yākūbaḥ 5
1 he dhanavantaḥ, yūyam idānīṁ śṛṇuta yuṣmābhirāgamiṣyatkleśahetoḥ krandyatāṁ vilapyatāñca|
Jeg vil også advare alle som er rike: Gråt og jamre dere over den ulykken som vil ramme dere.
2 yuṣmākaṁ draviṇaṁ jīrṇaṁ kīṭabhuktāḥ sucelakāḥ|
Rikdommen vil miste sin verdi, og de fine klærne vil bli forandret til filler.
3 kanakaṁ rajatañcāpi vikṛtiṁ pragamiṣyati, tatkalaṅkaśca yuṣmākaṁ pāpaṁ pramāṇayiṣyati, hutāśavacca yuṣmākaṁ piśitaṁ khādayiṣyati| ittham antimaghasreṣu yuṣmābhiḥ sañcitaṁ dhanaṁ|
Ja, gullet og sølvet vil bli ødelagt som av rust. De blir et forvarsel om det som vil ramme dere selv. Dere vil bli brent opp som av ild, etter som dere samlet på rikdom i denne verdens siste tid.
4 paśyata yaiḥ kṛṣīvalai ryuṣmākaṁ śasyāni chinnāni tebhyo yuṣmābhi ryad vetanaṁ chinnaṁ tad uccai rdhvaniṁ karoti teṣāṁ śasyacchedakānām ārttarāvaḥ senāpateḥ parameśvarasya karṇakuharaṁ praviṣṭaḥ|
Dere lot andre arbeide for dere, slik at dere kunne bli rike, men ga dem ingen lønn. Nå har ropene deres om rettferdighet nådd Herren Gud, han som har all makt.
5 yūyaṁ pṛthivyāṁ sukhabhogaṁ kāmukatāñcāritavantaḥ, mahābhojasya dina iva nijāntaḥkaraṇāni paritarpitavantaśca|
Dere har levd i luksus og overflod her på jorden. Dere er klare for Guds straff, akkurat som dyr som har spist seg feite før de skal bli slaktet.
6 aparañca yuṣmābhi rdhārmmikasya daṇḍājñā hatyā cākāri tathāpi sa yuṣmān na pratiruddhavān|
Dere har dømt og drept uskyldige mennesker som ikke gjorde motstand mot dere.
7 he bhrātaraḥ, yūyaṁ prabhorāgamanaṁ yāvad dhairyyamālambadhvaṁ| paśyata kṛṣivalo bhūme rbahumūlyaṁ phalaṁ pratīkṣamāṇo yāvat prathamam antimañca vṛṣṭijalaṁ na prāpnoti tāvad dhairyyam ālambate|
Kjære søsken, vent tålmodig på at Herren Jesus skal komme igjen. Vær lik bonden som tålmodig venter på regn om høsten og våren. Han vet at jorden etterpå vil bære en rik avling.
8 yūyamapi dhairyyamālambya svāntaḥkaraṇāni sthirīkuruta, yataḥ prabhorupasthitiḥ samīpavarttinyabhavat|
Ja, vis tålmodighet og hold fast ved troen. Herren Jesus kommer snart igjen.
9 he bhrātaraḥ, yūyaṁ yad daṇḍyā na bhaveta tadarthaṁ parasparaṁ na glāyata, paśyata vicārayitā dvārasamīpe tiṣṭhati|
Klag ikke på hverandre, kjære søsken, for at ikke Gud en dag skal anklage dere. Herren Jesus, den øverste dommeren, kommer snart.
10 he mama bhrātaraḥ, ye bhaviṣyadvādinaḥ prabho rnāmnā bhāṣitavantastān yūyaṁ duḥkhasahanasya dhairyyasya ca dṛṣṭāntān jānīta|
Tenk på alle profetene som bar fram budskap fra Herren Gud. La dem være et ideal for dere når det gjelder å lide og vise tålmodighet.
