Geneză 3
1 Acum şarpele era mai viclean decât orice fiară a câmpului pe care DOMNUL Dumnezeu a făcut-o. Şi a spus femeii: Oare a spus Dumnezeu: Să nu mâncaţi din fiecare pom al grădinii?
Men ormen var sløgaste av alle villdyri, som Herren Gud hadde gjort, og han sagde med kona: «Kann det vera råd at Gud hev sagt, at de ikkje må eta av alle trei i hagen?»
2 Şi femeia a spus şarpelui: Putem să mâncăm din rodul pomilor grădinii,
Og kona sagde med ormen: «Me kann eta av frukterne på trei i hagen,
3 Dar despre rodul pomului care este în mijlocul grădinii, Dumnezeu a spus: Să nu mâncaţi din el, nici să nu îl atingeţi, ca nu cumva să muriţi.
men frukti på det treet som er midt i hagen - «den, » sagde Gud, «må de ikkje eta av og ikkje røra; for då skal de døy.»»
4 Şi şarpele a spus femeii: Nu veţi muri nicidecum;
Då sagde ormen med kona: «De skal ikkje døy.
5 Fiindcă Dumnezeu ştie că în ziua în care voi mâncaţi din acesta, atunci ochii voştri vor fi deschişi şi veţi fi ca dumnezei, cunoscând binele şi răul.
Men Gud veit vel at den dag de et av frukti, skal augo dykkar opnast, og de skal verta liksom Gud og skyna godt og vondt.»
6 Şi când femeia a văzut că pomul era bun pentru mâncare şi că era plăcut ochilor şi un pom de dorit să facă pe cineva înţelept, ea a luat din rodul lui şi a mâncat şi a dat de asemenea soţului ei care era cu ea şi a mâncat şi el.
Og kona såg at treet var godt å eta av, og tykte det var ein hugnad for augo, og eit gildt tre, med di det kunde gjera ein klok. So tok ho av frukti og åt, og gav mannen sin og med seg, og han åt.
7 Şi li s-au deschis ochii la amândoi şi au ştiut că erau goi; şi au cusut frunze de smochin laolaltă şi şi-au făcut şorţuri.
Då fekk dei augo upp båe tvo, og gådde at dei var nakne. Og dei nesta i hop lauv av fiketreet og sveipte kring livet.
8 Şi au auzit vocea DOMNULUI Dumnezeu umblând în grădină în răcoarea zilei; şi Adam şi soţia lui s-au ascuns de prezența DOMNULUI Dumnezeu, printre pomii grădinii.
Og dei høyrde Herren Gud som gjekk i hagen, då det leid imot kvelden og tok til å svalna. Og mannen og kona hans løynde seg for Guds augo millom trei i hagen.
9 Şi DOMNUL Dumnezeu l-a chemat pe Adam şi i-a spus: Unde eşti?
Då ropa Herren Gud på mannen og sagde til honom: «Kvar er du?»
10 Iar el a spus: Am auzit vocea ta în grădină şi m-am temut, pentru că eram gol; şi m-am ascuns.
Og han svara: «Eg høyrde deg i hagen. Då vart eg rædd, av di eg var naken, og so løynde eg meg.»
11 Iar el a spus: Cine ţi-a spus că erai gol? Ai mâncat din pomul din care ţi-am poruncit să nu mănânci?
Då sagde han: «Kven sagde deg det, at du er naken? Hev du ete av det treet som eg sagde deg at du ikkje måtte eta av?»
12 Şi omul a spus: Femeia pe care mi-ai dat-o să fie cu mine, ea mi-a dat din pom şi eu am mâncat.
Og mannen sagde: «Kona som du gav meg til å vera saman med, ho gav meg av treet, og eg åt.»
13 Şi DOMNUL Dumnezeu a spus femeii: Ce este aceasta ce ai făcut? Şi femeia a spus: Şarpele m-a înşelat şi eu am mâncat.
