mathiH 2
1 anantaraM hErOd saMjnjakE rAjnji rAjyaM zAsati yihUdIyadEzasya baitlEhami nagarE yIzau jAtavati ca, katipayA jyOtirvvudaH pUrvvasyA dizO yirUzAlamnagaraM samEtya kathayamAsuH,
Jesus ble født i byen Betlehem i Judea mens kong Herodes regjerte. Etter fødselen kom noen astrologer fra Østen til Jerusalem og spurte:
2 yO yihUdIyAnAM rAjA jAtavAn, sa kutrAstE? vayaM pUrvvasyAM dizi tiSThantastadIyAM tArakAm apazyAma tasmAt taM praNantum agamAma|
”Hvor er jødenes konge som nylig er født? Vi har sett stjernen hans gå opp i vårt eget land og har kommet for å hylle ham.”
3 tadA hErOd rAjA kathAmEtAM nizamya yirUzAlamnagarasthitaiH sarvvamAnavaiH sArddham udvijya
Kong Herodes ble fullstendig vettskremt av spørsmålene deres, og hele Jerusalem begynte å summe av rykter.
4 sarvvAn pradhAnayAjakAn adhyApakAMzca samAhUyAnIya papraccha, khrISTaH kutra janiSyatE?
Han kalte derfor sammen folkets øversteprester og de skriftlærde til et møte og spurte dem ut om hvor Messias, den lovede kongen, skulle bli født.
5 tadA tE kathayAmAsuH, yihUdIyadEzasya baitlEhami nagarE, yatO bhaviSyadvAdinA itthaM likhitamAstE,
”I Betlehem i Judea”, svarte de,”for Gud har sagt ved profeten Mika:
6 sarvvAbhyO rAjadhAnIbhyO yihUdIyasya nIvRtaH| hE yIhUdIyadEzasyE baitlEham tvaM na cAvarA|isrAyElIyalOkAn mE yatO yaH pAlayiSyati| tAdRgEkO mahArAjastvanmadhya udbhaviSyatI||
’Du Betlehem i Judas land, du er slett ikke noen ubetydelig by, for en høvding skal komme fra deg, en som blir gjeter for mitt folk Israel.’”
7 tadAnIM hErOd rAjA tAn jyOtirvvidO gOpanam AhUya sA tArakA kadA dRSTAbhavat, tad vinizcayAmAsa|
Da kalte Herodes i hemmelighet astrologene til seg på nytt. Ved dette møtet lyktes det ham å få nøyaktig greie på tidspunktet da de første gangen hadde sett stjernen. Han sa til dem:
8 aparaM tAn baitlEhamaM prahItya gaditavAn, yUyaM yAta, yatnAt taM zizum anviSya taduddEzE prAptE mahyaM vArttAM dAsyatha, tatO mayApi gatvA sa praNaMsyatE|
”Reis til Betlehem og let etter barnet. Når dere har funnet det, må dere komme tilbake og fortelle det til meg. Også jeg vil reise dit og hylle barnet.”
9 tadAnIM rAjnja EtAdRzIm AjnjAM prApya tE pratasthirE, tataH pUrvvarsyAM dizi sthitaistai ryA tArakA dRSTA sA tArakA tESAmagrE gatvA yatra sthAnE zizUrAstE, tasya sthAnasyOpari sthagitA tasyau|
Etter samtalen med kongen ga astrologene seg av sted. Den stjernen de hadde sett gå opp i sitt eget land, viste seg da på nytt for dem. Den gikk foran dem og stanset over det stedet i Betlehem der barnet var.
10 tad dRSTvA tE mahAnanditA babhUvuH,
Astrologene ble glade da de fikk se stjernen.
11 tatO gEhamadhya pravizya tasya mAtrA mariyamA sAddhaM taM zizuM nirIkSaya daNPavad bhUtvA praNEmuH, aparaM svESAM ghanasampattiM mOcayitvA suvarNaM kunduruM gandharamanjca tasmai darzanIyaM dattavantaH|
De gikk inn i huset og fant barnet og moren Maria. Der falt de på kne og hyllet ham. Så tok de fram skrinene sine og ga barnet gaver. Det var gull, røkelse og myrra.
12 pazcAd hErOd rAjasya samIpaM punarapi gantuM svapna IzvarENa niSiddhAH santO 'nyEna pathA tE nijadEzaM prati pratasthirE|
Men da de skulle vende tilbake til sitt eget land, reiste de ikke gjennom Jerusalem for å gi rapport til kong Herodes. Gud hadde i mellomtiden advart dem i en drøm, og derfor tok de en annen vei hjem.
