< લૂકઃ 2 >
1 અપરઞ્ચ તસ્મિન્ કાલે રાજ્યસ્ય સર્વ્વેષાં લોકાનાં નામાનિ લેખયિતુમ્ અગસ્તકૈસર આજ્ઞાપયામાસ|
I dei dagarne let keisar Augustus lysa ut at det skulde takast manntal yver heile verdi.
2 તદનુસારેણ કુરીણિયનામનિ સુરિયાદેશસ્ય શાસકે સતિ નામલેખનં પ્રારેભે|
Dette var fyrste gongen dei tok manntal med Kvirinius var landshovding i Syria.
3 અતો હેતો ર્નામ લેખિતું સર્વ્વે જનાઃ સ્વીયં સ્વીયં નગરં જગ્મુઃ|
Då for alle heim, kvar til sin eigen by, og skulde skriva seg i manntalet.
4 તદાનીં યૂષફ્ નામ લેખિતું વાગ્દત્તયા સ્વભાર્ય્યયા ગર્બ્ભવત્યા મરિયમા સહ સ્વયં દાયૂદઃ સજાતિવંશ ઇતિ કારણાદ્ ગાલીલ્પ્રદેશસ્ય નાસરત્નગરાદ્
Josef og for frå Galilæa, frå den byen som heiter Nasaret, upp til Judæa, til Davidsbyen, den som dei kallar Betlehem - for han høyrde til Davids hus og ætt -
5 યિહૂદાપ્રદેશસ્ય બૈત્લેહમાખ્યં દાયૂદ્નગરં જગામ|
og vilde skriva seg der. Maria, festarmøyi hans, var med honom; ho gjekk då med barn,
6 અન્યચ્ચ તત્ર સ્થાને તયોસ્તિષ્ઠતોઃ સતો ર્મરિયમઃ પ્રસૂતિકાલ ઉપસ્થિતે
og med dei var der, bar det so til at tidi hennar kom,
7 સા તં પ્રથમસુતં પ્રાસોષ્ટ કિન્તુ તસ્મિન્ વાસગૃહે સ્થાનાભાવાદ્ બાલકં વસ્ત્રેણ વેષ્ટયિત્વા ગોશાલાયાં સ્થાપયામાસ|
og ho åtte den fyrste sonen sin; ho sveipte honom og lagde honom i ei krubba, for det var ikkje rom åt dei i herbyrget.
8 અનન્તરં યે કિયન્તો મેષપાલકાઃ સ્વમેષવ્રજરક્ષાયૈ તત્પ્રદેશે સ્થિત્વા રજન્યાં પ્રાન્તરે પ્રહરિણઃ કર્મ્મ કુર્વ્વન્તિ,
Det var nokre hyrdingar der i bygdi som låg ute og vakta buskapen sin um natti.
9 તેષાં સમીપં પરમેશ્વરસ્ય દૂત આગત્યોપતસ્થૌ; તદા ચતુષ્પાર્શ્વે પરમેશ્વરસ્ય તેજસઃ પ્રકાશિતત્વાત્ તેઽતિશશઙ્કિરે|
Best det var, stod ein engel frå Herren innmed deim, og Herrens herlegdom lyste kringum deim. Då vart dei fælande rædde;
10 તદા સ દૂત ઉવાચ મા ભૈષ્ટ પશ્યતાદ્ય દાયૂદઃ પુરે યુષ્મન્નિમિત્તં ત્રાતા પ્રભુઃ ખ્રીષ્ટોઽજનિષ્ટ,
men engelen sagde til deim: «Ver ikkje rædde! Eg kjem med bod til dykk um ei stor gleda som skal timast alt folket:
11 સર્વ્વેષાં લોકાનાં મહાનન્દજનકમ્ ઇમં મઙ્ગલવૃત્તાન્તં યુષ્માન્ જ્ઞાપયામિ|
I dag er det fødd dykk ein frelsar i Davids by; han er Kristus, Herren!