11 paśyata dhairyyaśīlā asmābhi rdhanyā ucyante| āyūbo dhairyyaṁ yuṣmābhiraśrāvi prabhoḥ pariṇāmaścādarśi yataḥ prabhu rbahukṛpaḥ sakaruṇaścāsti|
Tenk også på Job og den langvarige utholdenheten han viste. Lykkelige er de som på samme måten som han holder fast ved troen når de må lide. Gud lot også Jobs liv slutte lykkelig, etter som Gud er full av kjærlighet og medfølelse.
12 he bhrātaraḥ viśeṣata idaṁ vadāmi svargasya vā pṛthivyā vānyavastuno nāma gṛhītvā yuṣmābhiḥ ko'pi śapatho na kriyatāṁ, kintu yathā daṇḍyā na bhavata tadarthaṁ yuṣmākaṁ tathaiva tannahi cetivākyaṁ yatheṣṭaṁ bhavatu|
Framfor alt, kjære søsken, dere skal ikke forsterke løftene dere gir med å sverge eder. Dere skal ikke sverge ved himmelen eller ved jorden eller ved noe annet, for alt tilhører Gud. Si bare et enkelt ja eller nei. Da bryter dere ikke noe løfte dere har sverget for Gud og blir heller ikke straffet av ham.
13 yuṣmākaṁ kaścid duḥkhī bhavati? sa prārthanāṁ karotu| kaścid vānandito bhavati? sa gītaṁ gāyatu|
Dersom noen av dere lider, skal han be Gud om hjelp. Dersom noen er glad, skal han synge lovsanger til Gud.
14 yuṣmākaṁ kaścit pīḍito 'sti? sa samiteḥ prācīnān āhvātu te ca pabho rnāmnā taṁ tailenābhiṣicya tasya kṛte prārthanāṁ kurvvantu|
Dersom noen er syk, skal han kalle til seg lederne i menigheten. De skal be for ham og salve ham med olje, slik at kraften fra Herren Jesus kan helbrede den syke.
15 tasmād viśvāsajātaprārthanayā sa rogī rakṣāṁ yāsyati prabhuśca tam utthāpayiṣyati yadi ca kṛtapāpo bhavet tarhi sa taṁ kṣamiṣyate|
Dersom lederne i menigheten stoler på at Herren vil svare på bønnene deres, skal Herren redde den syke og gjøre han frisk. Dersom den syke har syndet, skal han bli tilgitt.
16 yūyaṁ parasparam aparādhān aṅgīkurudhvam ārogyaprāptyarthañcaikajano 'nyasya kṛte prārthanāṁ karotu dhārmmikasya sayatnā prārthanā bahuśaktiviśiṣṭā bhavati|
Bekjenn syndene for hverandre og be for hverandre, slik at dere kan bli helbredet. Den som har fått syndene sin tilgitt, formidler Guds kraft når han ber. En slik person kan derfor utrette mye.
17 ya eliyo vayamiva sukhaduḥkhabhogī marttya āsīt sa prārthanayānāvṛṣṭiṁ yācitavān tena deśe sārddhavatsaratrayaṁ yāvad vṛṣṭi rna babhūva|
Tenk på Elia. Han var et menneske akkurat som vi. Da han med iver ba til Gud om at det ikke skulle regne i Israels land, ja, så regnet det ikke på tre og et halvt år.
18 paścāt tena punaḥ prārthanāyāṁ kṛtāyām ākāśastoyānyavarṣīt pṛthivī ca svaphalāni prārohayat|
Da han igjen ba om at det skulle regne, kom regnet. Alt begynte å spire som før.
19 he bhrātaraḥ, yuṣmākaṁ kasmiṁścit satyamatād bhraṣṭe yadi kaścit taṁ parāvarttayati
Kjære søsken, dersom noen av dere har kommet bort fra det sanne budskapet om Jesus, må dere forsøke å hjelpe den personen tilbake. Dere skal vite at den som lykkes i å føre noen tilbake til Jesus, redder denne personen fra en evig død, og gjør at alle syndene hans blir tilgitt.
20 tarhi yo janaḥ pāpinaṁ vipathabhramaṇāt parāvarttayati sa tasyātmānaṁ mṛtyuta uddhariṣyati bahupāpānyāvariṣyati ceti jānātu|
