Luka 11
1 Yabha nali humo humo alabhaga na wamala, omo wasambelezewa bhakwe abhole, “GOSI, umanyizye ate apute neshe shila oYohana shabha manyizizya asambelezewa bhakwe.'
En gang stanset Jesus på et sted for å be. Da han var ferdig, kom en av disiplene til ham og sa:”Herre, lær oss å be, slik som døperen Johannes lærte disiplene sine å be.”
2 Wabhabhola na mputa, yangaji, semeni, 'Baba, hwetu woli mwanya. Itawa lyaho lisaiwaje. Umwene waho wenze, amapenzi gaho gatimizi waje, epa padunia neshe ohwo amwanya.
Da sa Jesus:”Slik kan dere formulere bønnen: Far i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden Som i himmelen.
3 Otipele isiku hwi siku eriziki yetu.
Gi oss hver dag vårt daglige bråd.
4 Otisajile embibhi zyetu, afwanaje nate ate tibhasajira shila yativisya. Na ogaje ati ponye mmalabha.” (lelo otaule nalo obhibhi)
Tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som har syndet mot oss. Og led oss ikke inn i fristelse.”
5 Wabhabhola, “Wenu hwilimwe yali no rafiki, wabhalila nosiku, owe manane na hubhole, Rafiki wane hopele amabumnda gatatu.
Så fortsatte Jesus med å undervise om bønn ved å fortelle forskjellige bilder. Han sa:”Tenk deg at du går til en venn midt på natten og banker på hos ham og sier:’Kan du låne meg tre brød. En av vennene mine har nettopp kommet på besøk, og jeg har ikke noe å by ham.’
6 Afwanaje orafiki wane afishile hwiline afamile msafari, nane sendi nahantu eshabheshe hwitagalila lyakwe.'
7 Na ola owa mhati galula ayanje, uganjenja zye, olyango engaliye nate tiganile nashitala ane na bhana bhane, sebwezizya abhoshe aje epele.
Kanskje vennen da svarer inne fra huset:’Ikke forstyrr meg! Døren er allerede låst, og vi har gått og lagt oss. Barna kan våkne om jeg står opp. Jeg kan ikke hjelpe deg denne gangen.’
8 Embabhale yaje, ata nkashile bhoha apele afwanaje rafiki wakwe, lele shila shasaleha hulabhe, bhaso gale na hupele, kadli eyehaja yakwe.
Men om du likevel fortsetter å banke, så forsikrer jeg deg at han kommer til å stå opp og gi deg alt du trenger. Kanskje gjør han det ikke fordi du er vennen hans, men heller fordi han skal slippe å skjemme seg ut.
9 Nane embabhola, Labhaji, mbhapewe; anzaji, namwe mbhalole, ganezyaje, nemwa mbhahwalwe.
Det er det samme med bønnen: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, og døren skal bli åpnet.
10 Afwanaje shila yalabha apewa, wape ya hwanza alola, wape yadaliha ahwaulwa.
For alle som ber, de får, og alle som leter, de finner. Og for hver den som banker på, skal døren bli åpnet.
11 Eshi wenu hwalimwe, yali Yise wenyuyaje omwana wukwe, nkalabhe ibumnda ahupela iwe
Du som er far, du gir vil ikke barnet ditt en orm når det ber om en fisk, eller en skorpion når det ber om et egg? Naturligvis ikke!
12 au samaki badala ya samaki ahupela enzoha?
13 Eshi, ekiwa amwe mwemli bhibhi mmenye abhapele abhana bhenyu evintu evinza, eshi oBaba warimwanya sabhazide abhapele opepo ozelu bhala bhabhalabha?”
Dersom nå dere som er onde og hardhjertet, har forstand til å gi gode gaver til barna deres, skulle da ikke deres Far i himmelen gi sin Hellige Ånd til dem som ber ham om det?”
14 Wape ali, ahwefwa ipepo, ibubu. lyabha ipepo nalyepa, ola obubu wayanga, mabongano bhaswiga.
En annen gang satte Jesus fri en mann fra en ond Ånd som hadde gjort ham stum. Da den onde ånden for ut, begynte mannen å snakke. Folk ble helt forundret.
15 Bhamo bhayanga, ahwefwa pepo, Beelzebul, gosi we pepo.
Noen sa:”Han driver ut de onde åndene ved hjelp av Satan, som er de onde åndene sin øverste leder!”