12 યૂયં (તત્સ્થાનં ગત્વા) વસ્ત્રવેષ્ટિતં તં બાલકં ગોશાલાયાં શયનં દ્રક્ષ્યથ યુષ્માન્ પ્રતીદં ચિહ્નં ભવિષ્યતિ|
Og det skal de hava til merke: de skal finna eit lite barn som er sveipt og ligg i ei krubba.»
13 દૂત ઇમાં કથાં કથિતવતિ તત્રાકસ્માત્ સ્વર્ગીયાઃ પૃતના આગત્ય કથામ્ ઇમાં કથયિત્વેશ્વરસ્ય ગુણાનન્વવાદિષુઃ, યથા,
Og brått var det ein stor her av himmelånder med engelen; dei lova Gud og kvad:
14 સર્વ્વોર્દ્વ્વસ્થૈરીશ્વરસ્ય મહિમા સમ્પ્રકાશ્યતાં| શાન્તિર્ભૂયાત્ પૃથિવ્યાસ્તુ સન્તોષશ્ચ નરાન્ પ્રતિ||
«Æra vere Gud i det høgste, og fred på jordi, og hugnad med menneskje!»
15 તતઃ પરં તેષાં સન્નિધે ર્દૂતગણે સ્વર્ગં ગતે મેષપાલકાઃ પરસ્પરમ્ અવેચન્ આગચ્છત પ્રભુઃ પરમેશ્વરો યાં ઘટનાં જ્ઞાપિતવાન્ તસ્યા યાથર્યં જ્ઞાતું વયમધુના બૈત્લેહમ્પુરં યામઃ|
Då englarne hadde fare burt att og upp til himmelen, sagde hyrdingarne seg imillom: «Lat oss no ganga radt til Betlehem og sjå dette som hev hendt, og som Herren hev vitra oss um!»
16 પશ્ચાત્ તે તૂર્ણં વ્રજિત્વા મરિયમં યૂષફં ગોશાલાયાં શયનં બાલકઞ્ચ દદૃશુઃ|
So skunda dei seg dit, og fann Maria og Josef, og det vesle barnet som låg i krubba.
17 ઇત્થં દૃષ્ટ્વા બાલકસ્યાર્થે પ્રોક્તાં સર્વ્વકથાં તે પ્રાચારયાઞ્ચક્રુઃ|
Og då dei hadde set det, fortalde dei alt som hadde vorte sagt deim um dette barnet.
18 તતો યે લોકા મેષરક્ષકાણાં વદનેભ્યસ્તાં વાર્ત્તાં શુશ્રુવુસ્તે મહાશ્ચર્ય્યં મેનિરે|
Alle som høyrde på hyrdingarne, undra seg yver det dei fortalde;
19 કિન્તુ મરિયમ્ એતત્સર્વ્વઘટનાનાં તાત્પર્ય્યં વિવિચ્ય મનસિ સ્થાપયામાસ|
men Maria gøymde alle desse ordi i hjarta, og gruna på deim.
20 તત્પશ્ચાદ્ દૂતવિજ્ઞપ્તાનુરૂપં શ્રુત્વા દૃષ્ટ્વા ચ મેષપાલકા ઈશ્વરસ્ય ગુણાનુવાદં ધન્યવાદઞ્ચ કુર્વ્વાણાઃ પરાવૃત્ય યયુઃ|
Og hyrdingarne for heim att, og lova og prisa Gud for alt det dei hadde høyrt og set, og som høvde so vel med det som var sagt deim.
21 અથ બાલકસ્ય ત્વક્છેદનકાલેઽષ્ટમદિવસે સમુપસ્થિતે તસ્ય ગર્બ્ભસ્થિતેઃ પુર્વ્વં સ્વર્ગીયદૂતો યથાજ્ઞાપયત્ તદનુરૂપં તે તન્નામધેયં યીશુરિતિ ચક્રિરે|
Då åtte dagar var lidne, og han skulde umskjerast, kalla dei honom Jesus; det var det namnet engelen hadde nemnt, fyrr han var komen i morsliv.