Då sagde Herren Gud til kona: «Kva er det du hev gjort!» Og kona sagde: «Ormen lokka meg, og eg åt.»
14 Şi DOMNUL Dumnezeu a spus şarpelui: Pentru că ai făcut aceasta, eşti blestemat mai mult decât toate vitele şi mai mult decât fiecare fiară a câmpului; pe pântecele tău vei merge şi ţărână vei mânca toate zilele vieţii tale.
Då sagde Herren Gud til ormen: «For di du gjorde det, skal du vera forbanna millom alt bufeet og millom alle villdyri. På buken skal du skrida, og mold skal du eta, alle dine livedagar.
15 Şi voi pune duşmănie între tine şi femeie şi între sămânţa ta şi sămânţa ei; el îţi va zdrobi capul, și tu îi vei zdrobi călcâiul.
Og hat vil eg setja millom deg og kvinna, og millom di ætt og hennar ætt. Dei skal krasa ditt hovud, og du skal hogga deim i hælen.»
16 Femeii i-a spus: Mult îţi voi înmulţi tristeţea şi însărcinarea ta, cu tristeţe vei naşte copii şi dorinţa ta va fi spre soţul tău şi el va stăpâni peste tine.
Og til kona sagde han: «Stor vil eg gjera di møda, so tidt du er umhender. Med verk og vande skal du eiga born, og etter mannen din skal du stunda, og han skal hava velde yver deg.»
17 Şi lui Adam i-a spus: Pentru că ai dat ascultare vocii soţiei tale şi ai mâncat din pomul despre care ţi-am poruncit, zicând: Să nu mănânci din el, blestemat este pământul din cauza ta; în tristeţe vei mânca din el toate zilele vieţii tale;
Og til mannen sagde han: «For di du lydde kona di, og åt av det treet som eg forbaud deg å eta av, so skal jordi vera forbanna for di skuld. Med møda skal du næra deg av henne alle dine livedagar.
18 Spini şi ciulini îţi va aduce şi vei mânca verdeaţa câmpului;
Torn og tistel skal ho bera deg, og du skal eta urterne på marki.
19 În sudoarea feţei tale vei mânca pâine, până te vei întoarce în pământ, pentru că din el ai fost luat: căci ţărână eşti şi în ţărână te vei întoarce.
Med sveiten i andlitet skal du eta ditt brød, til dess du fer i jordi att; for av henne er du teken. For mold er du, og til moldi skal du attende.»
20 Şi Adam i-a dat soţiei sale numele Eva, pentru că ea a fost mama tuturor celor vii.
Og mannen kalla kona si Eva; for ho vart mor åt alle dei livande.
21 Lui Adam şi soţiei lui, de asemenea, DOMNUL Dumnezeu le-a făcut haine de piei şi i-a îmbrăcat.
Og Herren Gud gjorde skinnkjolar til mannen og kona hans og klædde deim med.
22 Şi DOMNUL Dumnezeu a spus: Iată, omul a devenit ca unul dintre noi, să cunoască binele şi răul. Şi acum, ca nu cumva să îşi întindă mâna şi să ia de asemenea din pomul vieţii şi să mănânce şi să trăiască pentru totdeauna,
Og Herren Gud sagde: «Sjå, mannen hev vorte som ein av oss til å skyna godt og vondt. Berre han no ikkje retter ut handi, og tek av livsens tre og, og et, og liver i all æva!»
23 De aceea DOMNUL Dumnezeu l-a trimis din grădina Edenului, ca să are pământul din care fusese luat.
Og Herren Gud viste honom ut or Edens hage, og sette honom til å dyrka jordi, som han var teken utav.
24 Astfel l-a alungat afară pe om şi a aşezat la est de grădina Edenului nişte heruvimi şi o sabie arzând care se întorcea în fiecare parte, pentru a păzi calea pomului vieţii.
Og han dreiv mannen burt, og framfyre Edens hage sette han kerubarne med logande sverd, som dei let brå att og fram: dei skulde vakta vegen til livsens tre.
