< Proverbe 11 >

1 O balanță înșelătoare este urâciune pentru DOMNUL, dar o greutate întreagă este desfătarea lui.
Falsk vegt er fæl for Herren, men full vegt likar han godt.
2 Când vine mândria, atunci vine rușinea; dar cu cei umili este înțelepciunea.
Kjem stormod, so kjem og skam, men smålåtne, dei hev visdom.
3 Integritatea celor drepți îi va călăuzi, dar perversitatea călcătorilor [de lege] îi va nimici.
Dei ærlege hev si uskyld til førar, men fals slær sin herre på hals.
4 Averea nu folosește în ziua furiei, dar dreptatea eliberează de la moarte.
Gods hjelper ikkje på vreidens dag, men rettferd frelser frå dauden.
5 Dreptatea celui desăvârșit îi va îndrepta calea, dar cel stricat va cădea prin propria lui stricăciune.
Ærleg manns rettferd jamnar hans veg, men den gudlause stuper ved gudløysa si.
6 Dreptatea celor integri îi va elibera, dar călcătorii [de lege] vor fi prinși în răutatea lor.
Ærlege folk ved si rettferd vert frelste, men dei falske vert fanga i eigen gir.
7 Când un om stricat moare, așteptarea lui va pieri; și speranța celor nedrepți piere.
Når ugudleg mann døyr, er det ute med voni; og vondskaps venting til inkjes vert.
8 Cel drept este eliberat din tulburare, iar în locul lui vine cel stricat.
Rettferdig vert fria or trengsla, og ugudleg kjem i hans stad.
9 Un fățarnic nimicește pe aproapele său cu gura sa, dar prin cunoaștere cei drepți vor fi eliberați.
Den skamlause tyner sin granne med munnen, men rettferdige friar seg ut med sin kunnskap.
10 Când le merge bine celor drepți, cetatea se bucură, și când pier cei stricați, sunt strigăte.
Gjeng det godt med rettferdige, fegnast byen, vert gudlause tynte, syng folk av gleda.
11 Prin binecuvântarea celor integri este înălțată cetatea, dar prin gura celor stricați este doborâtă.
Med velsigning frå ærlege folk kjem byen seg upp, men gudlause munn bryt han ned.
12 Cel lipsit de înțelepciune disprețuiește pe aproapele său, dar un om al înțelegerii tace.
Vitlaus er den som vanvyrdar sin granne, men vitug mann tegjer stilt.
13 Un bârfitor dezvăluie taine, dar cel al unui duh credincios ascunde lucrul.
Den som fer med drøs, ber løynråd ut, men den hjarte-trugne løyner saki.
14 Unde nu este sfat, poporul cade; dar în mulțimea sfătuitorilor este siguranță.
Der inkje styre er, lyt folket falla, men der dei rådvise er mange, der er frelsa.
15 Cel care este garant pentru un străin, va suferi rău pentru aceasta; și cel ce urăște a fi garanție este în siguranță.
Borgar du for framand, er du ille faren, men han er trygg som hatar handtak.
16 O femeie cu har păstrează onoarea, și cei puternici păstrează bogății.
Ei yndefull kvinna vinn æra, og valdsmenner vinn seg rikdom.
17 Omul milos face bine sufletului său, dar cel crud își tulbură propria sa carne.
Ein godhjarta mann gjer vel mot si sjæl, men ein hardhjarta mann fer vondt med sitt eige kjøt.
18 Cel stricat lucrează o lucrare înșelătoare, dar celui ce seamănă dreptate îi va veni o răsplată sigură.
Den ugudlege vinn seg ei sviksam løn, men den som rettferd sår, fær varig løn.
19 Așa cum dreptatea tinde la viață, tot așa, cel ce urmărește răul îl urmărește pentru propria lui moarte.
Stend du fast i rettferd, vinn du liv, men fer du etter vondt, då fær du daude.
20 Cei ai unei inimi perverse sunt urâciune pentru DOMNUL, dar cei integri în căile lor sunt desfătarea lui.
Dei range i hugen hev Herren ein stygg til, men han likar deim som ulastande ferdast.
21 Deși sunt mână în mână, cei stricați nu vor fi nepedepsiți; dar sămânța celor drepți va fi eliberată.
Det kann du gjeva handi på, den vonde vert’kje urefst, men ætti åt rettferdige slepp undan.
22 Ca o bijuterie de aur în râtul unui porc, așa este o femeie frumoasă fără discernământ.
Som ein gullring i eit grisetryne er ei fager kvinna utan vit.
23 Dorința celor drepți nu este decât bună, dar așteptarea celor stricați este furie.
Det rettferdige ynskjer, vert berre godt, det som gudlause vonar, vert til vreide.
24 Este unul care împrăștie și totuși are mai mult; și este cel care păstrează mai mult decât este potrivit, dar tinde la sărăcie.
Ein strår ut og fær endå meir, ein annan vert arm av usømeleg sparing.
25 Sufletul darnic va fi îngrășat, și cel ce adapă va fi și el adăpat.
Den som velsignar, skal trivast, og kveikjer du andre, vert sjølv du kveikt.
26 Pe cel ce oprește grânele, pe acela îl va blestema poporul; dar binecuvântare va fi peste capul celui ce le vinde.
Ein kornflår, honom bannar folket, men signing kjem yver den som sel korn.
27 Cel ce caută stăruitor binele procură favoare, dar cel ce caută ticăloșie, aceasta va veni peste el.
Den som strævar etter godt, han søkjer hugnad, men den som leitar etter vondt, han fær det yver seg.
28 Cel ce se încrede în bogățiile lui va cădea, dar cel drept va înverzi ca o ramură.
Den som lit på sin rikdom, han skal stupa, men rettferdige grønkar som lauv.
29 Cel ce își tulbură casa va moșteni vânt; și nebunul va fi servitor al celui înțelept în inimă.
Den som øydar sitt hus, skal erva vind, og narren vert træl åt den kloke.
30 Rodul celui drept este un pom al vieții, și cel ce câștigă suflete este înțelept.
Rettferdig manns frukt er eit livsens tre, og sjæler vinn den vise.
31 Iată, cel drept va fi recompensat pe pământ; cu atât mai mult cel stricat și cel păcătos.
Du ser rettferdig mann fær vederlag på jordi, kor mykje meir då den ugudlege og syndaren!

< Proverbe 11 >