena kaari. syate, kintu dayaa vicaaram abhibhavi. syati|
Den som ikke viser medfølelse med andre, vil på dommens dag heller ikke få noe medfølelse av Gud. Den som derimot viser medfølelse, vil selv få medfølelse.
14 he mama bhraatara. h, mama pratyayo. astiiti ya. h kathayati tasya karmmaa. ni yadi na vidyanta tarhi tena ki. m phala. m? tena pratyayena ki. m tasya paritraa. na. m bhavitu. m "saknoti?
Kjære søsken, hva nytte er det i å si at vi tror på Gud, dersom vi ikke omsetter troen til praktisk handling? Kan en slik tro frelse noen?
15 ke. sucid bhraat. r.su bhaginii. su vaa vasanahiine. su praatyahikaahaarahiine. su ca satsu yu. smaaka. m ko. api tebhya. h "sariiraartha. m prayojaniiyaani dravyaa. ni na datvaa yadi taan vadet,
La meg bruke et eksempel: Dersom dere har noen fattige medlemmer i menigheten som verken har mat eller klær.
16 yuuya. m saku"sala. m gatvo. s.nagaatraa bhavata t. rpyata ceti tarhyetena ki. m phala. m?
Rekker det da med å si til dem:”Gud vil ta hånd om dere. Kle dere varmt og spis skikkelig mat?” Vil ordene fra dere hjelpe disse som er i nød? Må dere ikke også gi dem det de trenger?
17 tadvat pratyayo yadi karmmabhi ryukto na bhavet tarhyekaakitvaat m. rta evaaste|
Slik er det altså med troen. Dersom den ikke er blitt omsatt til praktisk handling, er den død, bare en masse tomme ord.
18 ki nca ka"scid ida. m vadi. syati tava pratyayo vidyate mama ca karmmaa. ni vidyante, tva. m karmmahiina. m svapratyaya. m maa. m dar"saya tarhyahamapi matkarmmabhya. h svapratyaya. m tvaa. m dar"sayi. syaami|
Nå vil kanskje noen protestere og si:”Tro er en ting, og gode gjerninger noe helt annet. Disse to forhold har ikke noe med hverandre å gjøre.” Da svarer jeg:”Hvordan kan du bevise at du tror, dersom du ikke omsetter troen til praktisk handling? Det er handlingene som viser hvilken substans troen har.”
19 eka ii"svaro. astiiti tva. m pratye. si| bhadra. m karo. si| bhuutaa api tat pratiyanti kampante ca|
Innbiller du deg at det rekker med å tro at det bare finnes den ene Gud? Dette vet til og med de onde åndene og skjelver av skrekk for ham.
20 kintu he nirbbodhamaanava, karmmahiina. h pratyayo m. rta evaastyetad avagantu. m kim icchasi?
Nei, vær ikke så dum. Du må innse at troen er uten mening i tilfelle du ikke omsetter den til praktisk handling.
21 asmaaka. m puurvvapuru. so ya ibraahiim svaputram ishaaka. m yaj navedyaam uts. r.s. tavaan sa ki. m karmmabhyo na sapu. nyiik. rta. h?
Tenk på vår stamfar Abraham, som var villig til å ofre sønnen sin Isak på alteret. Abraham var lydig mot Gud, og det var denne handlingen som gjorde at han ble akseptert av Gud.
22 pratyaye tasya karmma. naa. m sahakaari. ni jaate karmmabhi. h pratyaya. h siddho. abhavat tat ki. m pa"syasi?
Troen fikk Abraham til å handle i tråd med Guds vilje. Han beviste troen ved å omsette den til praktisk handling.
23 ittha nceda. m "saastriiyavacana. m saphalam abhavat, ibraahiim parame"svare vi"svasitavaan tacca tasya pu. nyaayaaga. nyata sa ce"svarasya mitra iti naama labdhavaan|
Gjennom dette ble det som står i Skriften oppfylt:”Abraham trodde på Gud. Derfor ble han regnet som skyldfri innfor ham.” Ja, Abraham ble til og med kalt Guds venn.
24 pa"syata maanava. h karmmabhya. h sapu. nyiikriyate na caikaakinaa pratyayena|
Dere ser altså at menneskene blir skyldfri innfor Gud på grunn av handlingene sine. Det rekker ikke bare med å tro.
25 tadvad yaa raahabnaamikaa vaaraa"nganaa caaraan anug. rhyaapare. na maarge. na visasarja saapi ki. m karmmabhyo na sapu. nyiik. rtaa?
Rahab, den prostituerte kvinnen i Jeriko, er et annet eksempel på dette. Hun tok imot de israelske utsendingene i huset sitt og slapp dem ut en annen vei. På grunn av denne handlingen ble hun akseptert av Gud.
26 ataevaatmahiino deho yathaa m. rto. asti tathaiva karmmahiina. h pratyayo. api m. rto. asti|
En tro som ikke blitt omsatt til praktisk handling, er altså død og tom, akkurat som en kropp er død dersom det ikke finnes noen pust i den.
