yohanaḥ 9
1 tataḥ paraṁ yīśurgacchan mārgamadhye janmāndhaṁ naram apaśyat|
Mens Jesus gikk langs veien, fikk han se en mann som var født blind.
2 tataḥ śiṣyāstam apṛcchan he guro naroyaṁ svapāpena vā svapitrāḥ pāpenāndho'jāyata?
Disiplene spurte:”Mester, hvorfor ble denne mannen født blind? Kommer det av at han selv har syndet, eller av at hans foreldre har syndet?”
3 tataḥ sa pratyuditavān etasya vāsya pitroḥ pāpād etādṛśobhūda iti nahi kintvanena yatheśvarasya karmma prakāśyate taddhetoreva|
Jesus svarte dem:”Han er slett ikke straffet på grunn av syndene sine. Men etter som han er født blind, kan Gud helbrede ham og vise sin kraft,
4 dine tiṣṭhati matprerayituḥ karmma mayā karttavyaṁ yadā kimapi karmma na kriyate tādṛśī niśāgacchati|
Derfor må vi skynde oss å gjøre det oppdraget vi har fått fra han som har sendt meg. Snart blir det natt, og da kan ingen arbeide.
5 ahaṁ yāvatkālaṁ jagati tiṣṭhāmi tāvatkālaṁ jagato jyotiḥsvarūposmi|
Men så lenge jeg er hos menneskene, er jeg lyset deres.”
6 ityukttā bhūmau niṣṭhīvaṁ nikṣipya tena paṅkaṁ kṛtavān
Jesus spyttet på jorden og gjorde en deig av leire som han strøk på øynene til den blinde mannen.
7 paścāt tatpaṅkena tasyāndhasya netre pralipya tamityādiśat gatvā śilohe 'rthāt preritanāmni sarasi snāhi| tatondho gatvā tatrāsnāt tataḥ prannacakṣu rbhūtvā vyāghuṭyāgāt|
Jesus sa til mannen:”Gå og vask deg i Siloadammen”. Siloa betyr sendt ut. Han gikk da av sted og vasket seg. Da han kom tilbake, kunne han se.
8 aparañca samīpavāsino lokā ye ca taṁ pūrvvamandham apaśyan te bakttum ārabhanta yondhaloko vartmanyupaviśyābhikṣata sa evāyaṁ janaḥ kiṁ na bhavati?
Naboene hans og andre som bare hadde sett han som tigger, spurte hverandre:”Var det ikke han som før satt og tigget?”
9 kecidavadan sa eva kecidavocan tādṛśo bhavati kintu sa svayamabravīt sa evāhaṁ bhavāmi|
”Jo, det er det”, sa noen, mens andre sa:”Nei, det er ikke ham. Han er bare lik ham.” Tiggeren sa:”Visst er det jeg.”
10 ataeva te 'pṛcchan tvaṁ kathaṁ dṛṣṭiṁ pāptavān?
Da spurte de ham:”Hva har skjedd? Hvordan kan det ha seg at du ser?”
11 tataḥ sovadad yīśanāmaka eko jano mama nayane paṅkena pralipya ityājñāpayat śilohakāsāraṁ gatvā tatra snāhi| tatastatra gatvā mayi snāte dṛṣṭimahaṁ labdhavān|
Mannen svarte:”Han som heter Jesus, gjorde en deig av leire og strøk den på øynene mine. Etterpå sa han at jeg skulle gå til Siloadammen og vaske meg. Da jeg hadde gjort det, kunne jeg se!”
12 tadā te 'vadan sa pumān kutra? tenokttaṁ nāhaṁ jānāmi|
De spurte ham:”Hvor er Jesus nå?””Det vet jeg ikke,” svarte mannen.
13 aparaṁ tasmin pūrvvāndhe jane phirūśināṁ nikaṭam ānīte sati phirūśinopi tamapṛcchan kathaṁ dṛṣṭiṁ prāptosi?
Da tok folket med seg mannen som hadde vært blind, til fariseerne.
14 tataḥ sa kathitavān sa paṅkena mama netre 'limpat paścād snātvā dṛṣṭimalabhe|
Etter som det var på en hviledag Jesus hadde laget deigen og gitt mannen synet, vakte det diskusjon. Da fariseerne spurte hvordan det kunne ha seg at han hadde fått synet,
15 kintu yīśu rviśrāmavāre karddamaṁ kṛtvā tasya nayane prasanne'karod itikāraṇāt katipayaphirūśino'vadan
fortalte han historien enn gang til:”Han strøk en deig av leire på øynene mine, og da jeg vasket meg, kunne jeg se.”