22 તતઃ પરં મૂસાલિખિતવ્યવસ્થાયા અનુસારેણ મરિયમઃ શુચિત્વકાલ ઉપસ્થિતે,
So snart reinsingstidi som er fyreskrivi i Moselovi, var til endes for deim, tok dei honom med seg upp til Jerusalem; dei vilde te honom fram for Herren
23 "પ્રથમજઃ સર્વ્વઃ પુરુષસન્તાનઃ પરમેશ્વરે સમર્પ્યતાં," ઇતિ પરમેશ્વરસ્ય વ્યવસ્થયા
- soleis som det stend skrive i Herrens lov: «Alt mannkyn som kjem fyrst frå morsliv, skal kallast heilagt åt Herren» -
24 યીશું પરમેશ્વરે સમર્પયિતુમ્ શાસ્ત્રીયવિધ્યુક્તં કપોતદ્વયં પારાવતશાવકદ્વયં વા બલિં દાતું તે તં ગૃહીત્વા યિરૂશાલમમ્ આયયુઃ|
og vilde bera fram offer, etter det som er sagt i Herrens lov: «eit par turtelduvor eller tvo duveungar.»
25 યિરૂશાલમ્પુરનિવાસી શિમિયોન્નામા ધાર્મ્મિક એક આસીત્ સ ઇસ્રાયેલઃ સાન્ત્વનામપેક્ષ્ય તસ્થૌ કિઞ્ચ પવિત્ર આત્મા તસ્મિન્નાવિર્ભૂતઃ|
I Jerusalem var det då ein mann som heitte Simeon, ein rettferdig og gudleg mann, som venta på Israels trøyst; den Heilage Ande var yver honom,
26 અપરં પ્રભુણા પરમેશ્વરેણાભિષિક્તે ત્રાતરિ ત્વયા ન દૃષ્ટે ત્વં ન મરિષ્યસીતિ વાક્યં પવિત્રેણ આત્મના તસ્મ પ્રાકથ્યત|
og hadde vitra honom um at han ikkje skulde fara or verdi, fyrr han hadde set Herrens Messias.
27 અપરઞ્ચ યદા યીશોઃ પિતા માતા ચ તદર્થં વ્યવસ્થાનુરૂપં કર્મ્મ કર્ત્તું તં મન્દિરમ્ આનિન્યતુસ્તદા
No kom han til templet - det var Anden som dreiv honom - og då foreldri kom berande inn med Jesus-barnet, og vilde fara med det som visi var etter lovi,
28 શિમિયોન્ આત્મન આકર્ષણેન મન્દિરમાગત્ય તં ક્રોડે નિધાય ઈશ્વરસ્ય ધન્યવાદં કૃત્વા કથયામાસ, યથા,
tok han det og på armarne, og lova Gud og sagde:
29 હે પ્રભો તવ દાસોયં નિજવાક્યાનુસારતઃ| ઇદાનીન્તુ સકલ્યાણો ભવતા સંવિસૃજ્યતામ્|
«Herre, no gjev du din tenar heimlov, som ordet ditt lydde, og let han fara i fred!
30 યતઃ સકલદેશસ્ય દીપ્તયે દીપ્તિરૂપકં|
For no fekk auga mitt skoda di frelsa,
31 ઇસ્રાયેલીયલોકસ્ય મહાગૌરવરૂપકં|
som du hev skipa til for åsyni åt alle folk,
32 યં ત્રાયકં જનાનાન્તુ સમ્મુખે ત્વમજીજનઃ| સએવ વિદ્યતેઽસ્માકં ધ્રવં નયનનગોચરે||
eit ljos som for heidningarn’ lyser, ein herlegdom og ei æra for Israel, folket ditt eige.»
33 તદાનીં તેનોક્તા એતાઃ સકલાઃ કથાઃ શ્રુત્વા તસ્ય માતા યૂષફ્ ચ વિસ્મયં મેનાતે|
Far hans og mor hans undra seg yver det som vart sagt um honom.