13 anantaraM tESu gatavatmu paramEzvarasya dUtO yUSaphE svapnE darzanaM datvA jagAda, tvam utthAya zizuM tanmAtaranjca gRhItvA misardEzaM palAyasva, aparaM yAvadahaM tubhyaM vArttAM na kathayiSyAmi, tAvat tatraiva nivasa, yatO rAjA hErOd zizuM nAzayituM mRgayiSyatE|
Da astrologene hadde reist sin vei, viste en Herrens engel seg i en drøm også for Josef. Engelen sa:”Stå opp og dra som flyktning til Egypt med barnet og moren. Bli der til jeg sier i fra, for kong Herodes vil lete etter barnet og forsøke å drepe det.”
14 tadAnIM yUSaph utthAya rajanyAM zizuM tanmAtaranjca gRhItvA misardEzaM prati pratasthE,
Mens det fortsatt var natt, ga Josef seg av sted til Egypt, sammen med Maria og barnet.
15 gatvA ca hErOdO nRpatE rmaraNaparyyantaM tatra dEzE nyuvAsa, tEna misardEzAdahaM putraM svakIyaM samupAhUyam| yadEtadvacanam IzvarENa bhaviSyadvAdinA kathitaM tat saphalamabhUt|
De bodde der til kong Herodes var død. Gjennom dette ble det som Gud hadde forutsagt hos profeten Hosea, til virkelighet:”Jeg har ført sønnen min ut av Egypt.”
16 anantaraM hErOd jyOtirvidbhirAtmAnaM pravanjcitaM vijnjAya bhRzaM cukOpa; aparaM jyOtirvvidbhyastEna vinizcitaM yad dinaM taddinAd gaNayitvA dvitIyavatsaraM praviSTA yAvantO bAlakA asmin baitlEhamnagarE tatsImamadhyE cAsan, lOkAn prahitya tAn sarvvAn ghAtayAmAsa|
Herodes ble rasende da han forsto at astrologene hadde lurt ham. Han sendte soldater til Betlehem med befaling om å drepe alle guttebarn som var to år eller yngre. Ordren gjaldt både i byen og landsbygden i nærheten. Dette hadde sin grunn i at astrologene hadde sagt at stjernen første gangen viste seg for dem to år tidligere.
17 ataH anEkasya vilApasya ninAda: krandanasya ca| zOkEna kRtazabdazca rAmAyAM saMnizamyatE| svabAlagaNahEtOrvai rAhEl nArI tu rOdinI| na manyatE prabOdhantu yatastE naiva manti hi||
Gjennom Herodes sin grusomme handling ble det til virkelighet som Gud hadde forutsagt ved profeten Jeremia:
18 yadEtad vacanaM yirImiyanAmakabhaviSyadvAdinA kathitaM tat tadAnIM saphalam abhUt|
”Ett rop ble hørt i Rama, gråt og høylytt klage. Rakel gråter over barna sine og lar seg ikke trøste, for de finnes ikke mer.”
19 tadanantaraM hErEdi rAjani mRtE paramEzvarasya dUtO misardEzE svapnE darzanaM dattvA yUSaphE kathitavAn
Da Herodes var død, viste en Herrens engel seg på nytt i en drøm for Josef i Egypt, og sa til ham:
20 tvam utthAya zizuM tanmAtaranjca gRhItvA punarapIsrAyElO dEzaM yAhI, yE janAH zizuM nAzayitum amRgayanta, tE mRtavantaH|
”Gjør deg klar, ta med deg barnet og moren og reis tilbake til Israels land, for de som forsøkte å drepe barnet, er døde.”
21 tadAnIM sa utthAya zizuM tanmAtaranjca gRhlan isrAyEldEzam AjagAma|
Josef vendte da straks tilbake til sitt eget land med Maria og barnet.
22 kintu yihUdIyadEzE arkhilAyanAma rAjakumArO nijapitu rhErOdaH padaM prApya rAjatvaM karOtIti nizamya tat sthAnaM yAtuM zagkitavAn, pazcAt svapna IzvarAt prabOdhaM prApya gAlIldEzasya pradEzaikaM prasthAya nAsarannAma nagaraM gatvA tatra nyuSitavAn,
Men på veien hjem ble han redd, etter som han fikk vite at sønnen til Herodes, som het Arkelaus, nå hadde blitt konge i Judea. I en annen drøm ble han oppfordret til å reise til Galilea.
23 tEna taM nAsaratIyaM kathayiSyanti, yadEtadvAkyaM bhaviSyadvAdibhirukttaM tat saphalamabhavat|
Familien bosatte seg i byen Nasaret. Gjennom dette ble det til virkelighet som Gud hadde forutsagt om Jesus ved profetene:”Han skal bli kalt en nasareer.”
