< Marcu 6 >
1 Și a ieșit de acolo. A venit în țara lui și discipolii lui L-au urmat.
Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham.
2 Când a venit Sabatul, a început să învețe în sinagogă și mulți care îl auzeau erau uimiți și ziceau: “De unde are omul acesta aceste lucruri?” și: “Ce înțelepciune i-a fost dată acestui om, de se fac prin mâinile lui asemenea lucruri mărețe?
Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!
3 Nu cumva acesta este tâmplarul, fiul Mariei și fratele lui Iacov, al lui Iose, al lui Iuda și al lui Simon? Nu cumva surorile lui sunt aici cu noi?” Așa că s-au supărat pe el.
Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.
4 Isus le-a zis: “Un prooroc nu este lipsit de cinste decât în țara lui, între rudele lui și în casa lui.”
Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.
5 Acolo nu a putut face nicio lucrare măreață, decât că și-a pus mâinile peste câțiva bolnavi și i-a vindecat.
Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem;
6 El se mira din cauza necredinței lor. A mers prin sate și a învățat.
og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.
7 A chemat la Sine pe cei doisprezece și a început să-i trimită doi câte doi; și le-a dat putere asupra duhurilor necurate.
Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.
8 Le-a poruncit să nu-și ia nimic pentru călătorie, în afară de un toiag, doar un toiag: nici pâine, nici portofel, nici bani în pungă,
Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet,
9 ci să poarte sandale și să nu-și pună două tunici.
men ha sko på, og ikke to kjortler.
10 El le-a spus: “Oriunde intrați într-o casă, rămâneți acolo până când veți pleca de acolo.
Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted.
11 Oricine nu vă va primi și nu vă va asculta, când plecați de acolo, scuturați praful de sub picioarele voastre ca mărturie împotriva lor. Cu siguranță, vă spun că, în ziua judecății, va fi mai ușor de suportat pentru Sodoma și Gomora decât pentru acest oraș!”
Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem.
12 Ei au ieșit și propovăduiau oamenilor să se pocăiască.
Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig,
13 Au scos mulți demoni, au uns cu untdelemn pe mulți bolnavi și i-au vindecat.
og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
14 Regele Irod a auzit aceasta, căci numele lui devenise cunoscut, și a zis: “Ioan Botezătorul a înviat din morți și de aceea aceste puteri lucrează în el.”
Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
15 Alții însă spuneau: “El este Ilie”. Alții au spus: “Este un profet sau ca unul dintre profeți”.
Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene.
16 Dar Irod, când a auzit acestea, a zis: “Acesta este Ioan, pe care l-am decapitat. A înviat din morți”.
Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde.
17 Căci însuși Irod trimisese să-l aresteze pe Ioan și-l legase în închisoare din cauza Irodiadei, soția fratelui său Filip, pentru că se căsătorise cu ea.
For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.
18 Căci Ioan îi spusese lui Irod: “Nu-ți este îngăduit să ai pe soția fratelui tău”.
Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru.
19 Irodiada s-a pus împotriva lui și a vrut să-l ucidă, dar nu a putut,
Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det.
20 pentru că Irod se temea de Ioan, știind că este un om drept și sfânt, și l-a păstrat în siguranță. Când îl auzea, făcea multe lucruri și îl asculta cu plăcere.
For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.
21 Atunci a venit o zi potrivită, când Irod, de ziua lui de naștere, a dat o cină pentru nobilii săi, pentru arhierei și pentru căpeteniile Galileii.
Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea,
22 Când însăși fiica Irodiadei a intrat și a dansat, a plăcut lui Irod și celor care stăteau cu el. Regele i-a spus tinerei: “Cere-mi tot ce vrei și îți voi da”.
og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det!
23 El i-a jurat: “Orice îmi vei cere, îți voi da, până la jumătate din regatul meu.”
Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike.
24 Ea a ieșit și a zis mamei sale: “Ce să cer?” Ea a spus: “Capul lui Ioan Botezătorul”.
Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode.
25 Ea a venit îndată la rege și i-a zis: “Vreau să-mi dai acum capul lui Ioan Botezătorul pe un platou.”
Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.
26 Împăratul a fost foarte mâhnit, dar, de dragul jurămintelor sale și al invitaților la masă, n-a vrut să o refuze.
Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.