16 Bhamo bhalenga bhamwanza ishala yefuma amwanya.
Andre forlangte at han skulle gi dem et tegn fra Gud som bevis på at hans virksomhet ble drevet i Guds kraft.
17 Wape azimenye esebho zyabho, wabhabhola, shila umwene wauvisenye wowo kwa wowo, ubhombeha sheukwa, nekhaya juu yekhaya egwa.
Jesus forsto hva de var ute etter, og sa derfor:”Dere vet jo at et rike der innbyggerne kommer i innbyrdes strid med hverandre snart vil gå under og bli lagt øde.
18 Eshi nkebhe Oshetani avisenye juu ye nafsi yakwe, umwene wakwa ubhahwemelele wele, afanaje amwe mjile ane ehwefwa mapepo hwa Belzebuli.
Om det nå skulle være slik som dere sier, at Satan gir meg kraft til å drive ut de onde åndene, da kjemper han jo mot seg selv. Hvordan skal han da kunne fortsette å styre riktet sitt?
19 Eshi nkashile ane ehwefwa pepo Belzebuli, je abhana bhenu, mbhabhefwe hwananu, afwanaje, ebho bhabhayibhalonga.
Dersom jeg driver ut de onde åndene ved hjelp av Satan, hvilken kraft er det da deres egne tilhengere bruker når de driver ut åndene? Kanskje de heller skal svare på disse anklagene?
20 Lelo, nkashele ane efumya amapepo hushidole sha Ngolobhe, eshu umwene owa Ngolobhe ubhenzeye.
Dersom det er med Guds kraft jeg driver ut de onde åndene, da har jo Gud begynt å regjere blant dere.
21 Omntu yali namaha ahwipinyile endoso zyakwe, nalinda ekhaya yakwe, evintu evyakwa vilishinza.
På denne måten er det: Satan er som en sterk mann som vokter huset sitt med våpen. Da kan ingen stjele noe fra ham.
22 Lelo omntu yali namaha ashile omwahale na bhahubhalile nahumene, na hufyole endoso zyakwe zyasobheye, na gabhanye amateka gakwe.
Det er først når en som er sterkere dukker opp og beseirer ham som vokter huset og tar våpene fra ham, at noen kan røve eiendelene hans.
23 Omntu ambaye salipandwemo nane, oyo alishinyume nane na omntu yasabhonganya pandwemo nane anyapanya.
Den som ikke er med meg, er imot meg, og den som ikke hjelper meg i mitt arbeid, han motarbeider meg.”
24 Opepo ochafu nafuma hwamntu, ashililila pasepali menze. Ahwanza apatoye sapalela, ayanga.
Så forklarte Jesus:”Når en ond Ånd blir drevet ut av et menneske, da flakker den urolig omkring i ørkenen og leter etter et nytt offer. Finner den ingen, sier den:’Jeg vender heller tilbake til det mennesket jeg kom fra.’
25 Embayiwelele enyumba yane mwefumele.
Og når den gjør det, finner ånden et hjerte som er rent og velstelt.
26 Hata nafiha nkawalola eyoselye na yipambe esho abhala ayeje pepe abhamwabho saba bhali bhabhibhi ashile elyahale lyelyo, ginjila na khale omwo, omntu oyo ehali yakwe eya humalisholo ebhambibhi shile eyahwande.
Da leter den opp sju ånder til som er enda verre enn den selv. Sammen tar de kontrollen over mennesket, og det får det langt verre enn det hadde før.”
27 Yabha nawayanga amazu ego, oshe om katika obongano akholile hwizu lyakwe, wabhola heri evyanda vyavyapepe, na mabhele gohoshile.
Mens han talte, ropte en kvinne i folkemassen:”Lykkelig er den kvinnen som har født og ammet deg.”
28 Lelo omwahale ayanjile, nafu, aheli bhahwovwa izu elya Ngolobhe na likhate.
Han svarte:”Si i stedet: Lykkelige er de som får høre Guds budskap og som tar være på det.”
29 Na mabongano nabhali bhahubhonganila, ahandile ayanje, eshikholo eshi shikholo eshibhibhi. Shihwanza ishala, wala seshayipewa ishara ila ishara eya Yona.
Fra alle kanter presset nå folket seg på, og Jesus talte til dem og sa:”Denne slekten er en ond slekt som ikke vil tro. De krever tegn. Det eneste tegnet som de skal få, er det som skjedde med Jona.