34 તતઃ પરં શિમિયોન્ તેભ્ય આશિષં દત્ત્વા તન્માતરં મરિયમમ્ ઉવાચ, પશ્ય ઇસ્રાયેલો વંશમધ્યે બહૂનાં પાતનાયોત્થાપનાય ચ તથા વિરોધપાત્રં ભવિતું, બહૂનાં ગુપ્તમનોગતાનાં પ્રકટીકરણાય બાલકોયં નિયુક્તોસ્તિ|
Og Simeon velsigna deim og sagde til Maria, mor hans: «Dette barnet er sett til fall og uppreising for mange i Israel og til eit motsegjingsteikn;
35 તસ્માત્ તવાપિ પ્રાણાઃ શૂલેન વ્યત્સ્યન્તે|
men deg og skal sverdet stinga gjenom hjarta; då kjem det upp kva tankar mange gøymde i hugen.»
36 અપરઞ્ચ આશેરસ્ય વંશીયફિનૂયેલો દુહિતા હન્નાખ્યા અતિજરતી ભવિષ્યદ્વાદિન્યેકા યા વિવાહાત્ પરં સપ્ત વત્સરાન્ પત્યા સહ ન્યવસત્ તતો વિધવા ભૂત્વા ચતુરશીતિવર્ષવયઃપર્ય્યનતં
Det var og ei profetkvinna der, Anna Fanuelsdotter av Assers-ætti. Ho var langt ut i åri; etter ho vart gift, hadde ho butt i hop med mannen sin i sju år,
37 મન્દિરે સ્થિત્વા પ્રાર્થનોપવાસૈર્દિવાનિશમ્ ઈશ્વરમ્ અસેવત સાપિ સ્ત્રી તસ્મિન્ સમયે મન્દિરમાગત્ય
og sidan sete enkja i heile fire og åtteti år. Ho kom aldri frå templet, og tente Gud i bøn og fasta natt og dag.
38 પરમેશ્વરસ્ય ધન્યવાદં ચકાર, યિરૂશાલમ્પુરવાસિનો યાવન્તો લોકા મુક્તિમપેક્ષ્ય સ્થિતાસ્તાન્ યીશોર્વૃત્તાન્તં જ્ઞાપયામાસ|
I denne stundi gjekk ho fram og takka og prisa Gud, og tala um barnet til alle som venta på frelsa for Jerusalem.
39 ઇત્થં પરમેશ્વરસ્ય વ્યવસ્થાનુસારેણ સર્વ્વેષુ કર્મ્મસુ કૃતેષુ તૌ પુનશ્ચ ગાલીલો નાસરત્નામકં નિજનગરં પ્રતસ્થાતે|
Då dei hadde gjort alt som er fyreskrive i Herrens lov, for dei attende til heimstaden sin, Nasaret i Galilæa.
40 તત્પશ્ચાદ્ બાલકઃ શરીરેણ વૃદ્ધિમેત્ય જ્ઞાનેન પરિપૂર્ણ આત્મના શક્તિમાંશ્ચ ભવિતુમારેભે તથા તસ્મિન્ ઈશ્વરાનુગ્રહો બભૂવ|
Og barnet voks, og vart sterkt og fullt av visdom, og Guds nåde var yver honom.
41 તસ્ય પિતા માતા ચ પ્રતિવર્ષં નિસ્તારોત્સવસમયે યિરૂશાલમમ્ અગચ્છતામ્|
År um anna for foreldri hans til Jerusalem i påskehelgi.
