Geneză 27
1 Şi s-a întâmplat, pe când Isaac era bătrân şi ochii săi erau atât de slabi încât nu mai putea să vadă, că a chemat pe Esau, fiul său cel mai în vârstă, şi i-a spus: Fiul meu; iar el i-a spus: Iată-mă.
Da Isak var blitt gammel, og hans øine var blitt sløve, så han ikke kunde se, kalte han til sig Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Ja, her er jeg.
2 Şi a spus: Iată acum, sunt bătrân, nu ştiu ziua morţii mele;
Da sa han: Jeg er blitt gammel og vet ikke hvad dag jeg skal dø.
3 De aceea acum, ia, te rog, armele tale, tolba ta şi arcul tău şi du-te afară în câmp şi ia-mi ceva vânat;
Så ta nu dine jaktredskaper, ditt kogger og din bue, og gå ut på marken og skyt mig noget vilt,
4 Şi fă-mi mâncare gustoasă, aşa cum îmi place, şi adu-o la mine ca să mănânc; ca sufletul meu să te binecuvânteze înainte să mor.
og lag en velsmakende rett for mig, slik som jeg liker det, og kom så hit med den! Da vil jeg ete, så min sjel kan velsigne dig, før jeg dør.
5 Şi Rebeca a auzit când Isaac a vorbit lui Esau, fiul său. Şi Esau a mers la câmp să vâneze vânat şi să îl aducă.
Men Rebekka hørte på at Isak talte til Esau, sin sønn. Så gikk Esau ut på marken for å skyte noget vilt og ha det med sig hjem.
6 Şi Rebeca i-a vorbit lui Iacob, fiul ei, spunând: Iată, am auzit pe tatăl tău vorbindu-i lui Esau, fratele tău, spunând:
Da sa Rebekka til Jakob, sin sønn: Jeg hørte din far tale til Esau, din bror, og si:
7 Adu-mi vânat şi fă-mi mâncare gustoasă ca să mănânc şi să te binecuvântez înaintea DOMNULUI înaintea morţii mele.
Hent mig noget vilt og lag en velsmakende rett for mig, så jeg kan ete av den og velsigne dig for Herrens åsyn, før jeg dør.
8 Acum, aşadar, fiul meu, ascultă de vocea mea, conform cu ceea ce îţi poruncesc.
Lyd nu mitt ord, min sønn, og gjør det jeg byder dig:
9 Du-te acum la turmă şi ia şi adu-mi de acolo doi iezi buni de la capre; şi îi voi face mâncare gustoasă pentru tatăl tău, aşa cum îi place;
Gå bort til hjorden og hent mig derfra to gode kje, så skal jeg lage en velsmakende rett av dem for din far, slik som han liker det.
10 Şi o vei duce la tatăl tău, ca să mănânce şi să te binecuvânteze înaintea morţii sale.
Og du skal gå inn med den til din far, så han kan ete av den og velsigne dig, før han dør.
11 Şi Iacob a spus Rebecăi, mama lui: Iată, Esau fratele meu este un bărbat păros, iar eu sunt un bărbat alunecos;
Da sa Jakob til Rebekka, sin mor: Esau, min bror, er jo lodden, og jeg er glatt.
12 Tatăl meu poate mă va pipăi şi am să îi par ca un înşelător; şi voi aduce un blestem asupra mea şi nu o binecuvântare.
Kanskje min far kjenner på mig og så tror at jeg vil ha ham til narr, og jeg kommer til å føre en forbannelse over mig og ikke en velsignelse.
13 Şi mama lui i-a spus: Asupra mea fie blestemul tău, fiul meu; ascultă doar de vocea mea şi du-te, adu-mi iezii.
Da sa hans mor til ham: Den forbannelse skal jeg ta på mig min sønn! Bare lyd mitt råd og gå og hent mig kjeene!
14 Şi s-a dus şi i-a luat şi i-a adus la mama lui; şi mama lui a făcut mâncare gustoasă, aşa cum îi plăcea tatălui său.
Da gikk han og hentet dem og kom til sin mor med dem, og hans mor laget en velsmakende rett, slik som hans far likte det.
15 Şi Rebeca a luat haine bune care erau cu ea în casă, de la fiul ei mai în vârstă, Esau, şi le-a pus peste Iacob, fiul ei mai tânăr;
Så tok Rebekka sin eldste sønn Esaus høitidsklær, som hun hadde hos sig i huset, og hun lot Jakob, sin yngste sønn, ta dem på.
16 Şi ea a pus pieile iezilor de capre peste mâinile lui şi peste partea alunecoasă a gâtului său;
Men skinnene av kjeene hadde hun om hans hender og om den glatte del av hans hals.
17 Şi a dat mâncarea gustoasă şi pâinea, pe care le-a pregătit, în mâna fiului ei, Iacob.
Så lot hun sin sønn Jakob få den velsmakende rett og brødet som hun hadde laget,
18 Şi el a venit la tatăl său şi a spus: Tată; iar el a spus: Iată-mă, cine eşti tu, fiul meu?
og han gikk inn til sin far og sa: Far! Han svarte: Ja, her er jeg; hvem er du, min sønn?
