Luka 21
1 Kana ano Hram o Isus dičhola sa e barvalen sar čhuven daro ani hramsko riznica,
Og da han så op, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten.
2 dikhlja i jekha čora udovica sar čhuta duj emcikne pare.
Og han så en fattig enke legge to skjerver i den.
3 Tegani vaćarda: “Čače, vaćarav tumenđe, kaja čori udovica čhuta pobut savorendar!
Da sa han: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle.
4 Golese kaj savore lendar čhute so sasa len pobut, al voj gija čori, dija sa so sasa la.”
For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.
5 Kana nesave sikade lije te vaćaren taro Hram kaj si lačhardo lačhe barencar thaj ukrasurencar save e manuša dije e Devlese, o Isus vaćarda:
Og da nogen sa om templet at det var prydet med fagre stener og tempelgaver, sa han:
6 “Ka avol o vreme, tare sa kava so dičhen, ni ka ačhol ni bar po bar. Sa ka avol rušimo.”
Dette som I ser - de dager skal komme da det ikke skal levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.
7 Tegani e sikade pučlje le: “Učitelju, kana ka avol gova? Save znakosa ka sikadol gova so ka avol?”
Da spurte de ham og sa: Mester! når skal da dette skje? og hvad skal tegnet være når dette skal skje?
8 O Isus phenda: “Aračhen tumen ma te aven xoxade! Golese kaj but ka aven ane mingro alav i ka phenen pese: ‘Me sem o Mesija,’ thaj: ‘Avilo o vreme!’ Ma pačan ane lende!
Og han sa: Se til at I ikke føres vill! for mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig, og: Tiden er nær. Gå ikke efter dem!
9 A kana ka šunen za ko maripe thaj pobune, ma daran! Golese so sa gova trubul te avol, al o krajo ni ka avol sigate.”
Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme.
10 Tegani o Isus vaćarda lenđe: “Ka uštol o narodo po narodo thaj o carstvo po carstvo.
Da sa han til dem: Folk skal reise sig mot folk og rike mot rike,
11 Ke but thana ka tresil pe i phuv thaj ka avol bokhalipe thaj nasvalipe. Ka aven bare znakura ko nebo savendar e manuša ka pherdon dar.
og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen.
12 Al angleder sa golestar ka dolen tumen thaj ka traden tumen. Ka den tumen ke sudije e sinagogenđe thaj ka phanden tumen ano phanglipe. Ka inđaren tumen angle carura thaj angle vladara golese so sen mingre sikade.
Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld;
13 Kava ka avol tumenđe te bi vaćarena lenđe mandar.
det skal falle ut til godt vidnesbyrd for eder.
14 Ma daran so ka phenen kana ka trubul te branin tumen.
Legg eder derfor på hjerte at I ikke forut skal grunde på hvorledes I skal forsvare eder!
15 Golese so ka dav tumen lafura thaj mudrost savaće našti te protivil pe thaj te suprostavil pe nijekh manuš.
for jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstå eller motsi.
16 Ka izden tumen i tumare dada, tumare deja, tumare phrala, tumare pašutne thaj e amala. Nesaven tumendar ka mudaren.
Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder døden,
17 Savore ka mrzin tumen golese so sen mingre sikade.
og I skal hates av alle for mitt navns skyld.
18 Al ni o bal tumare šorestar ni ka perol.
Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt.
19 Ma ačhen te pačan ane mande, pa ka avol tumen džuvdipe bizo meripe.”
Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler!
20 O Isus vadži vaćarda: “Kana ka dičhen kaj si o Jerusalim opkolimo e vojskasa, te džanen kaj avilo o vreme te avol gova foro pusto.
Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær.
21 Tegani e manuša save si tari Judeja, nek našen ke bregura. Al e manuša save si taro Jerusalim, nek ikljen avral thaj kola save si avral, ma te irin pe ane leste.
Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den;
22 Golese kaj ane gola đivesa ka avol e Devlesi kazna, savasa ka pherdol sa kova so si pisimo ano Sveto lil.
for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli opfylt.
23 Al pharo e khamnjenđe thaj kolenđe save den čuči ane gola đivesa! Golese kaj ka avol baro bilačhipe ki phuv thaj bari holi pe kala manuša.
Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk,
24 Von ka mudaren kale manušen e oštrone mačosa thaj ka inđaren len ano phanglipe maškare sa e manuša ki phuv. Thaj o Jerusalim ka uštaven e manuša save ni džanen e Devlese sa dok ni načhol o vreme lengo.”
og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.
25 O Isus vadži vaćarda: “Ka aven e znakura ano kham thaj ano čhon thaj ane čerenja. Ki phuv e manuša ni ka džanen so te ćeren tari dar golese so o more thaj e talasura ka šundon but.
Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser,
26 E manuša ka meren tari dar thaj taro ađućaripe so ka avol e svetosa, golese kaj e zora e nebose ka tresin pe.
mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.
27 Tegani ka dičhen man, e Čhave e manušese, sar avav pe oblakura e zuralimasa thaj ani bari slava.
Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet.
28 Kana ka lol te avol gova, ušten thaj vazden tumare šore, golese kaj tumaro Osloboditelji avol tumende.”
Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.
29 Tegani o Isus vaćarda lenđe kaja paramič: “Dičhen pi smokva thaj sa e kašta!
Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær:
30 Kana dičhen kaj ikljen e luluđa lenđe, džanen kaj paše si o milaj.
Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær.
31 Gijate i tumen, kana ka dičhen kaj sa avol gija sar so phendem, džanen kaj si paše o Carstvo e Devleso.
Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.
32 Čače vaćarav tumenđe, kaj kaja generacija ni ka načhol dok sa kava ni avol.
Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.
33 O nebo thaj i phuv ka načhen, al mingre lafura ni ka načhen.”
Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.
34 Pale gova o Isus vaćarda: “Aračhen tumen ma tumare ile te aven opteretime ano halanipe, matipe thaj ane brige kale svetose thaj ma gova đive te resol tumen tari jekh drom.
Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare!
35 Golese so ka avol sar zamka pe sa e manuša so živin pi kaja phuv.
for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord.
36 Golese aven džungade sa o vreme thaj molin tumen te bi šaj crdena tumen tare sa o bilačhipe so trubul te avol, thaj te ačhen bizi ladž ano radujipe angle mande, anglo Čhavo e manušeso.”
Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være i stand til å undfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!
37 O Isus svako đive sikada ano Hram a ki rat suta ko Maslinsko brego.
Om dagene lærte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet på det berg som kalles Oljeberget.
38 Thaj sa e manuša avena tari sabalin ke leste ano Hram te šunen le.
Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.
