Jó 7
1 “Um homem não é obrigado a trabalhar na terra? Seus dias não são como os dias de uma mão contratada?
Er ikke et menneskes liv på jorden en krigstjeneste, og hans dager som en dagarbeiders dager?
2 As um servo que deseja ardentemente a sombra, como um mercenário que procura por seu salário,
Lik en træl som higer efter skygge, og lik en dagarbeider som venter på sin lønn,
3 por isso sou obrigado a possuir meses de miséria, noites desgastantes me são designadas.
således har jeg fått i eie måneder fulle av nød, og møiefulle netter er falt i min lodd.
4 Quando eu me deito, eu digo, “Quando eu me levantarei e a noite terá ido embora? Eu joguei e virei até o amanhecer do dia.
Når jeg legger mig, da sier jeg: Når skal jeg stå op? Og lang blir aftenen, og jeg blir trett av å kaste mig hit og dit inntil morgenlysningen.
5 Minha carne está vestida com minhocas e torrões de pó. Minha pele se fecha, e se rompe de novo.
Mitt kjøtt er klædd med makk og med skorper som av jord; min hud skrukner og brister.
6 Meus dias são mais rápidos que o de um vaivém de tecelão, e são gastas sem esperança.
Mine dager farer hurtigere avsted enn en veverskyttel, og de svinner bort uten håp.
7 Oh lembre-se que minha vida é um sopro. Meu olho não verá mais o bem.
Kom i hu at mitt liv er et pust! Aldri mere skal mitt øie se noget godt.
8 O olho daquele que me vê não me verá mais. Seus olhos estarão sobre mim, mas eu não estarei.
Den som nu ser mig, skal ikke mere få øie på mig; når dine øine søker efter mig, er jeg ikke mere.
9 À medida que a nuvem é consumida e desaparece, por isso, aquele que descer ao Sheol não subirá mais. (Sheol h7585)
En sky blir borte og farer avsted; således er det med den som farer ned til dødsriket - han stiger ikke op derfra, (Sheol h7585)
10 Ele não retornará mais à sua casa, nem seu lugar o conhecerá mais.
han vender ikke mere tilbake til sitt hus, og hans sted kjenner ham ikke lenger.
11 “Portanto, não vou ficar calado. Falarei com a angústia do meu espírito. Vou reclamar na amargura da minha alma.
Så vil da heller ikke jeg legge bånd på min munn; jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitre smerte.
12 Sou eu um mar, ou um monstro marinho, que você colocou um guarda sobre mim?
Er jeg et hav eller et havuhyre, siden du setter vakt over mig?
13 Quando eu digo: 'Minha cama me confortará'. Meu sofá aliviará minha queixa','.
Når jeg sier: Min seng skal trøste mig, mitt leie skal hjelpe mig å bære min sorg,
14 then você me assusta com sonhos e me aterrorizar através de visões,
da skremmer du mig med drømmer og forferder mig med syner.
15 so que minha alma escolhe o estrangulamento, morte em vez dos meus ossos.
Derfor foretrekker min sjel å kveles - heller døden enn disse avmagrede ben!
16 Eu odeio minha vida. Eu não quero viver para sempre. Deixe-me em paz, pois meus dias são apenas um sopro.
Jeg er kjed av dette; jeg lever ikke evindelig; la mig være, for mine dager er et pust.
17 O que é o homem, que você deve ampliá-lo, que você deve se concentrar nele,
Hvad er et menneske, at du gir så meget akt på ham og retter dine tanker på ham,
18 que você deve visitá-lo todas as manhãs, e testá-lo a cada momento?
at du opsøker ham hver morgen og prøver ham hvert øieblikk?
19 Por quanto tempo você não vai desviar o olhar de mim, nem me deixar em paz até engolir minha saliva?
Hvor lenge skal det vare før du vender dine øine bort fra mig? Vil du ikke slippe mig til jeg får svelget mitt spytt?
20 Se eu pequei, o que eu faço com você, seu observador de homens? Por que você me marcou como uma marca para você? para que eu seja um fardo para mim mesmo?
Har jeg syndet, hvad ondt gjorde jeg da mot dig, du menneskevokter? Hvorfor har du gjort mig til skive for dig, så jeg er mig selv til byrde?
21 Por que você não perdoa minha desobediência e tira a minha iniqüidade? Por enquanto, deitar-me-ei na poeira. Você me procurará com diligência, mas eu não serei”.
Og hvorfor tilgir du ikke min brøde og forlater mig min misgjerning? For nu må jeg legge mig i støvet; når du søker mig, er jeg ikke mere.
