< Iov 15 >

1 Atunci Elifaz temanitul a răspuns și a zis:
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 Ar trebui să rostească un om înțelept cunoaștere deșartă și să își umple pântecele cu vântul de est?
Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
3 Ar trebui să apere el cu o vorbire nefolositoare, sau cu vorbiri cu care nu poate face nimic bun?
Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
4 Da, tu lepezi teama și oprești rugăciunea dinaintea lui Dumnezeu.
Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
5 Căci gura ta îți rostește nelegiuirea și alegi limba celor vicleni.
for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
6 Propria ta gură te condamnă și nu eu; da, propriile tale buze aduc mărturie împotriva ta.
Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
7 Ești tu primul om ce s-a născut? Sau ai fost făcut înaintea dealurilor?
Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
8 Ai auzit tu taina lui Dumnezeu? Și oprești tu înțelepciunea pentru tine?
Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
9 Ce cunoști tu, ce noi nu cunoaștem? Ce înțelegi tu, ce nu este în noi?
Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
10 Cu noi sunt deopotrivă cei cărunți și cei foarte bătrâni, mult mai bătrâni decât tatăl tău.
Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
11 Sunt mângâierile lui Dumnezeu mici pentru tine? Este vreo taină pentru tine?
Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
12 De ce te poartă departe inima ta? Și spre ce clipesc ochii tăi,
Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
13 De îți întorci duhul împotriva lui Dumnezeu și lași astfel de vorbe să iasă din gura ta?
siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
14 Ce este omul ca să fie curat? Și cel născut din femeie, ca să fie drept?
Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
15 Iată, el nu își pune încrederea în sfinții săi; da, cerurile nu sunt curate în ochii săi.
Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
16 Cu cât mai scârbos și murdar este omul care bea nelegiuirea ca apa?
langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
17 Îți voi arăta, ascultă-mă; și ceea ce am văzut voi vesti.
Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
18 Ceea ce înțelepții au istorisit de la părinții lor și nu au ascuns;
det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
19 Cărora lor singuri pământul le-a fost dat și niciun străin nu a trecut printre ei.
til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
20 Cel stricat se tăvălește în durere toate zilele sale și numărul anilor este ascuns opresorului.
En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
21 Un zgomot înspăimântător este în urechile lui, în prosperitate distrugătorul va veni peste el.
Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
22 El nu crede că se va reîntoarce din întuneric și este așteptat de sabie.
Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
23 El rătăcește departe pentru pâine, spunând: Unde este? El știe că ziua întunericului este gata la îndemâna lui.
Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
24 Necaz și chin îl vor înspăimânta; îl vor învinge ca un împărat gata de bătălie.
Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
25 Căci își întinde mâna împotriva lui Dumnezeu și se întărește împotriva celui Atotputernic.
fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
26 El aleargă peste el, chiar pe gâtul lui, peste întăriturile groase ale scuturilor lui;
stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
27 Deoarece își acoperă fața cu grăsimea lui și face cute de grăsime pe coapsele lui.
fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
28 Și locuiește în cetăți pustii și în case pe care nimeni nu le locuiește, care sunt gata să devină mormane [de pietre].
og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
29 El nu va fi bogat, nici averea sa nu va rămâne, nici nu va prelungi desăvârșirea ei pe pământ.
Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
30 Nu se va depărta de întuneric; flacăra va usca ramurile sale și prin răsuflarea gurii sale se va duce el.
Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
31 Să nu se încreadă cel înșelat în deșertăciune, fiindcă deșertăciunea va fi recompensa lui.
Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
32 Ea se va împlini înaintea timpului său și ramura lui nu va fi verde.
Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
33 Își va scutura strugurele necopt precum vița și își va lepăda floarea precum măslinul.
Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
34 Căci adunarea fățarnicilor va fi pustiită și focul va mistui corturile mituirii.
for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
35 Ei concep ticăloșie și aduc deșertăciune și pântecele lor pregătește înșelăciune.
De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.

< Iov 15 >