Lucas 18
1 Ele também lhes disse uma parábola que devem sempre rezar e não desistir,
Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
2 dizendo: “Havia um juiz em certa cidade que não temia a Deus e não respeitava o homem.
Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
3 Uma viúva estava naquela cidade, e ela vinha frequentemente até ele, dizendo: “Defenda-me do meu adversário!
Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
4 Ele não o faria por um tempo; mas depois disse a si mesmo: 'Embora eu não tema a Deus nem respeite o homem,
Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
5 ainda porque esta viúva me incomoda, eu a defenderei, ou então ela me desgastará com sua contínua vinda'”.
vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
6 O Senhor disse: “Ouçam o que o juiz iníquo diz”.
Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
7 Deus não vai vingar seus escolhidos que estão clamando a ele dia e noite e, no entanto, ele exerce paciência com eles?
Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
8 Eu lhes digo que Ele os vingará rapidamente. No entanto, quando o Filho do Homem vier, ele encontrará fé na terra?”.
Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
9 Ele também falou esta parábola a certas pessoas que estavam convencidas de sua própria retidão, e que desprezavam todas as outras:
Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
10 “Dois homens subiram ao templo para rezar; um era fariseu, e o outro era cobrador de impostos.
To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
11 O fariseu ficou de pé e orou sozinho desta maneira: “Deus, agradeço-te que não sou como o resto dos homens: extorsionistas, injustos, adúlteros, ou mesmo como este cobrador de impostos”.
Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
12 Eu jejuo duas vezes por semana. Eu dou o dízimo de tudo o que recebo”.
Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
13 Mas o cobrador de impostos, de pé longe, nem levantava os olhos para o céu, mas batia no peito, dizendo: 'Deus, tenha misericórdia de mim, um pecador!
Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
14 Digo-vos que este homem desceu à sua casa justificado e não ao outro; pois todo aquele que se exalta será humilhado, mas aquele que se humilha será exaltado”.
Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
15 Eles também estavam trazendo seus bebês até ele, para que ele pudesse tocá-los. Mas quando os discípulos o viram, os repreenderam.
De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
16 Jesus os convocou, dizendo: “Permitam que as criancinhas venham até mim e não as impeçam, pois o Reino de Deus pertence a tais crianças.
Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
17 Com certeza, eu lhes digo, quem não receber o Reino de Deus como uma criancinha, de modo algum entrará nele”.
Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
18 Um certo governante lhe perguntou, dizendo: “Bom Mestre, o que devo fazer para herdar a vida eterna”? (aiōnios g166)
Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv? (aiōnios g166)
19 Jesus lhe perguntou: “Por que você me chama de bom? Ninguém é bom, exceto um: Deus.
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
20 Você conhece os mandamentos: 'Não cometa adultério', 'Não assassine', 'Não roube', 'Não dê falso testemunho', 'Honre seu pai e sua mãe'”.
Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
21 Ele disse: “Eu tenho observado todas essas coisas desde a minha juventude”.
Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
22 Quando Jesus ouviu estas coisas, ele lhe disse: “Ainda lhe falta uma coisa. Venda tudo o que você tem e distribua-o aos pobres. Então você terá um tesouro no céu; depois venha, siga-me”.
Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
23 Mas quando ouviu estas coisas, ficou muito triste, pois era muito rico.
Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
24 Jesus, vendo que ficou muito triste, disse: “Como é difícil para aqueles que têm riquezas entrar no Reino de Deus!
Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
25 Pois é mais fácil para um camelo entrar através do olho de uma agulha do que para um homem rico entrar no Reino de Deus”.
For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
26 Aqueles que ouviram dizer: “Então quem pode ser salvo?”
Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
27 Mas ele disse: “As coisas que são impossíveis com os homens são possíveis com Deus”.
Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
28 Peter disse: “Veja, nós deixamos tudo e o seguimos”.
Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
29 Ele lhes disse: “Certamente não há ninguém que tenha saído de casa, ou esposa, ou irmãos, ou pais, ou filhos, pelo amor de Deus,
Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
31 Ele tomou os doze de lado e lhes disse: “Eis que vamos a Jerusalém, e todas as coisas que estão escritas através dos profetas a respeito do Filho do Homem serão completadas”.
Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
32 Pois ele será entregue aos gentios, será escarnecido, tratado com vergonha e cuspido”.
For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
33 Eles o flagelarão e o matarão. No terceiro dia, ele ressuscitará”.
og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
34 Eles não entenderam nada disso. Este ditado foi escondido deles e eles não entenderam as coisas que foram ditas.
Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
35 Ao se aproximar de Jericó, um certo cego sentou-se à beira da estrada, mendigando.
Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
36 Ao ouvir uma multidão passar, ele perguntou o que isso significava.
Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
37 Disseram-lhe que Jesus de Nazaré estava passando.
De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
38 Ele gritou: “Jesus, filho de Davi, tem piedade de mim”.
Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
39 Aqueles que lideraram o caminho o repreenderam, que ele deveria ficar quieto; mas ele gritou ainda mais: “Filho de Davi, tem piedade de mim!”
Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
40 Parado, Jesus ordenou que o trouxessem até ele. Quando se aproximou, ele lhe perguntou:
Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
41 “O que você quer que eu faça?”. Ele disse: “Senhor, que eu possa ver novamente”.
Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
42 Jesus lhe disse: “Recebe tua vista. Tua fé te curou”.
Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
43 Imediatamente ele recebeu sua visão e o seguiu, glorificando a Deus. Todas as pessoas, quando o viram, louvaram a Deus.
Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.
