Jó 9
1 Então Job respondeu,
Da tok Job til orde og sa:
2 “Verdadeiramente eu sei que é assim, mas como o homem pode estar apenas com Deus?
Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
3 Se ele tiver o prazer de contender com ele, ele não pode responder-lhe uma vez em mil.
Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
4 Deus é sábio de coração, e poderoso em força. Quem se endureceu contra ele e prosperou?
Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
5 Ele remove as montanhas, e eles não sabem disso, quando ele os derruba em sua raiva.
han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
6 Ele sacode a terra para fora de seu lugar. Seus pilares tremem.
som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
7 Ele comanda o sol e ele não nasce, e sela as estrelas.
som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
8 Somente ele estica os céus, e pisadas nas ondas do mar.
som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
9 Ele faz o Urso, Orion, e as Plêiades, e os quartos do sul.
som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,
10 Ele faz grandes coisas para além de descobrir; sim, coisas maravilhosas sem número.
som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
11 Eis que ele passa por mim, e eu não o vejo. Ele também passa adiante, mas eu não o percebo.
Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
12 Eis que ele se arrebata. Quem pode atrapalhá-lo? Quem lhe perguntará: “O que você está fazendo?
Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
13 “Deus não vai retirar sua raiva. Os ajudantes de Rahab se abaixam sob ele.
Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
14 Quanto menos eu lhe responderei, e escolher minhas palavras para discutir com ele?
Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
15 Embora eu fosse justo, ainda não lhe responderia. Eu faria súplicas ao meu juiz.
jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
16 Se eu tivesse ligado, e ele tivesse me respondido, no entanto, eu não acreditaria que ele escutou a minha voz.
Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
17 Pois ele me quebra com uma tempestade, e multiplica minhas feridas sem causa.
han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
18 Ele não me permitirá recuperar meu fôlego, mas me enche de amargura.
som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
19 Se é uma questão de força, eis que ele é poderoso! Se de justiça, 'Quem', diz ele, 'me convocará'?
Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
20 Embora eu seja justo, minha própria boca me condenará. Embora eu seja irrepreensível, isso me mostrará perverso.
Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
21 Estou irrepreensível. Eu não me respeito. Eu desprezo minha vida.
Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
22 “É tudo a mesma coisa. Portanto, eu digo que ele destrói os irrepreensíveis e os perversos.
Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
23 Se o flagelo matar de repente, ele vai zombar do julgamento dos inocentes.
Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
24 A terra é entregue na mão dos ímpios. Ele cobre os rostos de seus juízes. Se não é ele, então quem é ele?
Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
25 “Agora meus dias são mais rápidos que os de um corredor. Eles fogem. Eles não vêem nada de bom.
Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
26 Eles faleceram como os navios rápidos, como a águia que se precipita sobre a presa.
de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
27 Se eu disser: 'Vou esquecer minha reclamação', Vou deixar minha cara triste, e me alegrar”.
Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
28 Tenho medo de todas as minhas mágoas. Eu sei que você não me considerará inocente.
da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
29 Estarei condenado. Por que então eu trabalho em vão?
Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
30 Se eu me lavar com neve, e limpar minhas mãos com lixívia,
Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
31 ainda assim, você me mergulhará na vala. Minhas próprias roupas me abominarão.
da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
32 Pois ele não é um homem, como eu sou, que eu deveria responder-lhe, que devemos nos reunir para julgar.
For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
33 Não há árbitro entre nós, que poderia colocar sua mão sobre nós dois.
det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
34 Deixe-o tirar sua vara de mim. Que seu terror não me faça ter medo;
Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
35 então eu falaria, e não o temeria, pois não estou assim em mim mesmo.
Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.
