Geneză 48

1 Şi s-a întâmplat, după aceste lucruri, că i s-a spus lui Iosif: Iată, tatăl tău este bolnav; iar el a luat cu el pe cei doi fii ai săi, Manase şi Efraim.

Nogen tid efter kom de og sa til Josef: Din far er syk. Da tok han begge sine sønner med sig, Manasse og Efra'im.

2 Şi i s-a spus lui Iacob, zicând: Iată, fiul tău, Iosif, vine la tine; şi Israel s-a întărit şi a şezut pe pat.

Og de meldte det til Jakob og sa: Din sønn Josef er kommet til dig. Da gjorde Israel sig sterk og satte sig op i sengen.

3 Şi Iacob i-a spus lui Iosif: Dumnezeu cel Atotputernic mi s-a arătat la Luz, în ţara lui Canaan, şi m-a binecuvântat.

Og Jakob sa til Josef: Den allmektige Gud åpenbarte sig for mig i Luz i Kana'ans land og velsignet mig

4 Şi mi-a spus: Iată, te voi face roditor şi te voi înmulţi şi voi face din tine o mulţime de popoare; şi voi da această ţară seminţei tale după tine ca stăpânire veşnică.

og sa til mig: Se, jeg vil gjøre dig fruktbar og tallrik og gjøre dig til en mengde folkeslag, og jeg vil gi din ætt efter dig dette land til evig eiendom.

5 Şi acum cei doi fii ai tăi, Efraim şi Manase, care ţi s-au născut în ţara Egiptului înainte să vin la tine în Egipt, sunt ai mei; ca Ruben şi Simeon, vor fi ai mei.

Og dine to sønner som du har fått i Egyptens land, før jeg kom til dig her i Egypten, de skal nu være mine; Efra'im og Manasse skal tilhøre mig likesom Ruben og Simeon.

6 Şi urmaşii tăi, pe care îi naşti după ei, vor fi ai tăi şi vor fi chemaţi după numele fraţilor lor în moştenirea lor.

Men de barn som du har fått efter dem, skal være dine; de skal kalles efter sine brødre i deres arvelodd.

7 Şi cât despre mine, când eu am venit din Padan, Rahela a murit lângă mine în ţara lui Canaan, pe cale, pe când nu era decât o bucată de drum până să ajungem la Efrata; şi eu am îngropat-o acolo, pe calea Efratei, care este Betleem.

For da jeg kom fra Mesopotamia, døde Rakel fra mig i Kana'ans land på reisen, da vi ennu hadde et stykke vei igjen til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat, det er Betlehem.

8 Şi Israel a privit pe fiii lui Iosif şi a spus: Cine sunt aceştia?

Da Israel fikk se Josefs sønner, spurte han: Hvem er det?

9 Şi Iosif a spus tatălui său: Ei sunt fiii mei, pe care Dumnezeu mi i-a dat în acest loc. Iar el a spus: Adu-i la mine, te rog şi îi voi binecuvânta.

Josef svarte sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt mig her. Da sa han: Kjære, kom hit til mig med dem, så vil jeg velsigne dem.

10 Acum ochii lui Israel erau slabi din cauza vârstei, aşa că nu putea vedea. Şi i-a adus aproape de el; şi i-a sărutat şi i-a îmbrăţişat.

Men Israels øine var sløve av alderdom, han kunde ikke se; og Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og tok dem i favn.

11 Şi Israel i-a spus lui Iosif: Nu mă gândisem să văd faţa ta; şi, iată, Dumnezeu mi-a arătat de asemenea sămânţa ta.

Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke tenkt å få se ditt ansikt, og nu har Gud endog latt mig få se dine barn.

12 Şi Iosif i-a scos dintre genunchii săi şi s-a prosternat el însuşi cu faţa lui la pământ.

Så førte Josef dem bort fra hans knær og bøide sig til jorden for ham.

