Isaia 10

1 Vai celor care rostesc hotărâri nedrepte şi care scriu chinuirea pe care au poruncit-o,

Ve dem som gir urettferdige lover og utsteder fordervelige skrivelser

2 Pentru a abate pe nevoiaş de la judecată şi pentru a lua dreptatea de la cel sărac al poporului meu, ca văduvele să fie prada lor şi ca ei să jefuiască pe cei fără tată!

for å trenge småfolk bort fra domstolen og for å frarane de fattige i mitt folk deres rett, for å gjøre enker til sitt bytte og for å plyndre de farløse.

3 Şi ce veţi face în ziua cercetării şi în pustiirea care va veni de departe? La cine veţi fugi pentru ajutor? Şi unde veţi lăsa gloria voastră?

Men hvad vil I gjøre på hjemsøkelsens dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Til hvem vil I fly for å få hjelp, og hvor vil I gjøre av eders skatter?

4 Fără mine ei se vor prosterna sub prizonieri şi vor cădea sub cei ucişi. Cu toate acestea mânia lui nu s-a întors, ci mâna lui este încă întinsă.

Den som ikke synker i kne blandt fangene, skal falle blandt de drepte. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.

5 Vai Asirianule, nuiaua mâniei mele şi toiagul din mâna lor este indignarea mea.

Ve Assur, min vredes ris! Min harme er staven i hans hånd.

6 Îl voi trimite împotriva unei naţiuni făţarnice şi împotriva poporului furiei mele îi voi da poruncă, să ia prada şi să ia jaful şi să îi calce ca pe noroiul străzilor.

Mot et gudløst folk sender jeg ham, mot et folk jeg er vred på, byder jeg ham fare for å røve og plyndre og trå det ned som skarn på gatene.

7 Totuşi el nu doreşte astfel, nici inima lui nu gândeşte astfel, dar în inima lui este să nimicească şi să stârpească nu puţine naţiuni.

Men så mener ikke han, og i sitt hjerte tenker han ikke så; men til å ødelegge står hans hu og til å utrydde folk i mengde.

8 Căci el spune: Nu sunt prinţii mei cu toţii împăraţi?

For han sier: Er ikke mine høvdinger konger alle sammen?

9 Nu este Calno precum Carchemişul? Nu este Hamatul precum Arpadul? Nu este Samaria precum Damascul?

Er det ikke gått Kalno som Karkemis? Er det ikke gått Hamat som Arpad? Er det ikke gått Samaria som Damaskus?

10 După cum mâna mea a găsit împărăţia idolilor şi chipurile lor cioplite le-au întrecut pe cele din Ierusalim şi din Samaria;

Likesom min hånd har nådd de andre guders riker, enda deres utskårne billeder overgikk Jerusalems og Samarias,

11 Cum am făcut Samariei şi idolilor ei, nu voi face tot astfel Ierusalimului şi idolilor săi?

skulde jeg da ikke kunne gjøre det samme med Jerusalem og dets gudebilleder som jeg har gjort med Samaria og dets guder?

12 De aceea se va întâmpla, când Domnul îşi va împlini întreaga lui lucrare pe muntele Sion şi asupra Ierusalimului, că voi pedepsi rodul inimii tari a împăratului Asiriei şi gloria privirilor lui trufaşe.

Men når Herren har fullført hele sin gjerning på Sions berg og i Jerusalem, da vil jeg hjemsøke Assurs konge for frukten av hans hjertes overmot og hans stolte øines tross.

13 Căci el spune: Prin tăria mâinii mele am făcut-o şi prin înţelepciunea mea, căci sunt chibzuit şi am îndepărtat graniţele popoarelor şi am jefuit tezaurele lor şi am doborât pe locuitori ca un viteaz.

For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort det og ved min visdom, for jeg er forstandig; jeg flyttet folkeslags landemerker, og deres skatter har jeg plyndret, og i mitt velde støtte jeg ned dem som satt i høisetet,

14 Şi mâna mea a găsit bogăţiile popoarelor ca pe un cuib; şi ca unul ce strânge ouă părăsite, am adunat eu tot pământul; şi nu a fost nimeni să miște aripa sau să îşi deschidă gura sau să ciripească.

og min hånd grep efter folkenes gods som efter et fuglerede, og som en sanker forlatte egg, har jeg sanket alle land på jorden, og det var ingen som rørte en vinge eller åpnet sitt nebb og pep.

15 Se va făli toporul împotriva celui ce taie cu el? Sau fierăstrăul se va mări împotriva celui care îl scutură? De parcă nuiaua ar trebui să scuture împotriva celor care o ridică, sau toiagul s-ar ridica, de parcă nu ar fi lemn.

Roser vel øksen sig mot den som hugger med den, eller gjør sagen sig stor mot den som drar den? Rett som om staven svinget den som løfter den, som om kjeppen løftet den som ikke er av tre!

16 De aceea Domnul, Domnul oştirilor, va trimite slăbiciune printre cei graşi ai lui; şi sub gloria lui el va aprinde o ardere ca arderea unui foc.

