< Habacuc 1 >

1 Povara pe care a văzut-o profetul Habacuc.
Dette er det utsagn som profeten Habakuk skuet.
2 DOAMNE, cât timp voi mai striga fără să mă auzi! Strig către tine despre violență dar nu vei salva!
Hvor lenge, Herre, skal jeg ennu rope uten at du hører! Jeg klager for dig over vold - og du frelser ikke.
3 De ce îmi arăți nelegiuire și mă faci să privesc apăsare? Căci înaintea mea sunt jefuire și violență și cei care ridică ceartă și discordie.
Hvorfor lar du mig skue urett, og hvorledes kan du selv se på slik elendighet? Ødeleggelse og vold har jeg for mine øine; det yppes kiv og opstår tretter.
4 De aceea legea este neglijată și judecata niciodată nu înaintează, căci cel stricat împresoară pe cel drept; de aceea judecata nedreaptă merge înainte.
Derfor er loven maktesløs, og retten kommer aldri frem; for ugudelige omringer den rettferdige, derfor kommer retten frem forvendt.
5 Voi, cei dintre păgâni, priviți și luați aminte și minunați-vă cu uimire, căci în zilele voastre voi lucra o lucrare pe care voi nu o veți crede chiar dacă vi se va spune.
Se eder omkring blandt folkene, se og bli forferdet, ja forferdet! For en gjerning gjør jeg i eders dager - I skulde ikke tro den når den blev fortalt.
6 Căci, iată, îi ridic pe caldeeni, acea națiune amarnică și pripită, care va mărșălui prin întinderea țării, pentru a stăpâni locuințe care nu sunt ale lor.
For se, jeg lar kaldeerne reise sig, det ville og voldsomme folk, som farer frem så vide som jorden når, for å ta i eie boliger som ikke hører det til.
7 Ei sunt îngrozitori și înspăimântători; de la ei înșiși vine judecata lor și demnitatea lor.
Fryktelig og forferdelig er det; fra sig selv henter det sin rett og sin høihet.
8 De asemenea, caii lor sunt mai iuți decât leoparzii și mai feroce decât lupii nopții; și călăreții lor se vor împrăștia și călăreții lor vor veni din depărtare; ei vor zbura ca acvila ce se grăbește să mănânce.
Dets hester er raskere enn leoparder og skarpere til å springe enn ulver om aftenen; dets ryttere sprenger frem, dets ryttere kommer langt borte fra, de flyver som en ørn når den styrter sig over sitt rov.
9 Ei toți vor veni pentru violență; fețele lor vor înfuleca precum vântul de est și vor aduna captivi ca nisipul.
Alle kommer de for å gjøre voldsverk, de stirrer stridslystne fremad, og de samler fanger som sand.
10 Și vor batjocori împărați și prinții le vor fi de batjocură; vor lua în derâdere orice întăritură; căci vor îngrămădi țărână și o vor lua.
De spotter konger, og fyrster er til latter for dem; de ler av hver festning, de dynger jord op mot den og tar den.
11 Atunci se va răzgândi și va trece înainte și va ofensa atribuind această puterea lui, dumnezeului său.
Så stryker de avsted som en vind og farer frem og drar skyld over sig; deres kraft er deres gud.
12 Nu ești tu din veșnicie, DOAMNE Dumnezeul meu, Sfântul meu? Nu vom muri. DOAMNE, tu i-ai rânduit pentru judecată; și: Dumnezeule puternic, tu i-ai întemeiat pentru mustrare.
Er du ikke fra fordums tid Herren min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. Herre! Til å fullbyrde dom har du satt dem. Du vår klippe! Til å straffe har du gitt dem fullmakt.
13 Ochii tăi sunt prea puri ca să privești răul și nu te poți uita la nelegiuire; de ce te uiți atunci la cei care lucrează perfid și îți ții limba când cel stricat mănâncă pe cel mai drept decât el?
Du som er ren av øine, så du ikke kan se på ondt og ikke er i stand til å skue på elendighet! Hvorfor ser du på troløse, hvorfor tier du når den ugudelige tilintetgjør den som er rettferdigere enn han?
14 Și îi faci pe oameni ca peștii mării, ca pe târâtoarele ce nu au conducător peste ele?
Du har jo gjort med menneskene som med havets fisker, som med krypet, som ingen herre har!
15 Ei îi ridică pe toți cu cârligul, îi prind în plasa lor și îi adună în năvodul lor; de aceea se bucură și se veselesc.
Dem alle drar de op med krok, samler dem i sin not og sanker dem i sitt garn; derfor gleder de sig og jubler.
16 De aceea ei sacrifică în cinstea plasei lor și ard tămâie în cinstea năvodului lor, fiindcă prin ele partea lor este grasă și carnea lor, multă.
Derfor ofrer de til sin not og brenner røkelse for sitt garn; for de gir dem deres fete lodd og deres kraftige mat.
17 Își vor goli astfel plasa și nu vor continua să ucidă națiunile fără cruțare?
Men skal de derfor fremdeles få tømme sin not og uavlatelig slå folkeslag ihjel uten skånsel?

< Habacuc 1 >