Cântarea lui Solomon 5

1 Am venit în grădina mea, sora mea, mireasa mea; mi-am adunat mirul cu mirodenia mea; mi-am mâncat fagurele cu mierea mea; mi-am băut vinul cu laptele meu; mâncaţi, prieteni; beţi, da, beţi din abundenţă, preaiubiţilor.

Jeg er kommet til min have, min søster, min brud! Jeg har plukket min myrra og min balsam, jeg har ett min honningkake og min honning, jeg har drukket min vin og min melk. Et, venner, og drikk! Drikk eder lystige, mine elskede!

2 Dorm, dar inima mi se trezeşte: este vocea preaiubitului meu care bate, spunând: Deschide-mi, sora mea, iubirea mea, porumbiţa mea, neîntinata mea, căci capul îmi este plin cu rouă şi şuviţele mele cu picăturile nopţii.

Jeg sover, men mitt hjerte våker; da lyder min elskedes røst - han banker på: Lukk op for mig, min søster, min venninne, min due, du rene! For mitt hode er fullt av dugg, mine lokker av nattens dråper.

3 Mi-am scos haina; cum să o îmbrac? Mi-am spălat picioarele; cum să le întinez?

Jeg sa: Jeg har tatt av mig min kjortel, skulde jeg da ta den på igjen? Jeg har tvettet mine føtter, skulde jeg da skitne dem til?

4 Preaiubitul meu şi-a băgat mâna prin gaura uşii şi lăuntrul mi-a fost cuprins de dor după el.

Min elskede rakte sin hånd inn gjennem luken; da blev mitt hjerte rørt for hans skyld.

5 M-am ridicat să deschid preaiubitului meu; şi mâinile mele au picurat mir şi degetele mele mir dulce mirositor, pe mânerele încuietorii.

Jeg stod op for å lukke op for min elskede, og mine hender dryppet av myrra, mine fingrer av flytende myrra, som vætte låsens håndtak.

6 Am deschis iubitului meu, dar preaiubitul meu se retrăsese, plecase; sufletul meu se sfârşea când el vorbea, l-am căutat, dar nu l-am găsit; l-am chemat, dar nu mi-a dat niciun răspuns.

Jeg lukket op for min elskede, men min elskede hadde vendt om og gått bort; min sjel var ute av sig selv over hans ord; jeg lette efter ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte mig ikke.

7 Păzitorii care cutreierau cetatea m-au găsit, m-au lovit, m-au rănit; paznicii zidurilor mi-au luat vălul.

Vekterne, som går omkring i byen, møtte mig, de slo mig, de såret mig; de tok mitt slør fra mig, vekterne på murene.

8 Vă conjur, fiice ale Ierusalimului, dacă îl găsiţi pe preaiubitul meu, să îi spuneţi că sunt bolnavă de dragoste.

Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre! Om I finner min elskede, hvad skal I si ham? - At jeg er syk av kjærlighet.

9 Cu ce este preaiubitul tău mai mult decât alt preaiubit, tu, cea mai frumoasă dintre femei? Cu ce este preaiubitul tău mai mult decât alt preaiubit, ca să ne conjuri astfel?

Hvad er din elskede fremfor andre elskede, du fagreste blandt kvinner, hvad er din elskede fremfor andre elskede, siden du ber oss så inderlig?

10 Preaiubitul meu este alb şi rumen, cel dintâi dintre zece mii.

Min elskede er hvit og rød, utmerket fremfor ti tusen.

11 Capul lui este ca aurul cel mai pur, şuviţele lui sunt dese şi negre cum este corbul.

Hans hode er som det fineste gull; hans lokker er kruset, sorte som ravnen.

12 Ochii lui sunt ca ochii porumbiţelor lângă râurile de ape, spălaţi cu lapte şi potrivit aşezaţi.

Hans øine er som duer ved rinnende bekker; de bader sig i melk, de hviler i sin ramme.

13 Obrajii lui sunt ca un pat de miresme, ca flori dulci; buzele lui precum crini, picurând mir dulce mirositor.

Hans kinner er som velluktende blomstersenger, som det vokser krydderurter i; hans leber er som liljer, de drypper av flytende myrra.

14 Mâinile lui sunt ca inele din aur montate cu beril; pântecele lui este ca fildeş strălucitor placat cu safire.

Hans hender er gullringer med innlagte krysolitter, hans midje er et kunstverk av elfenben, dekket med safirer.

15 Picioarele lui sunt ca nişte coloane de marmură, montate pe postamente din aur pur, înfăţişarea lui este ca Libanul, măreaţă ca cedrii.

Hans ben er marmorstøtter, som står på fotstykker av fineste gull; hans skikkelse er som Libanon, herlig som sedrene.

16 Gura lui este dulceaţă; da, el este cu totul de iubit. Acesta este preaiubitul meu şi acesta este prietenul meu, fiice ale Ierusalimului.

Hans gane er sødme, og alt ved ham er liflighet. Slik er min elskede, slik er min venn, I Jerusalems døtre!