19 Şi Iacob i-a spus tatălui său: Eu sunt Esau, întâiul tău născut; am făcut după cum m-ai rugat; ridică-te, te rog, şezi şi mănâncă din vânatul meu, ca sufletul tău să mă binecuvânteze.
Da sa Jakob til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du sa til mig. Sett dig nu op og et av mitt vilt, så din sjel kan velsigne mig!
20 Şi Isaac a spus fiului său: Cum se face că ai găsit vânat aşa repede, fiul meu? Iar el a spus: Pentru că DOMNUL Dumnezeul tău l-a adus la mine.
Men Isak sa til sin sønn: Hvorledes har du da så snart kunnet finne noget, min sønn? Han, svarte: Herren din Gud sendte mig det i møte.
21 Şi Isaac i-a spus lui Iacob: Vino aproape, te rog, să te pipăi, fiul meu, dacă eşti sau nu adevăratul meu fiu Esau.
Da sa Isak til Jakob: Kom hit og la mig få kjenne på dig, min sønn, om du er min sønn Esau, eller ikke.
22 Şi Iacob s-a apropiat de Isaac, tatăl său; iar el l-a pipăit şi a spus: Vocea este vocea lui Iacob, dar mâinile sunt mâinile lui Esau.
Så gikk Jakob frem til Isak, sin far; og han kjente på ham og sa: Røsten er Jakobs, men hendene er Esaus.
23 Şi nu l-a recunoscut, din cauză că mâinile lui erau păroase, ca mâinile fratelui său Esau, aşa că l-a binecuvântat.
Og han kjente ham ikke, fordi hans hender var lodne som hans bror Esaus hender; og han velsignet ham.
24 Şi a spus: Eşti tu adevăratul meu fiu Esau? Iar el a spus: Eu sunt.
Og han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Ja, det er jeg.
25 Iar el a spus: Adu-o aproape de mine şi voi mânca din vânatul fiului meu, ca sufletul meu să te binecuvânteze. Şi a adus-o aproape de el şi a mâncat; şi i-a adus vin şi a băut.
Da sa han: Kom hit med det til mig og la mig få ete av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne dig. Så satte han det frem for ham, og han åt, og han kom med vin til ham, og han drakk.
26 Şi tatăl său Isaac i-a spus: Vino aproape acum şi sărută-mă, fiul meu.
Så sa Isak, hans far, til ham: Kom nu hit og kyss mig, min sønn!
27 Şi a venit aproape şi l-a sărutat; şi a mirosit mirosul hainelor lui şi l-a binecuvântat şi a spus: Vezi, mirosul fiului meu este ca mirosul unui câmp pe care DOMNUL l-a binecuvântat;
Da gikk han frem og kysset ham; og han kjente lukten av hans klær og velsignet ham og sa: Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herren har velsignet.
28 De aceea Dumnezeu să îţi dea din roua cerului şi din grăsimea pământului şi abundenţă de grâne şi vin;
Så gi Gud dig av himmelens dugg og av jordens fedme og korn og most i overflod.
29 Să te servească poporul şi naţiuni să ţi se prosterneze, fii domn peste fraţii tăi şi fiii mamei tale să ţi se prosterneze; blestemat fie cel ce te blestemă şi binecuvântat fie cel ce te binecuvântează.
Folk skal tjene dig, og folkeslag skal falle dig til fote; vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner falle dig til fote! Forbannet være den som forbanner dig, og velsignet den som velsigner dig!
30 Şi s-a întâmplat, îndată ce Isaac a terminat de binecuvântat pe Iacob şi Iacob tocmai ce ieşise dinaintea lui Isaac, tatăl său, că Esau, fratele său, a venit de la vânătoarea sa.
Men da Isak hadde endt sin velsignelse over Jakob, og Jakob nettop var gått ut fra Isak, sin far, da kom Esau, hans bror, hjem fra jakten.
31 Şi el de asemenea a făcut mâncare gustoasă şi a adus-o tatălui său şi a spus tatălui său: Să se ridice tatăl meu şi să mănânce din vânatul fiului său, ca sufletul tău să mă binecuvânteze.
Han laget også en velsmakende rett og bar den inn til sin far; og han sa til sin far: Vil ikke far reise sig op og ete av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne mig!
32 Şi Isaac tatăl său i-a spus: Cine eşti tu? Iar el a spus: Eu sunt fiul tău, întâiul tău născut Esau.
Og Isak, hans far, spurte ham: Hvem er du? Han svarte: Jeg er Esau, din førstefødte sønn.
33 Şi Isaac s-a cutremurat peste măsură de mult şi a spus: Cine? Unde este cel ce a luat vânat şi l-a adus la mine şi am mâncat din tot înainte de a veni tu şi l-am binecuvântat? Da şi va fi binecuvântat.
