< لُوکَح 20 >

اَتھَیکَدا یِیشُ رْمَنِدَرے سُسَںوادَں پْرَچارَیَنْ لوکانُپَدِشَتِ، ایتَرْہِ پْرَدھانَیاجَکا اَدھْیاپَکاح پْرانْچَشْچَ تَنِّکَٹَماگَتْیَ پَپْرَچّھُح 1
En dag da Jesus underviste folket på tempelplassen og talte til dem om det glade budskapet fra Gud, kom øversteprestene, de skriftlærde og folkets ledere bort til ham.
کَیاجْنَیا تْوَں کَرْمّانْییتانِ کَروشِ؟ کو وا تْواماجْناپَیَتْ؟ تَدَسْمانْ وَدَ۔ 2
De forlangte å få vite hvilken rett han hadde til å gjøre alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham dette oppdraget.
سَ پْرَتْیُواچَ، تَرْہِ یُشْمانَپِ کَتھامیکاں پرِچّھامِ تَسْیوتَّرَں وَدَتَ۔ 3
”Det skal jeg snart si dere”, sa Jesus,”dersom bare dere først svarer meg på et annet spørsmål.
یوہَنو مَجَّنَمْ اِیشْوَرَسْیَ مانُشاناں واجْناتو جاتَں؟ 4
Hva mener dere om dette: Var døperen Johannes sin dåp fra Gud eller ikke?”
تَتَسْتے مِتھو وِوِچْیَ جَگَدُح، یَدِیشْوَرَسْیَ وَدامَسْتَرْہِ تَں کُتو نَ پْرَتْیَیتَ سَ اِتِ وَکْشْیَتِ۔ 5
De begynte straks å diskutere med hverandre og sa:”Dersom vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre hvorfor vi ikke trodde på ham.
یَدِ مَنُشْیَسْییتِ وَدامَسْتَرْہِ سَرْوّے لوکا اَسْمانْ پاشانَے رْہَنِشْیَنْتِ یَتو یوہَنْ بھَوِشْیَدْوادِیتِ سَرْوّے درِڈھَں جانَنْتِ۔ 6
Men om vi sier at Gud ikke hadde sendt ham, da kommer folket til å steine oss. De er jo helt overbevist om at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.”
اَتَایوَ تے پْرَتْیُوچُح کَسْیاجْنَیا جاتَمْ اِتِ وَکْتُں نَ شَکْنُمَح۔ 7
Derfor svarte de til slutt:”Vi vet ikke.”
تَدا یِیشُرَوَدَتْ تَرْہِ کَیاجْنَیا کَرْمّانْییتاتِ کَرومِیتِ چَ یُشْمانْ نَ وَکْشْیامِ۔ 8
Da sa Jesus:”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”
اَتھَ لوکاناں ساکْشاتْ سَ اِماں درِشْٹانْتَکَتھاں وَکْتُماریبھے، کَشْچِدْ دْراکْشاکْشیتْرَں کرِتْوا تَتْ کْشیتْرَں کرِشِیوَلاناں ہَسْتیشُ سَمَرْپْیَ بَہُکالارْتھَں دُورَدیشَں جَگامَ۔ 9
Jesus vendte seg til folket og fortalte et bilde for dem. Han sa:”En mann plantet en vingård og forpaktet den ut til noen som dyrket druer mens han selv reiste til utlandet og var borte i mange år.
اَتھَ پھَلَکالے پھَلانِ گْرَہِیتُ کرِشِیوَلاناں سَمِیپے داسَں پْراہِنوتْ کِنْتُ کرِشِیوَلاسْتَں پْرَہرِتْیَ رِکْتَہَسْتَں وِسَسَرْجُح۔ 10
Da tiden for å høste var inne, sendte han en av tjenerne sine til forpakterne for å hente den delen av avlingen som var hans. Men de overfalt tjeneren og sendte ham tomhendt tilbake.
تَتَح سودھِپَتِح پُنَرَنْیَں داسَں پْریشَیاماسَ، تے تَمَپِ پْرَہرِتْیَ کُوْیَوَہرِتْیَ رِکْتَہَسْتَں وِسَسرِجُح۔ 11
Eieren sendte da en annen tjener, det samme gjentok seg med ham. Han ble mishandlet, forulempet og ble sendt bort uten å ha fått noe.
تَتَح سَ ترِتِییَوارَمْ اَنْیَں پْراہِنوتْ تے تَمَپِ کْشَتانْگَں کرِتْوا بَہِ رْنِچِکْشِپُح۔ 12
Også en tredje tjener ble sendt, men også ham skamslo de og jaget bort.
