Isaia 63

1 Cine este acesta care vine din Edom, cu veşminte vopsite din Boţra? Acesta care este glorios în haina lui, călătorind în măreţia tăriei lui? Eu cel ce vorbesc în dreptate, puternic pentru a salva.

Hvem er han som kommer fra Edom, i røde klær fra Bosra, så prektig i sin klædning, kneisende i sin store kraft? - Det er jeg, jeg som taler rettferdighet, som er mektig til å frelse.

2 Pentru ce îţi este haina roşie şi veşmintele tale ca cel ce calcă în teasc?

Hvorfor er din klædning så rød, og dine klær lik hans som treder vinpersen?

3 Am călcat singur în teasc; şi din popor nu a fost nimeni cu mine, căci îi voi călca în mânia mea şi îi voi călca în picioare în furia mea; şi sângele lor va fi stropit pe veşmintele mele şi îmi voi întina toate hainele.

Persekaret har jeg trådt, jeg alene, og av folkene var ingen med mig: så trådte jeg på dem i min vrede og trampet dem sønder i min harme; da sprøitet deres blod på mine klær, og hele min klædning fikk jeg tilsølt.

4 Fiindcă ziua răzbunării este în inima mea şi anul răscumpăraţilor mei este aproape.

For hevnens dag var i mitt hjerte, og mitt gjenløsnings-år var kommet;

5 Şi am privit şi nu a fost nimeni să ajute; şi m-am minunat că nu a fost nimeni să susţină, de aceea braţul meu mi-a adus salvare; şi furia mea, ea m-a susţinut.

og jeg så mig om, men det var ingen som hjalp; jeg undret mig, men det var ingen som støttet mig; da hjalp min arm mig, og min harme støttet mig,

6 Şi voi călca poporul în mânia mea şi îi voi îmbăta în furia mea şi voi doborî tăria lor la pământ.

og jeg trådte ned folkeslag i min vrede og gjorde dem drukne i min harme, og jeg lot deres blod rinne ned på jorden.

7 Voi aminti despre bunătatea iubitoare a DOMNULUI şi laudele DOMNULUI, conform cu tot ce a aşezat DOMNUL peste noi şi marea bunătate către casa lui Israel, pe care el a aşezat-o asupra lor conform îndurărilor lui şi conform mulţimii bunătăţilor lui iubitoare.

Herrens miskunnhet vil jeg forkynne, Herrens pris efter alt det Herren har gjort mot oss, og hans store godhet mot Israels hus, fordi han gjorde imot dem efter sin barmhjertighet og efter sin store miskunnhet.

8 Fiindcă el a spus: Cu siguranţă ei sunt poporul meu, copii ce nu vor minţi, astfel el a fost Salvatorul lor.

Han sa: Ja, de er mitt folk, de er barn som ikke vil svike. Og han blev en frelser for dem.

9 În toată nenorocirea lor el a fost nenorocit şi îngerul dinaintea feţei lui i-a salvat, în dragostea lui şi în mila lui i-a răscumpărat; şi i-a dus şi i-a purtat în toate zilele din vechime.

I all deres trengsel var det ingen trengsel, og hans åsyns engel frelste dem; i sin kjærlighet og sin store mildhet gjenløste han dem, og han tok dem op og bar dem alle den gamle tids dager.

10 Dar ei s-au răzvrătit şi au chinuit Duhul său sfânt, de aceea s-a întors pentru a fi duşmanul lor şi a luptat împotriva lor.

Men de, de var gjenstridige og gjorde hans Hellige Ånd sorg; da skiftet han hu og blev deres fiende, han selv stred imot dem.

11 Atunci şi-a amintit zilele din vechime, de Moise şi poporul său, spunând: Unde este cel care i-a adus din mare cu păstorul turmei lui? Unde este cel care a pus Duhul său sfânt în el?

Da tenkte hans folk på de gamle dager, på Moses: Hvor er han som førte dem op av havet med sin hjords hyrde? Hvor er han som gav sin Hellige Ånd midt iblandt dem,

12 Care i-a condus prin dreapta lui Moise cu braţul său glorios, despărţind apa înaintea lor, pentru a-şi face un nume veşnic?

han som lot sin herlige arm gå frem ved Moses' høire side, som kløvde vannene for deres åsyn for å gjøre sig et evig navn,

13 Care i-a condus prin adânc, ca pe un cal în pustiu, ca ei să nu se poticnească?

han som førte dem gjennem dypene som en hest gjennem ørkenen, så de ikke snublet?

14 Ca o fiară ce coboară în vale, Duhul DOMNULUI l-a făcut să se odihnească, astfel ai condus pe poporul tău, pentru a-ţi face un nume glorios.

Likesom feet som går ned i dalen, førte Herrens Ånd dem til hvile; således ledet du ditt folk for å gjøre dig et herlig navn.

15 Uită-te în jos din cer şi priveşte din locuinţa sfinţeniei tale şi a gloriei tale, unde este zelul şi tăria ta, fiorul adâncurilor şi a îndurărilor tale către mine? Sunt ele împiedicate?

Sku ned fra himmelen og se, fra din hellige og herlige bolig! Hvor er din nidkjærhet og ditt velde? Ditt hjertes medynk og din miskunnhet holder sig tilbake fra mig.

16 Fără îndoială tu eşti tatăl nostru, deşi dacă Avraam nu știe despre noi şi Israel nu ne recunoaşte, tu, DOAMNE, eşti tatăl nostru, răscumpărătorul nostru; numele tău este din veşnicie.

For du er vår far; Abraham vet jo ikke om oss, og Israel kjenner oss ikke; du Herre er vår far, vår gjenløser fra eldgammel tid er ditt navn.

17 DOAMNE, de ce ne-ai făcut să rătăcim de la căile tale şi ne-ai împietrit inima de la frica de tine? Întoarce, de dragul servitorului tău, triburile moştenirii tale.

Hvorfor lar du oss fare vill fra dine veier, Herre? Hvorfor forherder du vårt hjerte, så det ikke frykter dig? Vend om for dine tjeneres skyld, for de stammers skyld som er din arv!

18 Poporul sfinţeniei tale l-a stăpânit doar puţin timp, potrivnicii noştri au călcat sanctuarul tău.

En liten stund har ditt hellige folk hatt landet i eie; våre motstandere har trådt ned din helligdom.

19 Noi suntem ai tăi, niciodată nu ai condus peste ei; nu s-au numit după numele tău.

Vi er blitt som de du aldri har hersket over, som de ditt navn ikke har vært nevnt over.