< Luca 18 >

1 Și le-a spus o parabolă, că ar trebui să se roage totdeauna și să nu se descurajeze,
Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
2 Spunând: Era într-o cetate un judecător, care nu se temea de Dumnezeu și pe om nu îl respecta;
Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
3 Și era o văduvă în acea cetate; și a venit la el, spunând: Fă-mi dreptate față de potrivnicul meu.
Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
4 Și a refuzat pentru un timp; dar după acestea a spus în el însuși: Chiar dacă nu mă tem de Dumnezeu, nici pe om nu îl respect,
Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
5 Totuși, pentru că această văduvă mă tulbură, am să îi fac dreptate, ca nu cumva să mă sâcâie cu neîncetata ei venire.
vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
6 Și Domnul a spus: Auziți ce spune judecătorul nedrept.
Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
7 Și nu va face Dumnezeu dreptate aleșilor lui, care strigă zi și noapte către el, deși rabdă îndelung în ce îi privește?
Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
8 Vă spun că le va face repede dreptate. Cu toate acestea, când va veni Fiul omului, va găsi el credință pe pământ?
Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
9 Și a spus și această parabolă unora care se încredeau în ei înșiși că erau drepți și îi disprețuiau pe ceilalți;
Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
10 Doi oameni s-au urcat la templu să se roage; unul fariseu și celălalt vameș.
To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
11 Fariseul a stat în picioare și s-a rugat astfel în el însuși: Dumnezeule, îți mulțumesc că nu sunt precum ceilalți oameni, jecmănitori, nedrepți, adulteri, sau chiar ca acest vameș.
Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
12 Eu postesc de două ori într-o săptămână, dau zeciuială din tot ce obțin.
Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
13 Și vameșul, stând deoparte în picioare, nu a voit să ridice nici ochii spre cer, ci se bătea în piept, spunând: Dumnezeule, fii milostiv cu mine, un păcătos.
Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
14 Vă spun, mai degrabă acesta s-a coborât acasă declarat drept decât celălalt, pentru că fiecare înălțându-se pe sine însuși, va fi umilit; și cel ce se umilește pe sine însuși, va fi înălțat.
Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
15 Și i-au adus și niște prunci, ca să îi atingă; dar când discipolii au văzut, i-au mustrat.
De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
16 Dar Isus i-a chemat și a spus: Lăsați copilașii să vină la mine și nu îi opriți; fiindcă a unora ca ei este împărăția lui Dumnezeu.
Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
17 Adevărat vă spun: Oricine nu va primi împărăția lui Dumnezeu ca un copilaș, nicidecum nu va intra în ea.
Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
18 Și un anumit conducător l-a întrebat, spunând: Bunule Învățător, ce să fac ca să moștenesc viață eternă? (aiōnios g166)
Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv? (aiōnios g166)
19 Iar Isus i-a spus: De ce mă numești bun? Nimeni nu este bun decât unul, Dumnezeu.
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
20 Știi poruncile: Nu comite adulter, Nu ucide, Nu fura, Nu aduce mărturie falsă, Onorează pe tatăl tău și pe mama ta.
Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
21 Iar el a spus: Toate acestea le-am păzit din tinerețea mea.
Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
22 Și, când a auzit Isus acestea, i-a spus: Totuși îți lipsește un lucru; vinde tot ce ai și împarte la săraci și vei avea tezaur în cer; și vino, urmează-mă.
Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
23 Dar el, când a auzit acestea, s-a întristat foarte mult; fiindcă era foarte bogat.
Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
24 Iar Isus, când a văzut că el s-a întristat foarte mult, a spus: Cât de greu vor intra în împărăția lui Dumnezeu cei ce au bogății!
Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
25 Fiindcă este mai ușor pentru o cămilă să treacă prin urechea acului, decât pentru un om bogat să intre în împărăția lui Dumnezeu.
For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
26 Iar cei ce au auzit, au spus: Atunci cine poate fi salvat?
Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
27 Dar el a spus: Cele imposibile la oameni sunt posibile la Dumnezeu.
Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
28 Atunci Petru a spus: Iată, noi am lăsat toate și te-am urmat.
Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
29 Iar el le-a spus: Adevărat vă spun: Nu este nimeni care a lăsat casă, sau părinți, sau frați, sau soție, sau copii, pentru împărăția lui Dumnezeu,
Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
30 Care să nu primească cu mult mai mult în acest timp și în lumea care vine, viață veșnică. (aiōn g165, aiōnios g166)
uten at han skal få mangefold igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv. (aiōn g165, aiōnios g166)
31 Atunci a luat pe cei doisprezece și le-a spus: Iată, ne urcăm la Ierusalim și toate cele scrise prin profeți despre Fiul omului, vor fi împlinite.
Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
32 Fiindcă va fi dat neamurilor și va fi batjocorit și va fi ocărât și scuipat;
For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
33 Și îl vor biciui și îl vor ucide; și a treia zi va învia.
og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
34 Dar ei nu au înțeles nimic din acestea; și acest cuvânt le-a fost ascuns și nu au cunoscut acele cuvinte.
Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
35 Și s-a întâmplat, pe când s-a apropiat el de Ierihon, că un anumit orb ședea lângă drum, cerșind;
Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
36 Și, auzind mulțimea trecând, a întrebat ce înseamnă aceasta.
Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
37 Iar ei i-au spus că trece Isus din Nazaret.
De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
38 Iar el a strigat, spunând: Isuse, Fiul lui David, ai milă de mine!
Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
39 Și cei ce mergeau înainte, l-au mustrat, ca să tacă; dar el striga și mai tare: Fiul lui David, ai milă de mine.
Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
40 Iar Isus, stând în picioare, a poruncit să îl aducă la el; și după ce el s-a apropiat, l-a întrebat,
Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
41 Spunând: Ce voiești să îți fac? Iar el a spus: Doamne, să primesc vedere.
Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
42 Și Isus i-a spus: Primește-ți vederea; credința ta te-a salvat.
Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
43 Și îndată și-a primit vederea și l-a urmat, glorificând pe Dumnezeu; și toți oamenii, când au văzut, au dat laudă lui Dumnezeu.
Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.

< Luca 18 >