Da blev Isak overmåte forferdet, og han sa: Hvem var det da som hadde skutt noget vilt og kom til mig med det? Jeg åt av alt, før du kom, og velsignet ham! Han skal også være velsignet.
34 Şi când Esau a auzit cuvintele tatălui său, a strigat cu un strigăt mare şi grozav de amar şi a spus tatălui său: Binecuvântează-mă şi pe mine tată.
Da Esau hørte disse ord av sin far, satte han i et høit og sårt skrik, og han sa til sin far: Velsign også mig, min far!
35 Iar el a spus: Fratele tău a venit cu viclenie şi ţi-a luat binecuvântarea.
Men han sa: Din bror kom med list og tok din velsignelse.
36 Iar el a spus: Nu pe drept este numit el Iacob? Pentru că m-a înlocuit în aceste două dăţi, a luat dreptul meu de întâi născut; şi acum, iată, a luat şi binecuvântarea mea. Şi a spus: Nu ai păstrat o binecuvântare pentru mine?
Da sa han: Er det fordi han har fått navnet Jakob, at han nu to ganger har overlistet mig? Min førstefødselsrett tok han, og se, nu har han tatt min velsignelse. Så sa han: Har du ikke en velsignelse igjen til mig og?
37 Şi Isaac a răspuns şi i-a zis lui Esau: Iată, l-am făcut domnul tău şi pe toţi fraţii lui i-am dat ca servitori; şi cu grâne şi vin l-am susţinut şi ce să îţi fac acum, fiul meu?
Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har satt ham til herre over dig, og alle hans brødre har jeg gjort til hans tjenere, og jeg har gitt ham korn og most i overflod; hvad skal jeg da gjøre for dig, min sønn?
38 Şi Esau a spus tatălui său: Ai doar o singură binecuvântare, tată? Binecuvântează-mă şi pe mine tată. Şi Esau şi-a înălţat vocea şi a plâns.
Og Esau sa til sin far: Har du da bare denne ene velsignelse, min far? Velsign også mig, min far! Og Esau gråt høit.
39 Şi Isaac, tatăl lui, a răspuns şi i-a zis: Iată, locuinţa ta va fi grăsimea pământului şi din roua cerului de sus.
Da tok Isak, hans far, til orde igjen og sa til ham: Se, uten jordens fedme skal din bolig være og uten himmelens dugg fra oven.
40 Şi prin sabia ta vei trăi şi vei servi fratelui tău; şi se va întâmpla când vei avea stăpânirea, că vei desface jugul lui de pe gâtul tău.
Av ditt sverd skal du leve, og din bror skal du tjene; men når du engang river dig løs, da skal du bryte hans åk av din nakke.
41 Şi Esau a urât pe Iacob din cauza binecuvântării cu care tatăl său l-a binecuvântat; şi Esau a spus în inima sa: Zilele de jelire pentru tatăl meu sunt aproape; atunci voi ucide pe fratele meu Iacob.
Og Esau hatet Jakob for den velsignelse som hans far hadde lyst over ham. Og Esau sa ved sig selv: Snart kommer den tid da vi må sørge over min far; da skal jeg slå Jakob, min bror, ihjel.
42 Şi aceste cuvinte ale lui Esau, fiul ei mai în vârstă, au fost spuse Rebecăi; şi ea a trimis şi a chemat pe Iacob, fiul ei mai tânăr, şi i-a spus: Iată, fratele tău, Esau, se mângâie referitor la tine, hotărât să te ucidă.
Og Rebekka fikk vite hvad Esau, hennes eldste sønn, hadde sagt; da sendte hun bud efter Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: Se, Esau, din bror, vil hevne sig på dig og slå dig ihjel.
43 De aceea acum, fiul meu, ascultă de vocea mea; şi ridică-te, fugi la Laban, fratele meu, la Haran.
Lyd nu mitt ord, min sønn: Gjør dig ferdig og flykt til min bror Laban i Karan,
44 Şi rămâi cu el câteva zile, până ce furia fratelui tău se întoarce;
og bli hos ham en tid, til din brors vrede har lagt sig,
45 Până ce mânia fratelui tău se întoarce de la tine şi uită ce i-ai făcut; atunci voi trimite şi te voi aduce de acolo; şi de ce să fiu lipsită de voi doi într-o singură zi?
til din brors vrede har vendt sig fra dig, og han har glemt det du har gjort mot ham! Da skal jeg sende bud og hente dig derfra. Hvorfor skulde jeg miste eder begge på én dag!
46 Şi Rebeca i-a spus lui Isaac: M-am săturat de viaţa mea din cauza fiicelor lui Het; dacă Iacob ia o soţie dintre fiicele lui Het, ca acestea dintre fiicele ţării, la ce bun îmi va fi viaţa?
Så sa Rebekka til Isak: Jeg er kjed av mitt liv for disse Hets døtres skyld; skulde nu også Jakob ta sig en hustru av Hets døtre, slik en som disse, en av landets døtre, hvad skulde jeg da leve efter?