13 Şi Iosif i-a luat pe amândoi, pe Efraim în mâna sa dreaptă, spre mâna stângă a lui Israel, şi pe Manase în mâna sa stângă, spre mâna dreaptă a lui Israel, şi i-a apropiat de el.

Siden tok Josef dem begge, Efra'im i sin høire hånd mot Israels venstre og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høire, og førte dem frem til ham.

14 Şi Israel a întins mâna sa dreaptă şi a pus-o pe capul lui Efraim, care era mai tânăr, şi mâna sa stângă peste capul lui Manase, punând mâinile sale în mod voit astfel; fiindcă Manase era întâiul născut.

Og Israel rakte ut sin høire hånd og la den på Efra'ims hode, enda han var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han la sine hender således med vilje, for Manasse var den førstefødte.

15 Şi a binecuvântat pe Iosif şi a spus: Dumnezeu, înaintea căruia părinţii mei, Avraam şi Isaac, au umblat, Dumnezeul care m-a hrănit cât a fost viaţa mea de lungă până în această zi,

Og han velsignet Josef og sa: Den Gud for hvis åsyn mine fedre Abraham og Isak vandret, den Gud som var min hyrde, fra jeg blev til og til denne dag,

16 Îngerul care m-a răscumpărat din tot răul, să binecuvânteze băieţii; şi numele meu să fie chemat peste ei şi numele părinţilor mei, Avraam şi Isaac; şi ei să devină o mulţime în mijlocul pământului.

den engel som forløste mig fra alt ondt, han velsigne guttene, så de må kalles med mitt navn og med mine fedre Abrahams og Isaks navn, og bli meget tallrike i landet.

17 Şi când Iosif a văzut că tatăl său a pus mâna sa dreaptă peste capul lui Efraim, aceasta nu i-a plăcut; şi a apucat mâna tatălui său, să o mute de pe capul lui Efraim pe capul lui Manase.

Da Josef så at hans far la sin høire hånd på Efra'ims hode, syntes han ille om det, og han grep sin fars hånd for å føre den fra Efra'ims hode bort på Manasses hode.

18 Şi Iosif a spus tatălui său: Nu aşa tată, fiindcă acesta este întâiul născut; pune-ţi mâna dreaptă pe capul lui.

Og Josef sa til sin far: Ikke så, far! For denne er den førstefødte; legg din høire hånd på hans hode!

19 Dar tatăl său a refuzat şi a spus: Ştiu aceasta fiul meu, o ştiu, el de asemenea va deveni un popor şi el de asemenea va fi mare; dar cu adevărat, fratele lui mai tânăr va fi mai mare decât el şi sămânţa lui va deveni o mulţime de naţiuni.

Men hans far vilde ikke det, og han sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal og bli et folk, han skal og bli stor; men enda skal hans yngre bror bli større enn han, og hans ætt skal bli en mengde folkeslag.

20 Şi i-a binecuvântat în acea zi, spunând: În tine Israel va binecuvânta, zicând: Dumnezeu să te facă pe tine ca pe Efraim şi ca pe Manase; şi a aşezat pe Efraim înaintea lui Manase.

Så velsignet han dem samme dag og sa: Ved dig skal Israel velsigne og si: Gud gjøre dig som Efra'im og som Manasse! Og han satte Efra'im foran Manasse.

21 Şi Israel i-a spus lui Iosif: Iată, eu mor; dar Dumnezeu va fi cu tine şi te va aduce din nou în ţara părinţilor tăi.

Og Israel sa til Josef Se, jeg dør, men Gud skal være med eder og føre eder tilbake til eders fedres land.

22 Mai mult, ţi-am dat o porţie mai mult decât fraţilor tăi, pe care i-am scos din mâna amoritului cu sabia mea şi cu arcul meu.

Og jeg gir dig fremfor dine brødre et stykke land som jeg tar fra amorittenes hånd med mitt sverd og min bue.