Derfor skal Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, sende tærende sott blandt hans kraftfulle menn, og under hans herlighet skal det brenne en brand som luende ild.

17 Şi lumina lui Israel va fi ca un foc şi Cel Sfânt ca o flacără şi va arde şi va mistui spinii şi mărăcinii lui într-o [singură] zi;

Israels lys skal bli til en ild, og dets Hellige til en lue, og den skal brenne og fortære hans torn og tistel, alt på en dag.

18 Şi va mistui gloria pădurii lui şi din câmpul lui roditor, deopotrivă suflet şi trup şi vor fi ca atunci când leşină un purtător de steag.

Og han skal gjøre ende på hans skogs og hans fruktbare marks herlighet, både rubb og stubb, og det skal gå som når en syk visner bort.

19 Şi restul copacilor pădurii lui vor fi puţini, încât un copil îi va putea scrie.

De trær som blir levnet av hans skog, skal lett kunne telles; et barn kan skrive dem op.

20 Şi se va întâmpla în acea zi, că rămăşiţa lui Israel şi cei scăpaţi ai casei lui Iacob, nu se vor mai rezema pe cel ce i-a lovit, ci se vor rezema pe DOMNUL, pe Cel Sfânt al lui Israel, în adevăr.

På den tid skal levningen av Israel og de undkomne av Jakobs hus ikke mere bli ved å stole på ham som slo det, men de skal trofast stole på Herren, Israels Hellige.

21 Rămăşiţa, adică rămăşiţa lui Iacob, se va întoarce la puternicul Dumnezeu.

En levning skal omvende sig, levningen av Jakob, til Gud den veldige.

22 Fiindcă deşi poporul tău Israel este ca nisipul mării, totuşi o rămăşiţă din el se va întoarce; mistuirea hotărâtă se va revărsa cu dreptate.

For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal bare en levning av det omvende sig; tilintetgjørelse er fast besluttet, en flom av rettferdighet.

23 Căci Domnul DUMNEZEUL oştirilor va face o mistuire, da, hotărâtă, în mijlocul întregii ţări.

For tilintetgjørelse og fast besluttet dom fullbyrder Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, over all jorden.

24 De aceea astfel spune Domnul DUMNEZEUL oştirilor: Poporul meu care locuieşti în Sion, nu te teme de asirian, te va lovi cu o nuia şi îşi va ridica toiagul împotriva ta în felul Egiptului.

Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, så: Frykt ikke, du mitt folk som bor i Sion, for Assur, når han slår dig med kjeppen og løfter sin stav over dig, således som de gjorde i Egypten!

25 Căci încă foarte puţin timp şi indignarea va înceta; şi mânia mea va înceta în nimicirea lor.

For bare en liten stund til, så er min harme til ende, og min vrede vender sig til deres ødeleggelse.

26 Şi DOMNUL oştirilor va stârni un bici pentru el conform măcelului lui Madian la stânca Oreb, şi precum toiagul său a fost peste mare, la fel îl va ridica în felul Egiptului.

Og Herren, hærskarenes Gud, skal svinge en svepe over ham, som da han slo Midian ved Orebs klippe, og hans stav skal være rakt ut over havet, og han skal løfte den på samme vis som i Egypten.

27 Şi se va întâmpla în acea zi că povara lui va fi luată de pe umărul tău şi jugul său de pe gâtul tău şi jugul va fi distrus din cauza ungerii.

På den tid skal hans byrde bli tatt bort fra din skulder, og hans åk fra din hals, og åket skal sprenges av dens fedme.

28 El a ajuns la Aiat, a trecut la Migron; la Micmaş îşi lasă carele;

Han kommer over Ajat, drar frem gjennem Migron; i Mikmas lar han sitt tren bli igjen.

29 Au trecut prin trecătoare, au făcut popas la Gheba; Rama este înspăimântată; Ghibea lui Saul a fugit.

De drar gjennem skaret. I Geba sier de vil vi bli natten over. Rama bever, Sauls Gibea flyr.

30 Înalţă-ţi vocea, fiica Galimului, fă-o să fie auzită până în Lais, săracă Anatot.

Skrik høit, du Gallims datter! Gi akt, Laisa! Arme Anatot!

31 Madmena a fugit; locuitorii Ghebimului se adună să fugă.

Madmena flyr; Gebims innbyggere flytter sitt gods i hast.

32 Totuşi în acea zi va rămâne la Nob; îşi va scutura mâna împotriva muntelui fiicei Sionului, dealul Ierusalimului.

Allerede samme dag står han i Nob; da svinger han sin hånd mot Sions datters berg, mot Jerusalem-haugen.

33 Iată, Domnul, DOMNUL oştirilor, va reteza ramura cu teroare şi cei înalţi de statură vor fi tăiaţi şi cei trufaşi vor fi umiliţi.

Se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, hugger av de løvrike grener med forferdelig kraft, og de ranke, kneisende trær hugges ned, og de høie blir lave,

34 Şi va tăia desişurile pădurii cu fier şi Libanul va cădea printr-unul puternic.

og den tette skog hugges ned med øksen, og Libanon faller for den Veldige.