Salmos 78
1 Uma contemplação de Asaph. Ouça meus ensinamentos, meu povo. Vire seus ouvidos para as palavras da minha boca.
En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
2 Vou abrir minha boca em uma parábola. Vou proferir ditados sombrios de antigamente,
Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
3 que já ouvimos e conhecemos, e nossos pais nos disseram.
Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
4 Não vamos escondê-los de seus filhos, dizendo à geração vindoura os louvores de Yahweh, sua força e seus feitos maravilhosos que ele fez.
det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
5 Pois ele estabeleceu um convênio em Jacob, e nomeou um professor em Israel, que ele comandou a nossos pais, que eles devem dar a conhecer a seus filhos;
Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
6 que a geração vindoura talvez saiba, mesmo as crianças que deveriam nascer; que devem se levantar e dizer aos filhos,
forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
7 para que eles possam depositar sua esperança em Deus, e não esquecer as obras de Deus, mas cumprir seus mandamentos,
og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
8 e podem não ser como seus pais... uma geração teimosa e rebelde, uma geração que não tornou seus corações leais, cujo espírito não era inabalável com Deus.
og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
9 Os filhos de Efraim, estando armados e carregando arcos, voltaram no dia da batalha.
Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
10 Eles não cumpriram o pacto de Deus, e se recusou a andar em sua lei.
De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
11 Esqueceram seus feitos, seus feitos maravilhosos que ele lhes havia mostrado.
og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
12 Ele fez coisas maravilhosas aos olhos de seus pais, na terra do Egito, no campo de Zoan.
For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.
13 Ele dividiu o mar, e os fez passar. Ele fez as águas ficarem como uma pilha.
Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
14 Durante o dia, ele também os conduziu com uma nuvem, e a noite inteira com uma luz de fogo.
Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
15 He rochas rachadas no deserto, e lhes deu bebida em abundância como se estivesse fora das profundezas.
Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
16 Ele trouxe riachos também para fora da rocha, e fez com que as águas desaguassem como rios.
Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
17 Mesmo assim, eles continuaram a pecar contra ele, para se rebelar contra o Altíssimo no deserto.
Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
18 Eles tentaram a Deus em seu coração pedindo comida de acordo com seu desejo.
Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
19 Yes, eles falaram contra Deus. Eles disseram: “Deus pode preparar uma mesa no deserto?
Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
20 Eis que ele bateu na rocha, de modo que as águas jorraram para fora, e fluxos transbordaram. Ele também pode dar pão? Ele vai fornecer carne para seu povo?”
Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
21 Por isso Yahweh ouviu, e ficou furioso. Um incêndio foi acendido contra Jacob, A raiva também foi contra Israel,
Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
22 porque eles não acreditavam em Deus, e não confiava na sua salvação.
fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
23 Yet ele comandou os céus acima, e abriu as portas do céu.
Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
24 Ele chovia maná sobre eles para comer, e lhes deu comida do céu.
Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
25 O homem comeu o pão dos anjos. Ele lhes enviou alimentos em sua totalidade.
Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.
26 Ele causou o vento leste soprando no céu. Pelo seu poder, ele guiou o vento sul.
Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
27 Ele também choveu carne sobre eles como poeira, aves aladas como a areia dos mares.
Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
28 Ele os deixou cair no meio de seu acampamento, ao redor de suas habitações.
og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
29 Então eles comeram, e estavam bem cheios. Ele lhes deu seu próprio desejo.
Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
30 Eles não se desviaram de seus anseios. Seus alimentos ainda estavam em suas bocas,
De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
31 quando a raiva de Deus se levantou contra eles, mataram alguns de seus mais fortes, e atingiu os jovens de Israel.
da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
32 Por tudo isso, eles ainda pecaram, e não acreditava em suas obras maravilhosas.
Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
33 Therefore ele consumiu seus dias na vaidade, e seus anos de terror.
Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
34 Quando ele os matou, então eles perguntaram por ele. Eles retornaram e buscaram a Deus com seriedade.
Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
35 Eles se lembraram que Deus era sua rocha, o Deus Altíssimo, seu redentor.
og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
36 But eles o lisonjearam com sua boca, e lhe mentiram com a língua.
Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
37 Pois o coração deles não estava bem com ele, nem eram fiéis ao seu pacto.
Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
38 Mas ele, sendo misericordioso, perdoou a iniqüidade e não os destruiu. Sim, muitas vezes ele virou sua raiva para longe, e não despertou toda sua fúria.
Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
39 Ele lembrou que eles eram apenas carne, um vento que passa, e não volta mais.
Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
40 Quantas vezes eles se rebelaram contra ele no deserto, e o entristeceu no deserto!
Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
41 Eles se voltaram novamente e tentaram a Deus, e provocou o Santo de Israel.
Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
42 Eles não se lembravam de sua mão, nem o dia em que ele os resgatou do adversário;
De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
43 como ele colocou seus sinais no Egito, suas maravilhas no campo de Zoan,
han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
44 ele transformou seus rios em sangue, e suas correntes, para que não pudessem beber.
Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
45 Ele enviou entre eles enxames de moscas, que os devoraram; e sapos, que os destruíram.
Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
46 Ele também deu seu aumento para a lagarta, e seu trabalho para o gafanhoto.
Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.
47 He destruíram suas vinhas com granizo, suas figueiras de sicômoro com geada.
Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
48 He também entregaram seu gado ao granizo, e seus rebanhos a trovões quentes.
Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
49 Ele jogou sobre eles a ferocidade de sua raiva, ira, indignação e problemas, e um bando de anjos do mal.
Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
50 Ele fez um caminho para sua raiva. Ele não poupou a alma deles da morte, mas deram sua vida à pestilência,
Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
51 e atingiu todos os primogênitos no Egito, o chefe de sua força nas tendas de Ham.
Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
52 Mas ele conduziu seu próprio povo como ovelhas, e os guiou no deserto como um rebanho.
Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
53 Ele os conduziu com segurança, para que eles não tivessem medo, mas o mar dominou seus inimigos.
Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
54 Ele os trouxe para a fronteira de seu santuário, a esta montanha, que sua mão direita havia levado.
Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
55 Ele também expulsou as nações antes delas, os destinou para uma herança por linha, e fez as tribos de Israel morarem em suas tendas.
Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
56 No entanto, eles tentaram e se rebelaram contra o Deus Altíssimo, e não guardou seus depoimentos,
Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
57 but voltou atrás, e tratou traiçoeiramente como seus pais. Eles foram torcidos como um arco enganoso.
De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
58 Pois eles o provocaram à raiva com seus lugares altos, e o levou a ter ciúmes com suas imagens gravadas.
Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
59 Quando Deus ouviu isto, ele ficou furioso, e abominava muito Israel,
Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
60 so que ele abandonou a tenda de Shiloh, a tenda que ele colocou entre os homens,
Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
61 e entregou sua força ao cativeiro, sua glória nas mãos do adversário.
Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
62 Ele também entregou seu povo à espada, e estava zangado com sua herança.
Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
63 O fogo devorou seus jovens. Suas virgens não tinham canção de casamento.
Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
64 Seus sacerdotes caíram pela espada, e suas viúvas não conseguiam chorar.
Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.
65 Then o Senhor despertou como se estivesse fora do sono, como um homem poderoso que grita por causa do vinho.
Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
66 Ele bateu em seus adversários para trás. Ele os reprova perpetuamente.
Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
67 Moreover ele rejeitou a tenda de José, e não escolheu a tribo de Efraim,
Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
68 Mas escolheu a tribo de Judá, O Monte Zion, que ele amava.
men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
69 Ele construiu seu santuário como as alturas, como a terra que ele estabeleceu para sempre.
Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
70 Ele também escolheu David, seu criado, e o tirou dos apriscos das ovelhas;
Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
71 de seguir as ovelhas que têm seus filhotes, ele o trouxe para ser o pastor de Jacob, seu povo, e Israel, sua herança.
fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
72 So ele era seu pastor de acordo com a integridade de seu coração, e os guiou pela habilidade de suas mãos.
Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