30 Eshi, nkasile shila o Yona shari ishara hwa bhaninawi, shesho shayibha omwana owa Adamu hushikholo eshi.
Det Jona fikk være med på, beviste for innbyggerne i Ninive at Gud hadde sendt ham. På samme måten skal det som jeg, Menneskesønnen, må gå gjennom, bevise for denne slekten at Gud har sendt meg.
31 Omalkia owa hukusini ayisogola isiku ilyalongwe pandwemo na bhantu abheshikholo eshi wape aibhalonga aje mnamakosa afatanaje omwahale ahenzele afume ncha ezye ensi ayovwe ehekimu eya Solomoni, na epa pali o gosi ashera Osolomoni.
Dronningen fra landet i sør skal på dommens dag stige fram som vitne mot denne slekten og dømme den, for hun kom fra et fjernt land for å lytte til visdommen Salomo hadde. Men her finnes en som er større enn Salomo, og dere nekter å tro på ham.
32 Abhantu Bhaninawi bhayemelela isiku elya longwe pandwemo nesikholo eshi bhape bhayishilongu aje shikosile afwanaje abhahale bhasajilwe hundomelelo ezya Yona, nepa pali ogosi ashile o Yona.
Også innbyggerne i Ninive skal på dommens dag stå opp fra de døde sammen med dere og dømme dere, for de ga opp sitt onde liv og vendte seg til Gud da de hørte Jona preke Guds budskap. Men her finnes en som er større enn Jona, og dere nekter å tro på ham.
33 Nomo omntu yahwasya okhozyo nabhesha pa pafisishe au pansi pameza, eshi ibhehwa pamwanya eye meza, ili bhabhahwinjila bhalolaje okhozyo.
Når dere tenner en lampe, skjuler dere den ikke i et hjørne av rommet eller dekker over den. Dere setter den slik at alle som kommer inn, kan se lyset.
34 Okhozyo olwebele liso. Eshi iliso lyaho nkalibhe shinza, obele gwao gwonti gubhabhelukhozyo. Lelo nkalibhe libhibhi obele gwaho gubhabhe nkisi.
Ditt øye er kroppens lampe. Dersom øye ditt er friskt, slipper det inn lyset. Men dersom øye ditt er ødelagt, stenger det lyset ute, slik at det blir mørkt i ditt indre.
35 Enya eshi olukhozyo lwalimhati yaho osije ogabha nkisi.
Se derfor til at det lyset som du tror du har, i virkeligheten ikke er mørke.
36 Eshi nkashile okhozyo guzyambanile mubele gwaho gwonti, wala segunesehemu eye nkisi, esho obele gwaho gwonti gubhabhe nokhozyo, nkashile lula okhozyo nkaukhozye obele gwaho gwonti gubhabhe no mwanga.”
Dersom alt i deg er lys og ingen del ligger i mørke, da vil ditt indre bade i lys som når en lampe lar stråleglansen flomme.”
37 Nali ayanga, o Falisayo omo akwizizye abhale hwamwahale alye ehsalye, winjila, wakhala pa shalye.
Mens Jesus holdt på å tale til folket, passet en av fariseerne på å be ham hjem til måltid, og Jesus fulgte med. Da han kom inn, slo han seg ned ved bordet uten først å vaske seg slik den jødiske skikken krever. Dette forskrekket fariseeren.
38 Farisayo oyo nalolile, aswijile afwanaje saganawile sasele alye.
39 Ogosi wabhola, “Amwe mwafalisayo mhwozya eshikombo ne sahani wonze lelo mhati yenyu mmemile afyole no ubhibhi.
Da vendte Herren Jesus seg til ham og sa:”På utsiden er dere fariseere like blankpusset som beger og fat som dere vasker så nøye før dere drikker og spiser av dem. Men innvendig er dere fulle av griskhet og ondskap.
40 Amwe mwalema yabhombile evya hwonza seyoyo yabhombile evya mhati antele?
Forstår dere ikke at Gud har skapt både utsiden og innsiden?
41 Ulo fumyaji esadaka vila evya mhati ne enya, vyonti vibhovinza hwilimwe.
Nei, ta det som er i begrene deres og på fatene og gi det til de fattige, så vil også det indre hos dere bli rent for Gud.