27 Imediat, regele a trimis un soldat din garda sa și a poruncit să aducă capul lui Ioan; acesta s-a dus și l-a decapitat în închisoare,
Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode.
28 i-a adus capul pe un platou și l-a dat tinerei domnișoare, iar tânăra domnișoară l-a dat mamei sale.
Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor.
29 Ucenicii Lui, auzind aceasta, au venit, au luat trupul Lui și l-au pus într-un mormânt.
Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.
30 Apostolii s-au adunat la Isus și I-au povestit tot ce făcuseră și tot ce învățaseră.
Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.
31 El le-a zis: “Veniți într-un loc pustiu și odihniți-vă puțin.” Căci erau mulți care veneau și plecau, și nu aveau timp liber nici măcar să mănânce.
Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.
32 Ei s-au dus cu barca într-un loc pustiu, singuri.
Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.
33 Văzându-i mergând, mulți l-au recunoscut și au alergat acolo pe jos din toate cetățile. Au ajuns înaintea lor și au venit împreună la el.
Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.
34 Isus a ieșit, a văzut o mulțime mare și i s-a făcut milă de ei, pentru că erau ca niște oi fără păstor; și a început să-i învețe multe lucruri.
Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.
35 Când s-a făcut târziu, discipolii Lui au venit la El și i-au spus: “Locul acesta este pustiu și este târziu.
Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;
36 Trimiteți-i afară, ca să meargă în ținutul și în satele din jur și să-și cumpere pâine, căci nu au ce mânca.”
la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!
37 Dar El le-a răspuns: “Dați-le voi ceva de mâncare.” L-au întrebat: “Să mergem să cumpărăm pâine în valoare de două sute de denari și să le dăm ceva de mâncare?”.
Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?
38 El le-a zis: “Câte pâini aveți? Mergeți să vedeți.” Când au aflat, au spus: “Cinci și doi pești”.
Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.
39 Și le-a poruncit să se așeze toți în grupuri pe iarba verde.
Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.
40 Și s-au așezat în rânduri, cu sutele și cu cincizeci.
Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.
41 A luat cele cinci pâini și cei doi pești; și, privind spre cer, a binecuvântat și a frânt pâinile, pe care le-a dat ucenicilor Săi ca să le pună înaintea lor, iar cei doi pești i-a împărțit la toți.
Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.
42 Toți au mâncat și s-au săturat.
Og de åt alle og blev mette;
43 Au luat douăsprezece coșuri pline cu bucățile frânte și cu peștii.
og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.
44 Cei care au mâncat pâinile au fost cinci mii de oameni.
Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.
45 Și îndată a pus pe ucenicii Săi să se urce în corabie și să meargă mai departe, în cealaltă parte, la Betsaida, în timp ce El însuși a trimis mulțimea.
Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.
46 După ce și-a luat rămas bun de la ei, s-a urcat pe munte ca să se roage.
Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.
47 Când s-a făcut seară, corabia era în mijlocul mării, iar el era singur pe uscat.
Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48 Văzându-i chinuiți la vâslit, pentru că vântul le era potrivnic, pe la a patra strajă a nopții, a venit la ei, mergând pe mare; și ar fi vrut să treacă pe lângă ei,
Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.
49 dar ei, când l-au văzut mergând pe mare, au crezut că este o fantomă și au strigat;
Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;
50 pentru că toți l-au văzut și s-au tulburat. Dar el a vorbit imediat cu ei și le-a spus: “Înveseliți-vă! Eu sunt! Nu vă temeți!”.
for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
51 S-a urcat cu ei în barcă, iar vântul a încetat, iar ei erau foarte mirați între ei și se minunau;
Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.
52 pentru că nu înțeleseseră ce se întâmplase cu pâinile, dar aveau inima împietrită.
For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.
53 După ce au trecut dincolo, au ajuns la țărm, la Genesaret, și au acostat la țărm.
Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.
54 După ce au ieșit din barcă, oamenii l-au recunoscut imediat,
Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,
55 și au alergat în toată regiunea aceea și au început să-i aducă pe cei bolnavi pe saltelele lor acolo unde auziseră că se află.
og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.
56 Oriunde intra — în sate, în orașe sau la țară —, ei îi așezau pe bolnavi în piețe și îl rugau să atingă doar franjurii hainei lui; și toți cei care se atingeau de el se făceau bine.
Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.