< Lamentații 3 >

1 Eu sunt omul care a văzut necaz prin nuiaua mâniei sale.
Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
2 El m-a condus și m-a adus în întuneric și nu în lumină.
Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
3 Într-adevăr, împotriva mea s-a întors el; și-a întors mâna împotriva mea, toată ziua.
Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
4 El a făcut carnea și pielea mea să îmbătrânească; mi-a zdrobit oasele.
Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
5 El a ridicat un zid împotriva mea și m-a încercuit cu fiere și trudă.
Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
6 El m-a pus în locuri întunecoase, ca pe morții din vechime.
På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
7 El m-a îngrădit, încât nu pot ieși; el mi-a îngreunat lanțul.
Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
8 De asemenea și când plâng și strig, el îmi oprește rugăciunea.
Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
9 El mi-a închis căile cu pietre cioplite, mi-a strâmbat cărările.
Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
10 El a fost pentru mine ca un urs la pândă și ca un leu în locuri tainice.
En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
11 El mi-a abătut căile și m-a rupt în bucăți, el m-a pustiit.
Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
12 El și-a încordat arcul și m-a pus ca o țintă pentru săgeată.
Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
13 El a făcut ca săgețile tolbei lui să intre în rărunchii mei.
Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
14 Am fost de râs pentru tot poporul meu și cântecul lor toată ziua.
Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
15 El m-a umplut cu amărăciuni, m-a îmbătat cu pelin.
Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
16 De asemenea mi-a zdrobit dinții cu pietriș, m-a acoperit cu cenușă.
Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
17 Și mi-ai alungat sufletul departe de pace, am uitat prosperitatea.
Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
18 Și am spus: Tăria mea și speranța mea din DOMNUL, au pierit,
og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
19 Amintindu-mi de necazul meu și de nenorocirea mea, de pelin și de fiere.
Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
20 Sufletul meu și le amintește încă și este umilit în mine.
Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
21 De aceasta îmi amintesc, de aceea am speranță.
Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
22 Datorită milelor DOMNULUI nu suntem mistuiți, fiindcă mângâierile lui nu se sfârșesc.
Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
23 Ele sunt noi în fiecare dimineață; mare este credincioșia ta.
Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
24 DOMNUL este partea mea, spune sufletul meu; de aceea voi spera în el.
Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
25 DOMNUL este bun cu cei care îl așteaptă, cu sufletul care îl caută.
Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
26 Este bine ca omul deopotrivă să spere și să aștepte în tăcere salvarea DOMNULUI.
Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
27 Este bine pentru om să poarte jugul în tinerețea sa.
Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
28 El șade singur și tace, deoarece și l-a pus asupra lui.
at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
29 Își pune gura în țărână; dacă astfel poate fi speranță.
at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
30 El își dă obrazul celui care îl lovește; este îndestulat cu ocară.
at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
31 Fiindcă DOMNUL nu va lepăda pentru totdeauna;
For Herren forkaster ikke til evig tid,
32 Dar deși întristează, totuși va avea mângâiere după mulțimea îndurărilor sale.
men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
33 Pentru că el nu își pune inima să chinuiască, nici nu mâhnește pe copiii oamenilor.
for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
34 Zdrobirea sub picioare a tuturor prizonierilor pământului,
Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
35 Abaterea dreptului unui om înaintea feței celui Preaînalt,
bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
36 Domnul nu aprobă a răsturna pe om în cauza lui.
eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
37 Cine este cel ce spune și se împlinește ceva, când Domnul nu poruncește aceasta?
Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
38 Nu din gura celui Preaînalt ies răul și binele?
Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
39 Pentru ce să se plângă un om care trăiește, un om pentru pedepsirea păcatelor lui?
Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
40 Să ne cercetăm și să ne încercăm căile noastre și să ne întoarcem la DOMNUL.
La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
41 Să ne înălțăm inima cu mâinile noastre spre Dumnezeu în ceruri.
La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
42 Noi am încălcat legea și ne-am răzvrătit; tu nu ai iertat.
Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
43 Tu ai acoperit cu mânie și ne-ai persecutat; ai ucis, nu ai cruțat.
Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
44 Te-ai acoperit cu un nor, ca rugăciunea noastră să nu străbată la tine.
Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
45 Ne-ai făcut precum gunoiul și mizeria în mijlocul poporului.
Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
46 Toți dușmanii noștri și-au deschis gurile împotriva noastră.
De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
47 Frica și cursa au venit peste noi, pustiirea și distrugerea.
Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
48 Ochiului meu îi curg râuri de apă din cauza nimicirii fiicei poporului meu.
Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
49 Ochiul meu toarnă și nu încetează, fără oprire,
Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
50 Până când DOMNUL va privi în jos și va vedea din cer.
før Herrens øie ser ned fra himmelen.
51 Ochiul meu îmi influențează inima datorită tuturor fiicelor cetății mele.
Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
52 Dușmanii mei m-au urmărit aprig, fără motiv, ca pe o pasăre.
Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
53 Mi-au stârpit viața în groapă și au aruncat o piatră peste mine.
De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
54 Apele au curs peste capul meu; atunci am spus: Sunt stârpit.
Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
55 Am chemat numele tău, DOAMNE, din groapa cea adâncă.
Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
56 Tu mi-ai auzit vocea; nu îți ascunde urechea la suflarea mea, la strigătul meu.
Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
57 Tu te-ai apropiat în ziua când eu te-am chemat; ai spus: Nu te teme.
Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
58 Doamne, tu ai pledat în cauzele sufletului meu; mi-ai răscumpărat viața.
Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
59 DOAMNE, tu ai văzut răul, ce mi s-a făcut; judecă tu cauza mea.
Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
60 Ai văzut toată răzbunarea lor și toate închipuirile lor împotriva mea.
Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
61 Ai auzit ocara lor, DOAMNE și închipuirile lor împotriva mea;
Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
62 Buzele celor care s-au ridicat împotriva mea și planul lor împotriva mea toată ziua.
mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
63 Privește așezarea lor și ridicarea lor; eu sunt muzica lor.
Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
64 Întoarce-le o răsplată, DOAMNE, conform cu lucrarea mâinilor lor.
Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
65 Dă-le întristare a inimii, blestemul tău asupra lor.
Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
66 Persecută-i și nimicește-i în mânie de sub cerurile DOMNULUI.
Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.

< Lamentații 3 >