تَدا کْشیتْرَپَتِ رْوِچارَیاماسَ، مَمیدانِیں کِں کَرْتَّوْیَں؟ مَمَ پْرِیے پُتْرے پْرَہِتے تے تَمَوَشْیَں درِشْٹْوا سَمادَرِشْیَنْتے۔ 13
’Hva skal jeg gjøre?’ sa eieren.’Jo, nå vet jeg det! Jeg sender min egen elskede sønn. Han må de vel ha respekt for.’
کِنْتُ کرِشِیوَلاسْتَں نِرِیکْشْیَ پَرَسْپَرَں وِوِچْیَ پْروچُح، اَیَمُتَّرادھِکارِی آگَچّھَتَینَں ہَنْمَسْتَتودھِکاروسْماکَں بھَوِشْیَتِ۔ 14
Men da forpakterne fikk se sønnen, sa de til hverandre:’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og legger selv beslag på den!’
تَتَسْتے تَں کْشیتْرادْ بَہِ رْنِپاتْیَ جَگھْنُسْتَسْماتْ سَ کْشیتْرَپَتِسْتانْ پْرَتِ کِں کَرِشْیَتِ؟ 15
De dro sønnen ut av vingården og drepte ham.””Hva tror dere eieren gjør med disse forpakterne?” spurte Jesus.
سَ آگَتْیَ تانْ کرِشِیوَلانْ ہَتْوا پَریشاں ہَسْتیشُ تَتْکْشیتْرَں سَمَرْپَیِشْیَتِ؛ اِتِ کَتھاں شْرُتْوا تے وَدَنْ ایتادرِشِی گھَٹَنا نَ بھَوَتُ۔ 16
”Jo, han vil selv komme dit, og da henretter han de kriminelle bøllene og gir vingården til andre.” Da folket hørte dette, protesterte de høylytt:”Nei! Det kommer aldri til å skje!”
کِنْتُ یِیشُسْتانَوَلوکْیَ جَگادَ، تَرْہِ، سْتھَپَتَیَح کَرِشْیَنْتِ گْراوانَں یَنْتُ تُچّھَکَں۔ پْرَدھانَپْرَسْتَرَح کونے سَ ایوَ ہِ بھَوِشْیَتِ۔ ایتَسْیَ شاسْتْرِییَوَچَنَسْیَ کِں تاتْپَرْیَّں؟ 17
Men Jesus møtte blikket deres og sa:”Hva betyr det som står i Skriften:’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene, den har blitt til selve hjørnesteinen.’
اَپَرَں تَتْپاشانوپَرِ یَح پَتِشْیَتِ سَ بھَںکْشْیَتے کِنْتُ یَسْیوپَرِ سَ پاشانَح پَتِشْیَتِ سَ تینَ دھُولِوَچْ چُورْنِیبھَوِشْیَتِ۔ 18
Den som snubler på denne steinen, blir skadet, og den som denne steinen faller på, blir fullstendig knust.”
سوسْماکَں وِرُدّھَں درِشْٹانْتَمِمَں کَتھِتَوانْ اِتِ جْناتْوا پْرَدھانَیاجَکا اَدھْیاپَکاشْچَ تَدَیوَ تَں دھَرْتُں وَوانْچھُح کِنْتُ لوکیبھْیو بِبھْیُح۔ 19
Øversteprestene og de skriftlærde ville arrestere Jesus direkte, etter som de forsto at det var dem han siktet til i sin fortelling, men de var redde for folket.
اَتَایوَ تَں پْرَتِ سَتَرْکاح سَنْتَح کَتھَں تَدْواکْیَدوشَں دھرِتْوا تَں دیشادھِپَسْیَ سادھُویشَدھارِنَشْچَرانْ تَسْیَ سَمِیپے پْریشَیاماسُح۔ 20
Mens myndighetene holdt Jesus under oppsikt og ventet på sin anledning, sendte de noen menn som skulle late som om de var nøye med å følge Guds vilje, men i virkeligheten var de ute etter å ta Jesus for noe de kunne arrestere ham for. De ville etterpå overgi ham til de romerske myndighetene.
تَدا تے تَں پَپْرَچّھُح، ہے اُپَدیشَکَ بھَوانْ یَتھارْتھَں کَتھَیَنْ اُپَدِشَتِ، کَمَپْیَنَپیکْشْیَ سَتْیَتْوینَیشْوَرَں مارْگَمُپَدِشَتِ، وَیَمیتَجّانِیمَح۔ 21
”Mester”, sa de til ham.”Vi vet hvor ærlig du er når du underviser. Du gir ikke etter for det andre mener og tenker, men sier rett ut det som er Guds vilje.