16 sa pumān īśvarānna yataḥ sa viśrāmavāraṁ na manyate| tatonye kecit pratyavadan pāpī pumān kim etādṛśam āścaryyaṁ karmma karttuṁ śaknoti?
Noen av fariseerne sa:”Denne mannen kan ikke være sendt av Gud etter som han arbeider på hviledagen.” Andre sa:”En synder kan vel ikke gjøre slike mirakler?” Så begynte de å diskutere med hverandre.
17 itthaṁ teṣāṁ parasparaṁ bhinnavākyatvam abhavat| paścāt te punarapi taṁ pūrvvāndhaṁ mānuṣam aprākṣuḥ yo janastava cakṣuṣī prasanne kṛtavān tasmin tvaṁ kiṁ vadasi? sa ukttavān sa bhaviśadvādī|
Etter en tid vendte fariseerne seg til mannen som hadde vært blind, og spurte:”Hva sier du selv om ham? Det var jo du som fikk synet ditt.” Mannen svarte:”Han må være en profet.”
18 sa dṛṣṭim āptavān iti yihūdīyāstasya dṛṣṭiṁ prāptasya janasya pitro rmukhād aśrutvā na pratyayan|
Mange religiøse ledere tvilte på at mannen som var blitt helbredet, hadde vært blind i det hele tatt. De sendte bud på foreldrene hans
19 ataeva te tāvapṛcchan yuvayo ryaṁ putraṁ janmāndhaṁ vadathaḥ sa kimayaṁ? tarhīdānīṁ kathaṁ draṣṭuṁ śaknoti?
og spurte:”Er dette sønnen deres? Ble han født blind? Dersom det er sant, hvordan kan det da ha seg at han nå ser?”
20 tatastasya pitarau pratyavocatām ayam āvayoḥ putra ā janerandhaśca tadapyāvāṁ jānīvaḥ
Foreldrene svarte:”Det er sønnen vår, og vi vet at han ble født blind.
21 kintvadhunā kathaṁ dṛṣṭiṁ prāptavān tadāvāṁ n jānīvaḥ kosya cakṣuṣī prasanne kṛtavān tadapi na jānīva eṣa vayaḥprāpta enaṁ pṛcchata svakathāṁ svayaṁ vakṣyati|
Men hvordan han nå kan se, det vet vi ikke, og heller ikke vet vi hvem som har helbredet ham. Spør ham selv. Han er gammel nok til å svare på spørsmålene dere måtte ha.”
22 yihūdīyānāṁ bhayāt tasya pitarau vākyamidam avadatāṁ yataḥ kopi manuṣyo yadi yīśum abhiṣiktaṁ vadati tarhi sa bhajanagṛhād dūrīkāriṣyate yihūdīyā iti mantraṇām akurvvan
Dette sa de fordi de fryktet de religiøse lederne. De hadde allerede bestemt at den som bekjente Jesus som Messias, den lovede kongen, skulle bli ekskludert fra Den jødiske menigheten.
23 atastasya pitarau vyāharatām eṣa vayaḥprāpta enaṁ pṛcchata|
24 tadā te punaśca taṁ pūrvvāndham āhūya vyāharan īśvarasya guṇān vada eṣa manuṣyaḥ pāpīti vayaṁ jānīmaḥ|
For andre gangen kalte fariseerne til seg mannen som hadde vært blind, og sa til ham:”Lov innfor Gud at du sier oss sannheten. Vi vet at denne Jesus er en synder.”
25 tadā sa ukttavān sa pāpī na veti nāhaṁ jāne pūrvāmandha āsamaham adhunā paśyāmīti mātraṁ jānāmi|
Han svarte:”Om han er en synder eller ikke, det vet ikke jeg. Det eneste jeg vet er at jeg som før var blind nå kan se.”
26 te punarapṛcchan sa tvāṁ prati kimakarot? kathaṁ netre prasanne 'karot?
De spurte ham enda en gang:”Hva gjorde han med deg? Hvordan gikk han fram da du fikk synet ditt?”
27 tataḥ sovādīd ekakṛtvokathayaṁ yūyaṁ na śṛṇutha tarhi kutaḥ punaḥ śrotum icchatha? yūyamapi kiṁ tasya śiṣyā bhavitum icchatha?
