Joel 1

1 Cuvântul DOMNULUI care a venit la Ioel, fiul lui Petuel.

Herrens ord som kom til Joel, Petuels sønn:

2 Ascultaţi aceasta, voi bătrânilor, şi deschideţi urechea, voi toţi locuitorii ţării. A fost aceasta în zilele voastre sau în zilele părinţilor voştri?

Hør dette, I gamle! Gi akt, alle som bor i landet! Er sådant skjedd i eders dager eller i eders fedres dager?

3 Spuneţi copiilor voştri despre aceasta şi copiii voştri să spună copiilor lor şi copiii lor unei alte generaţii.

I skal fortelle om det til eders barn, og eders barn til sine barn, og deres barn til en kommende slekt.

4 Ceea ce a lăsat forfecarul a mâncat lăcusta; şi ceea ce a lăsat lăcusta a mâncat muşiţa; şi ce a lăsat muşiţa a mâncat omida.

Hvad gnageren har levnet, har vrimleren ett, og hvad vrimleren har levnet, har slikkeren ett, og hvad slikkeren har levnet, har skaveren ett.

5 Treziţi-vă, beţivilor, şi plângeţi; şi urlaţi, toţi băutorii de vin, din cauza vinului nou, pentru că este stârpit din gura voastră.

Våkn op, I drukne, og gråt, og jamre, alle vindrikkere, fordi mosten er revet bort fra eders munn.

6 Căci o naţiune s-a ridicat asupra ţării mele, puternică şi fără număr, a cărei dinţi sunt dinţi de leu şi are măselele unui leu mare.

For et folk har draget op over mitt land sterkt og talløst; dets tenner er som en løves tenner, og det har jeksler som en løvinne.

7 El mi-a risipit via şi mi-a cojit smochinul; l-a curăţat de tot şi l-a lepădat: ramurile lui au devenit albe.

Det har rent ødelagt mine vintrær og knekket mine fikentrær; det har gjort dem aldeles bare og kastet dem bort; deres grener er blitt hvite.

8 Plânge-te ca o fecioară încinsă cu pânză de sac pentru soţul tinereţii ei.

Klag som en jomfru som bærer sørgedrakt for sin ungdoms brudgom!

9 Darul de mâncare şi darul de băutură este stârpit din casa DOMNULUI; preoţii, servitorii DOMNULUI, jelesc.

Matoffer og drikkoffer er revet bort fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.

10 Câmpia este risipită, pământul jeleşte, pentru că grânele sunt risipite; vinul nou a secat, untdelemnul lâncezeşte.

Marken er ødelagt, jorden sørger; for kornet er ødelagt, mosten er tørket bort, oljen er svunnet inn.

11 Ruşinaţi-vă, agricultorilor; urlaţi, viticultorilor, pentru grâu şi pentru orz, pentru că secerişul câmpului a pierit.

Akerdyrkerne er skuffet, vingårdsmennene jamrer sig; for hveten og bygget, markens grøde, er gått tapt.

12 Via s-a uscat şi smochinul lâncezeşte; rodiul, palmierul de asemenea şi mărul, toţi copacii câmpului sunt uscaţi, pentru că bucuria a secat, departe de fiii oamenilor.

Vintreet er tørket bort, og fikentreet er visnet; granatepletreet og palmen og epletreet, alle markens trær er tørket bort; ja, all fryd er svunnet bort fra menneskenes barn.

13 Încingeţi-vă şi plângeţi, preoţilor; urlaţi, servitori ai altarului; veniţi, culcaţi-vă toată noaptea în pânză de sac, servitorii Dumnezeului meu, pentru că darul de mâncare şi darul de băutură au fost oprite de la casa Dumnezeului vostru.

Klæ eder i sørgedrakt og klag, I prester! Jamre eder, I som gjør tjeneste ved alteret! Gå inn og sitt hele natten i sørgedrakt, I min Guds tjenere! For eders Guds hus må savne matoffer og drikkoffer.

14 Sfinţiţi un post, anunţaţi o adunare solemnă, adunaţi pe bătrâni şi pe toţi locuitorii ţării la casa DOMNULUI Dumnezeului vostru şi strigaţi către DOMNUL:

Tillys en hellig faste, utrop en festforsamling, samle de eldste, ja alle som bor i landet, til Herrens, eders Guds hus og rop til Herren!

15 Vai de această zi! pentru că ziua DOMNULUI este aproape şi va veni ca o nimicire de la cel Atotputernic.

Ve oss, for en dag! For Herrens dag er nær og kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige.

16 Nu este hrana luată dinaintea ochilor noştri, da, bucuria şi veselia din casa Dumnezeului nostru?

Er ikke maten blitt borte for våre øine, glede og fryd fra vår Guds hus?

17 Sămânţa este putrezită sub bulgării ei; grânarele sunt pustiite, hambarele sunt dărâmate; căci grânele s-au uscat.

Sædekornene er tørket inn under mulden som dekker dem; forrådshusene er ødelagt, ladene nedbrutt, for kornet er fordervet.

18 Cum gem animalele! Cirezile de vite rătăcesc, pentru că nu au păşune; da, turmele de oi sunt pustiite.

Hvor buskapen stønner! Oksehjordene farer redde omkring, for det finnes intet beite for dem; også fårehjordene må lide.

19 DOAMNE, către tine voi striga, pentru că focul a mistuit păşunile pustiei şi flacăra a ars toţi copacii câmpului.

Til dig, Herre, roper jeg; for ild har fortært ørkenens beitemarker, og luer har forbrent alle markens trær.

20 Fiarele câmpului de asemenea strigă către tine, pentru că râurile de apă au secat şi focul a mistuit păşunile pustiei.

Endog markens dyr skriker op til dig; for bekkene er uttørket, og ild har fortært ørkenens beitemarker.