کَیسَرَراجایَ کَروسْمابھِ رْدییو نَ وا؟ 22
Fortell oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren?”
سَ تیشاں وَنْچَنَں جْناتْواوَدَتْ کُتو ماں پَرِیکْشَدھْوے؟ ماں مُدْرامیکَں دَرْشَیَتَ۔ 23
Jesus gjennomskuet den listige falskheten deres og sa:
اِہَ لِکھِتا مُورْتِرِیَں نامَ چَ کَسْیَ؟ تےوَدَنْ کَیسَرَسْیَ۔ 24
”Vis meg en romersk mynt. Hvem sitt bilde er det på den, og hvem sin signatur står under?””Keiseren”, svarte de.
تَدا سَ اُواچَ، تَرْہِ کَیسَرَسْیَ دْرَوْیَں کَیسَرایَ دَتَّ؛ اِیشْوَرَسْیَ تُ دْرَوْیَمِیشْوَرایَ دَتَّ۔ 25
”Da så”, sa han,”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”
تَسْمالّوکاناں ساکْشاتْ تَتْکَتھایاح کَمَپِ دوشَں دھَرْتُمَپْراپْیَ تے تَسْیوتَّرادْ آشْچَرْیَّں مَنْیَمانا مَونِنَسْتَسْتھُح۔ 26
De klarte altså ikke å sette ham fast for noe av det han sa mens folket hørte på. Tvert imot var de så overrasket over svarene hans, at de ble helt tause.
اَپَرَنْچَ شْمَشانادُتّھانانَنْگِیکارِناں سِدُوکِناں کِیَنْتو جَنا آگَتْیَ تَں پَپْرَچّھُح، 27
Noen saddukeere oppsøkte ham. Det er de som påstår at de døde ikke skal stå opp igjen, og derfor spurte de:
ہے اُپَدیشَکَ شاسْتْرے مُوسا اَسْمانْ پْرَتِیتِ لِلیکھَ یَسْیَ بھْراتا بھارْیّایاں سَتْیاں نِحسَنْتانو مْرِیَتے سَ تَجّایاں وِوَہْیَ تَدْوَںشَمْ اُتْپادَیِشْیَتِ۔ 28
”Mester, i Moseloven står det at om en mann dør barnløs, da skal broren hans gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan gi ham etterkommere.
تَتھاچَ کیچِتْ سَپْتَ بھْراتَرَ آسَنْ تیشاں جْییشْٹھو بھْراتا وِوَہْیَ نِرَپَتْیَح پْرانانْ جَہَو۔ 29
Nå var det en familie med sju brødre. Den eldste giftet seg og døde barnløs.
اَتھَ دْوِتِییَسْتَسْیَ جایاں وِوَہْیَ نِرَپَتْیَح سَنْ مَمارَ۔ ترِتِییَشْچَ تامیوَ وْیُواہَ؛ 30
Da giftet bror nummer to seg med enken, men heller ikke han fikk noen barn.
اِتّھَں سَپْتَ بھْراتَرَسْتامیوَ وِوَہْیَ نِرَپَتْیاح سَنْتو مَمْرُح۔ 31
På samme måten gikk det med den tredje, og så fortsatte det til alle sju hadde vært gift med henne og var døde uten å etterlate seg noen barn.
شیشے سا سْتْرِی چَ مَمارَ۔ 32
Til slutt døde også kvinnen.
اَتَایوَ شْمَشانادُتّھانَکالے تیشاں سَپْتَجَناناں کَسْیَ سا بھارْیّا بھَوِشْیَتِ؟ یَتَح سا تیشاں سَپْتانامیوَ بھارْیّاسِیتْ۔ 33
Hva skal skje med henne når de døde står opp igjen? Hvem sin kone blir hun da? Alle sju har jo vært gift med henne!”
تَدا یِیشُح پْرَتْیُواچَ، ایتَسْیَ جَگَتو لوکا وِوَہَنْتِ واگْدَتّاشْچَ بھَوَنْتِ (aiōn g165) 34
Jesus svarte saddukeerne:”Det er bare her på jorden at menn og kvinner gifter seg. (aiōn g165)
کِنْتُ یے تَجَّگَتْپْراپْتِیوگْیَتْوینَ گَنِتاں بھَوِشْیَنْتِ شْمَشاناچّوتّھاسْیَنْتِ تے نَ وِوَہَنْتِ واگْدَتّاشْچَ نَ بھَوَنْتِ، (aiōn g165) 35
De som er verdige til å være med i den kommende verden, etter at de har stått opp fra de døde, kommer ikke til å gifte seg. (aiōn g165)
تے پُنَ رْنَ مْرِیَنْتے کِنْتُ شْمَشانادُتّھاپِتاح سَنْتَ اِیشْوَرَسْیَ سَنْتاناح سْوَرْگِییَدُوتاناں سَدرِشاشْچَ بھَوَنْتِ۔ 36
De skal heller ikke dø, men blir som englene. De er Guds barn, for de har stått opp fra de døde til et nytt liv.