42 Lelo ole wenyu Mwafarisayo, afwatanaje mfumia ezaka za mnanaa ne zebwa na shila vilembe na ohu mleshile amamba age adili na lugane olya Ngolobhe. Mwanziwaga abhombe ego agahwande bla agalishe ego agabhele.
Ulykken vil ramme dere fariseere! Dere gir Gud en tiendedel av den minste lille krydderplante, som mynte og karve og av alle grønsaker, men bryr dere ikke om å elske Gud og være rettferdige mot andre. Visst skal dere gi Gud en tiendedel av alt, men glem ikke det som er det aller viktigste.
43 Ole wenyu Mwafarisayo, afwanaje msongwa akhale hwitagalila elye mabhanza na lamhane msokoni.
Ulykken vil ramme dere fariseere, som elsker å sitte på de fremste plassene under gudstjenestene og bli hilst med respekt på torget!
44 Ole wenyu, afwanaje mlengene na makabuli gasegabhone amago abhantu nabhashilla juu yakwe sebhali nehabari nago.”
Ulykken vil ramme dere, for dere er som gjengrodde graver som folk tramper på uten å legge merke til noe. Uten å vite om det kommer mennesker i kontakt med ondskapen deres.”
45 Omntu omo katika abhanasheria wagalula, wabhalola sambelezi, ayanje esho otilajiye ate natee.
”Mester”, sa en mann i forsamlingen, en av de skriftlærde,”når du taler på denne måten, krenker du også oss.”
46 Wayanga, namwe mbhanasheria, ole wenyu afwanaje mbhatweha abhantu amazigo gasega nyeruha wala amwe bhenyewe semgapalamasya amazigo ego hata huvidole vyenyu shimo.
”Ja, ulykken vil ramme dere skriftlærde også”, sa Jesus,”for dere stiller umulige krav til folket, men gjør ikke noe for å hjelpe dem til å oppfylle det dere krever.
47 Ole wenyu afwanaje mzenga maziala aga kuwa na ayise bhenyu afwanaje bhabhagojile.
Ulykken vil ramme dere som reiser gravmonumenter over de profetene som bar fram Guds budskap, og som forfedrene deres myrdet!
48 Eshi mshuhudila na zyetishe embombo ezya yise bhenyu, afwanaje bhahale bhabhagojile namwe mbhazenjela amaziala.
Dere identifiserer dere med forfedrene og synes de gjorde rett, og dere ville selv ha gjort det samme. De drepte profetene, og dere bygger gravmonumenter over dem.
49 Na afwanaje esho ehekima eya Ngolobhe ihayanjila, enya, embasontezye hwabhahale akuwa na tumwa, bhape bhayibhagoga bhamo na bhutanje.
Derfor har Gud i sin visdom sagt:’Jeg skal sende profeter som bærer fram budskapet mitt, og andre som er disiplene mine. Noen vil de drepe, og andre vil de forfølge.’
50 Ili hupapwa ene liwahwenze idanda elya kuwa wonti, yehitishe afume azengwe omsingi ogwensi.
Derfor skal også denne slekten stå til rette for drapene på alle de profetene som er drept siden verdens skapelse,
51 Afume idanda elya Abeli hata idanda elya Zakaria, yagongwilye kati ya pampto eya pashibhanza. Nantele embabhola eyaje ebhahwanzye humpapo ene.
helt fra Abel til Sakarja, han som ble myrdet mellom alteret og templet. Ja, jeg sier dere at denne slekten som ikke vil tro, skal bli stilt til rette for alt sammen.
52 Ole wenyu amwe mbhana sheria afwanaje muwefwizye efukuro eye marifai mwemwe semwahinji yei nabhala bhabhahinjilaga mbhazubhiye.”
Ulykken vil ramme dere skriftlærde, som på grunn av undervisningen dere driver, stenger folket ute fra sannheten om Gud. Dere har ikke selv forstått den sannheten som kan frelse dere, og dere hindrer andre i å lære den å kjenne.”
53 Nawafuma omwo asimbi na Mafalisayo bhandile husonje shibhibhi na husinjizye humaswali gaminji.
Fariseerne og de skriftlærde ble rasende, og da han gikk derfra, begynte de å overøse ham med spissfindige spørsmål.
54 Bhahuzijila ili bhapata enongwa zya zifuma mwilumu lyakwe.
Hensikten var å få han til å si noe som de kunne arrestere ham for.