42 અપરઞ્ચ યીશૌ દ્વાદશવર્ષવયસ્કે સતિ તૌ પર્વ્વસમયસ્ય રીત્યનુસારેણ યિરૂશાલમં ગત્વા
Då han var tolv år, drog dei og dit upp, som skikk og bruk var på høgtidi;
43 પાર્વ્વણં સમ્પાદ્ય પુનરપિ વ્યાઘુય્ય યાતઃ કિન્તુ યીશુર્બાલકો યિરૂશાલમિ તિષ્ઠતિ| યૂષફ્ તન્માતા ચ તદ્ અવિદિત્વા
men då dei hadde vore der høgtidsdagarne til endes, og skulde taka på heimvegen, vart Jesus-barnet att i Jerusalem, og foreldri hans gådde det ikkje.
44 સ સઙ્ગિભિઃ સહ વિદ્યત એતચ્ચ બુદ્વ્વા દિનૈકગમ્યમાર્ગં જગ્મતુઃ| કિન્તુ શેષે જ્ઞાતિબન્ધૂનાં સમીપે મૃગયિત્વા તદુદ્દેશમપ્રાપ્ય
Dei tenkte han var med i ferdafylgjet, og for ei dagsleid fram, og leita etter honom millom skyldfolk og kjenningar.
45 તૌ પુનરપિ યિરૂશાલમમ્ પરાવૃત્યાગત્ય તં મૃગયાઞ્ચક્રતુઃ|
Som dei no ikkje fann honom, for dei attende til Jerusalem, og leita etter honom der;
46 અથ દિનત્રયાત્ પરં પણ્ડિતાનાં મધ્યે તેષાં કથાઃ શૃણ્વન્ તત્ત્વં પૃચ્છંશ્ચ મન્દિરે સમુપવિષ્ટઃ સ તાભ્યાં દૃષ્ટઃ|
og då tri dagar var lidne, fann dei honom i templet; der sat han midt ibland lærarane og lydde på deim og spurde deim,
47 તદા તસ્ય બુદ્ધ્યા પ્રત્યુત્તરૈશ્ચ સર્વ્વે શ્રોતારો વિસ્મયમાપદ્યન્તે|
og alle som høyrde på honom, var reint upp i under kor vitug han var, og for svar han gav.
48 તાદૃશં દૃષ્ટ્વા તસ્ય જનકો જનની ચ ચમચ્ચક્રતુઃ કિઞ્ચ તસ્ય માતા તમવદત્, હે પુત્ર, કથમાવાં પ્રતીત્થં સમાચરસ્ત્વમ્? પશ્ય તવ પિતાહઞ્ચ શોકાકુલૌ સન્તૌ ત્વામન્વિચ્છાવઃ સ્મ|
Då dei fekk sjå honom, vart dei mest frå seg av undring, og mor hans sagde: «Kvi for du soleis åt mot oss, barn? Far din og eg hev leita so sårt etter deg!»
49 તતઃ સોવદત્ કુતો મામ્ અન્વૈચ્છતં? પિતુર્ગૃહે મયા સ્થાતવ્યમ્ એતત્ કિં યુવાભ્યાં ન જ્ઞાયતે?
«Kvifor leita de etter meg?» svara han; «visste de ikkje at eg lyt vera i huset åt far min?»
50 કિન્તુ તૌ તસ્યૈતદ્વાક્યસ્ય તાત્પર્ય્યં બોદ્ધું નાશક્નુતાં|
Men dei skyna ikkje kva han meinte med det ordet.
51 તતઃ પરં સ તાભ્યાં સહ નાસરતં ગત્વા તયોર્વશીભૂતસ્તસ્થૌ કિન્તુ સર્વ્વા એતાઃ કથાસ્તસ્ય માતા મનસિ સ્થાપયામાસ|
So fylgde han deim heim til Nasaret, og var lydug mot deim. Men mor hans gøymde alt dette i hjarta sitt.
52 અથ યીશો ર્બુદ્ધિઃ શરીરઞ્ચ તથા તસ્મિન્ ઈશ્વરસ્ય માનવાનાઞ્ચાનુગ્રહો વર્દ્ધિતુમ્ આરેભે|
Og Jesus gjekk fram i visdom og vokster og velvilje hjå Gud og menneskje.