اَدھِکَنْتُ مُوساح سْتَمْبوپاکھْیانے پَرَمیشْوَرَ اِیبْراہِیمَ اِیشْوَرَ اِسْہاکَ اِیشْوَرو یاکُوبَشْچیشْوَرَ اِتْیُکْتْوا مرِتاناں شْمَشانادْ اُتّھانَسْیَ پْرَمانَں لِلیکھَ۔ 37
At de døde står opp beviser Moses når han forteller om hvordan Gud viste seg for ham i den brennende tornebusken. Han kaller Gud for Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.
اَتَایوَ یَ اِیشْوَرَح سَ مرِتاناں پْرَبھُ رْنَ کِنْتُ جِیوَتامیوَ پْرَبھُح، تَنِّکَٹے سَرْوّے جِیوَنْتَح سَنْتِ۔ 38
Gud er altså ikke en gud for døde, men for levende. Alle mennesker er levende for ham.”
اِتِ شْرُتْوا کِیَنْتودھْیاپَکا اُوچُح، ہے اُپَدیشَکَ بھَوانْ بھَدْرَں پْرَتْیُکْتَوانْ۔ 39
”Det var bra svart, Mester”, sa noen av de skriftlærde som sto der.
اِتَح پَرَں تَں کِمَپِ پْرَشْٹَں تیشاں پْرَگَلْبھَتا نابھُوتْ۔ 40
Og nå våget ingen å stille flere spørsmål til ham.
پَشْچاتْ سَ تانْ اُواچَ، یَح کھْرِیشْٹَح سَ دایُودَح سَنْتانَ ایتاں کَتھاں لوکاح کَتھَں کَتھَیَنْتِ؟ 41
Jesus spurte:”Hvordan kan dere påstå at Messias, den lovede kongen, er etterkommer av kong David?
یَتَح مَمَ پْرَبھُمِدَں واکْیَمَوَدَتْ پَرَمیشْوَرَح۔ تَوَ شَتْرُونَہَں یاوَتْ پادَپِیٹھَں کَرومِ نَ۔ تاوَتْ کالَں مَدِییے تْوَں دَکْشَپارْشْوَ اُپاوِشَ۔ 42
David selv skrev jo i Salmenes bok:’Gud sa til min Herre: Kom og sitt på min høyre side for å regjere,
اِتِ کَتھاں دایُودْ سْوَیَں گِیتَگْرَنْتھےوَدَتْ۔ 43
til jeg har lagt dine fiender som en skammel under føttene dine.’
اَتَایوَ یَدِ دایُودْ تَں پْرَبھُں وَدَتِ، تَرْہِ سَ کَتھَں تَسْیَ سَنْتانو بھَوَتِ؟ 44
Mener dere virkelig at David ville kalle en av sine etterkommere for Herre?”
پَشْچادْ یِیشُح سَرْوَّجَناناں کَرْنَگوچَرے شِشْیانُواچَ، 45
Mens folket lyttet, vendte Jesus seg mot disiplene og sa:
یےدھْیاپَکا دِیرْگھَپَرِچّھَدَں پَرِدھایَ بھْرَمَنْتِ، ہَٹّاپَنَیو رْنَمَسْکارے بھَجَنَگیہَسْیَ پْروچّاسَنے بھوجَنَگرِہَسْیَ پْرَدھانَسْتھانے چَ پْرِییَنْتی 46
”Ta dere i vare for de skriftlærde, som elsker å gå omkring i lange kapper og gjerne vil bli hilst med respekt på torget. Ved gudstjenestene tar de plassene på fremste rekke, og de elsker å sitte på hedersplassene under festene.
وِدھَواناں سَرْوَّسْوَں گْرَسِتْوا چھَلینَ دِیرْگھَکالَں پْرارْتھَیَنْتے چَ تیشُ ساوَدھانا بھَوَتَ، تیشامُگْرَدَنْڈو بھَوِشْیَتِ۔ 47
I sin griskhet bedrar de hjelpeløse enker og tar alt de eier, mens de later som om de lever etter Guds vilje ved å be lange bønner når andre kan høre på. Derfor kommer Gud til å straffe dem desto hardere.”

< لُوکَح 20 >