Cântarea lui Solomon 5
1 Am venit în grădina mea, sora mea, mireasa mea; mi-am adunat mirul cu mirodenia mea; mi-am mâncat fagurele cu mierea mea; mi-am băut vinul cu laptele meu; mâncaţi, prieteni; beţi, da, beţi din abundenţă, preaiubiţilor.
«Ja, eg kjem til min hage, mi syster, mi brur, min myrra og balsam eg plukkar, mitt brød og min honning eg et og drikk min vin og mi mjølk. Ete lagsbrør, drikk dykkar nøgd, vener.»
2 Dorm, dar inima mi se trezeşte: este vocea preaiubitului meu care bate, spunând: Deschide-mi, sora mea, iubirea mea, porumbiţa mea, neîntinata mea, căci capul îmi este plin cu rouă şi şuviţele mele cu picăturile nopţii.
«Eg låg og sov. Men mitt hjarta vakte, høyr! Der bankar min ven: Mi syster, min hugnad, lat upp, du mi duva, mi frægd! Mitt hovud er vått, av nattedogg lokkarne dryp.»
3 Mi-am scos haina; cum să o îmbrac? Mi-am spălat picioarele; cum să le întinez?
«Eg hev teke av meg kjolen, skal eg klæda på meg att? Eg hev tvege mine føter, skal eg sulka deim til att?»
4 Preaiubitul meu şi-a băgat mâna prin gaura uşii şi lăuntrul mi-a fost cuprins de dor după el.
Min ven rette handi gjenom loka inn, då kløkktest mitt hjarta for hans skuld.
5 M-am ridicat să deschid preaiubitului meu; şi mâinile mele au picurat mir şi degetele mele mir dulce mirositor, pe mânerele încuietorii.
So reis eg upp, vilde opna for min ven, av handi mi myrra det draup, av fingrarne rennande myrra det flaut og på dørlåset rann.
6 Am deschis iubitului meu, dar preaiubitul meu se retrăsese, plecase; sufletul meu se sfârşea când el vorbea, l-am căutat, dar nu l-am găsit; l-am chemat, dar nu mi-a dat niciun răspuns.
So opna eg døri for min ven - då venen var kvorven burt. Og hugsprengd eg tenkte på hans ord. Eg søkte, men ikkje honom fann. Eg ropa på han, men ikkje gav han svar.
7 Păzitorii care cutreierau cetatea m-au găsit, m-au lovit, m-au rănit; paznicii zidurilor mi-au luat vălul.
Meg vaktaran’ møtte som i byen sveiv, dei meg slo, gav meg sår, og sløret ifrå meg dei tok, vaktaran’ på murom.
8 Vă conjur, fiice ale Ierusalimului, dacă îl găsiţi pe preaiubitul meu, să îi spuneţi că sunt bolnavă de dragoste.
Eg hjarteleg bed dykk, Jerusalems døtter, um de skulde finna min ven, - ja, kva skal de honom segja? - At sjuk av kjærleik eg er.
9 Cu ce este preaiubitul tău mai mult decât alt preaiubit, tu, cea mai frumoasă dintre femei? Cu ce este preaiubitul tău mai mult decât alt preaiubit, ca să ne conjuri astfel?
«Kva er din ven framom andre vener, du fagraste dros? Kva er din ven framum andre, når du naudbed oss so?»
10 Preaiubitul meu este alb şi rumen, cel dintâi dintre zece mii.
«Min ven er ljosleitt og raud, utmerkt framum ti tusund.
11 Capul lui este ca aurul cel mai pur, şuviţele lui sunt dese şi negre cum este corbul.
Hovudet skiraste gull, palmegreiner er lokkarn’, svarte som ein ramn.
12 Ochii lui sunt ca ochii porumbiţelor lângă râurile de ape, spălaţi cu lapte şi potrivit aşezaţi.
Augo som duvor ved rennande å, dei som laugar seg i mjølk ved braddfull sjø.
13 Obrajii lui sunt ca un pat de miresme, ca flori dulci; buzele lui precum crini, picurând mir dulce mirositor.
Kinni som balsam-sengjer, som dåmurt-skrin. Lipporne liljor, som dryp av rennande myrra.
14 Mâinile lui sunt ca inele din aur montate cu beril; pântecele lui este ca fildeş strălucitor placat cu safire.
Henderne teiner av gull med krysolitar sette, midja av filsbein med safirar prydd.
15 Picioarele lui sunt ca nişte coloane de marmură, montate pe postamente din aur pur, înfăţişarea lui este ca Libanul, măreaţă ca cedrii.
Føterne marmor-stolpar på fine gull-stettar. Som Libanon er han å sjå, som ein ceder traust.
16 Gura lui este dulceaţă; da, el este cu totul de iubit. Acesta este preaiubitul meu şi acesta este prietenul meu, fiice ale Ierusalimului.
Hans munn er søt, hugnad er han all. Slik er venen og felagen min, de Jerusalems døtter.»