Mannen svarte:”Det har jeg jo allerede fortalt. Hvorfor hører dere ikke etter? Vil dere også bli disiplene hans etter som dere ønsker å høre historien en gang til?”
28 tadā te taṁ tiraskṛtya vyāharan tvaṁ tasya śiṣyo vayaṁ mūsāḥ śiṣyāḥ|
Da forbannet de ham og sa:”Det er du som er disippelen hans. Vi er disiplene til Moses.
29 mūsāvaktreṇeśvaro jagāda tajjānīmaḥ kintveṣa kutratyaloka iti na jānīmaḥ|
Vi vet at Gud har talt til Moses, men hvor i all verden denne fyren kommer fra, det vet ikke vi.”
30 sovadad eṣa mama locane prasanne 'karot tathāpi kutratyaloka iti yūyaṁ na jānītha etad āścaryyaṁ bhavati|
”Dette er underlig”, svarte mannen.”Han ga meg synet mitt, og enda vet ikke dere hvor han kommer fra.
31 īśvaraḥ pāpināṁ kathāṁ na śṛṇoti kintu yo janastasmin bhaktiṁ kṛtvā tadiṣṭakriyāṁ karoti tasyaiva kathāṁ śṛṇoti etad vayaṁ jānīmaḥ|
Men at Gud ikke hører på syndere, det vet vi. Han hører på dem som tilber ham og gjør hans vilje.
32 kopi manuṣyo janmāndhāya cakṣuṣī adadāt jagadārambhād etādṛśīṁ kathāṁ kopi kadāpi nāśṛṇot| (aiōn g165)
Aldri før har vi hørt snakk om noen som har helbredet en som var født blind. (aiōn g165)
33 asmād eṣa manuṣyo yadīśvarānnājāyata tarhi kiñcidapīdṛśaṁ karmma karttuṁ nāśaknot|
Om denne mannen ikke var sendt av Gud, da ville han ikke kunne gjøre noe slikt.”
34 te vyāharan tvaṁ pāpād ajāyathāḥ kimasmān tvaṁ śikṣayasi? paścātte taṁ bahirakurvvan|
”Du er en synder tvers igjennom!”, ropte de.”I tillegg forsøker du å undervise oss.” Så ekskluderte de mannen fra menigheten.
35 tadanantaraṁ yihūdīyaiḥ sa bahirakriyata yīśuriti vārttāṁ śrutvā taṁ sākṣāt prāpya pṛṣṭavān īśvarasya putre tvaṁ viśvasiṣi?
Jesus fikk snart høre at de hadde ekskludert mannen fra Den jødiske menigheten. Da han møtte mannen igjen, spurte han:”Tror du på Menneskesønnen som Gud skulle sende?”
36 tadā sa pratyavocat he prabho sa ko yat tasminnahaṁ viśvasimi?
Mannen svarte:”Herre, si meg hvem han er, slik at jeg kan tro på ham.”
37 tato yīśuḥ kathitavān tvaṁ taṁ dṛṣṭavān tvayā sākaṁ yaḥ kathaṁ kathayati saeva saḥ|
Jesus sa:”Du har sett ham. Det er han som snakker med deg.”
38 tadā he prabho viśvasimītyuktvā sa taṁ praṇāmat|
Da falt mannen ned foran Jesus og sa:”Jeg tror, Herre.”
39 paścād yīśuḥ kathitavān nayanahīnā nayanāni prāpnuvanti nayanavantaścāndhā bhavantītyabhiprāyeṇa jagadāham āgaccham|
Jesus sa:”Jeg har kommet til verden for å avsløre syndene hos menneskene. De som innser at de er blinde, skal begynne å se, men de som mener om seg selv at de kan se, de skal bli avslørt som blinde.”
40 etat śrutvā nikaṭasthāḥ katipayāḥ phirūśino vyāharan vayamapi kimandhāḥ?
Noen fariseere som sto der, spurte da:”Mener du at vi skulle være blinde?”
41 tadā yīśuravādīd yadyandhā abhavata tarhi pāpāni nātiṣṭhan kintu paśyāmīti vākyavadanād yuṣmākaṁ pāpāni tiṣṭhanti|
Jesus svarte:”Om dere var blinde, ville dere være uten synd. Men dere påstår nå at dere kan se, og derfor er og blir dere skyldige.”
