philomonaH 1
1 khrIShTasya yIsho rbandidAsaH paulastIthiyanAmA bhrAtA cha priyaM sahakAriNaM philImonaM
Paulus, Kristi Jesu fange, og broderen Timoteus til Filemon, vår kjære ven og medarbeidar,
2 priyAm AppiyAM sahasenAm ArkhippaM philImonasya gR^ihe sthitAM samiti ncha prati patraM likhataH|
og til Apfia, vår syster, og til Arkippus, vår medstridsmann, og til kyrkjelyden i ditt hus:
3 asmAkaM tAta IshvaraH prabhu ryIshukhrIShTashcha yuShmAn prati shAntim anugraha ncha kriyAstAM|
Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Fader, og Herren Jesus Kristus!
4 prabhuM yIshuM prati sarvvAn pavitralokAn prati cha tava premavishvAsayo rvR^ittAntaM nishamyAhaM
Eg takkar alltid min Gud, når eg kjem deg i hug i bønerne mine,
5 prArthanAsamaye tava nAmochchArayan nirantaraM mameshvaraM dhanyaM vadAmi|
då eg høyrer um din kjærleik og den tru som du hev til Herren Jesus og til alle dei heilage,
6 asmAsu yadyat saujanyaM vidyate tat sarvvaM khrIShTaM yIshuM yat prati bhavatIti j nAnAya tava vishvAsamUlikA dAnashIlatA yat saphalA bhavet tadaham ichChAmi|
at deira samfund med deg i trui må verta verksamt for Kristus i kjennskapen til alt det gode som er i dykk.
7 he bhrAtaH, tvayA pavitralokAnAM prANa ApyAyitA abhavan etasmAt tava premnAsmAkaM mahAn AnandaH sAntvanA cha jAtaH|
For eg fekk stor gleda og trøyst ved din kjærleik, av di dei heilage er hugga i hjarta ved deg, bror!
8 tvayA yat karttavyaM tat tvAm Aj nApayituM yadyapyahaM khrIShTenAtIvotsuko bhaveyaM tathApi vR^iddha
Difor, endå eg hev stort frimod i Kristus til å påleggja deg det som sømelegt er,
9 idAnIM yIshukhrIShTasya bandidAsashchaivambhUto yaH paulaH so. ahaM tvAM vinetuM varaM manye|
so bed eg då heller for kjærleiken skuld. Slik som eg er, den gamle Paulus, men no og Kristi Jesu fange,
10 ataH shR^i Nkhalabaddho. ahaM yamajanayaM taM madIyatanayam onIShimam adhi tvAM vinaye|
bed eg deg for son min, som eg hev avla i mine lekkjor, Onesimus,
11 sa pUrvvaM tavAnupakAraka AsIt kintvidAnIM tava mama chopakArI bhavati|
som fyrr var unyttug for deg, men no er nyttug for deg og for meg, han som eg sender attende til deg.
12 tamevAhaM tava samIpaM preShayAmi, ato madIyaprANasvarUpaH sa tvayAnugR^ihyatAM|
Tak du imot honom, det er mitt eiga hjarta!
13 susaMvAdasya kR^ite shR^i Nkhalabaddho. ahaM parichArakamiva taM svasannidhau varttayitum aichChaM|
Eg hadde hug til å få hava honom hjå meg, so han i din stad kunde tena meg i mine lekkjor for evangeliet,
14 kintu tava saujanyaM yad balena na bhUtvA svechChAyAH phalaM bhavet tadarthaM tava sammatiM vinA kimapi karttavyaM nAmanye|
men utan ditt samtykkje vilde eg ingen ting gjera, so din godleik ikkje skulde vera liksom av tvang, men av fri vilje.
15 ko jAnAti kShaNakAlArthaM tvattastasya vichChedo. abhavad etasyAyam abhiprAyo yat tvam anantakAlArthaM taM lapsyase (aiōnios g166)
For kann henda han difor vart skild frå deg for ei stund, at du kunde få honom att til æveleg eiga, (aiōnios g166)
16 puna rdAsamiva lapsyase tannahi kintu dAsAt shreShThaM mama priyaM tava cha shArIrikasambandhAt prabhusambandhAchcha tato. adhikaM priyaM bhrAtaramiva|
ikkje lenger som træl, men meir enn ein træl, som ein kjær bror, serleg for meg, men kor mykje meir for deg, både i kjøtet og i Herren!
17 ato heto ryadi mAM sahabhAginaM jAnAsi tarhi mAmiva tamanugR^ihANa|
So sant du då held meg for din medbror, so tak imot honom som meg sjølv!
18 tena yadi tava kimapyaparAddhaM tubhyaM kimapi dhAryyate vA tarhi tat mameti viditvA gaNaya|
Og hev han gjort deg nokon urett, eller er han deg noko skuldig, so før det på mi rekning.
19 ahaM tat parishotsyAmi, etat paulo. ahaM svahastena likhAmi, yatastvaM svaprANAn api mahyaM dhArayasi tad vaktuM nechChAmi|
Eg, Paulus, skriv med mi eigi hand: Eg skal betala det - at eg ikkje skal segja deg, at du skyldar meg endå deg sjølv.
20 bho bhrAtaH, prabhoH kR^ite mama vA nChAM pUraya khrIShTasya kR^ite mama prANAn ApyAyaya|
Ja, bror, lat meg då hava gagn av deg i Herren, hugga mitt hjarta i Kristus!
21 tavAj nAgrAhitve vishvasya mayA etat likhyate mayA yaduchyate tato. adhikaM tvayA kAriShyata iti jAnAmi|
I tiltru til din lydnad skriv eg dette til deg, eg er viss på at du vil gjera endå meir enn eg segjer.
22 tatkaraNasamaye madarthamapi vAsagR^ihaM tvayA sajjIkriyatAM yato yuShmAkaM prArthanAnAM phalarUpo vara ivAhaM yuShmabhyaM dAyiShye mameti pratyAshA jAyate|
Stell so og til herbyrge åt meg; for eg vonar at eg ved dykkar bøner skal verta dykk gjeven.
23 khrIShTasya yIshAH kR^ite mayA saha bandiripAphrA
Epafras, min medfange i Kristus Jesus, helsar deg;
24 mama sahakAriNo mArka AriShTArkho dImA lUkashcha tvAM namaskAraM vedayanti|
like eins Markus, Aristarkus, Demas, Lukas, mine medarbeidarar.
25 asmAkaM prabho ryIshukhrIShTasyAnugraho yuShmAkam AtmanA saha bhUyAt| Amen|
Vår Herre Jesu Kristi nåde vere med dykkar ånd!
