Jó 39
1 “Você sabe a época em que as cabras da montanha dão à luz? Você assiste quando a corça tem um bode expiatório?
Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
2 Você pode contar os meses que eles cumprem? Ou você sabe a época em que eles dão à luz?
Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
3 They fazer uma vénia a si mesmos. Eles suportam suas crias. Eles acabam com suas dores de parto.
De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
4 Seus jovens se tornam fortes. Eles crescem em campo aberto. Eles saem, e não voltam mais.
Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
5 “Quem libertou o burro selvagem? Ou quem afrouxou os laços do burro veloz,
Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
6 cuja casa eu fiz o deserto, e a terra salgada sua morada?
det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
7 Ele despreza o tumulto da cidade, nem ouve os gritos do motorista.
Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
8 A cordilheira das montanhas é seu pasto. Ele procura cada coisa verde.
Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
9 “Será que o boi selvagem ficará satisfeito em servi-lo? Ou ele vai ficar junto ao seu comedouro?
Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
10 Você consegue segurar o boi selvagem no sulco com seu arnês? Ou será que ele vai até os vales depois de você?
Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig?
11 Will você confia nele, porque sua força é grande? Ou você vai deixar para ele seu trabalho?
Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
12 Você confiará nele, que ele trará sua semente para casa, e recolher o grão de sua eira?
Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
13 “As asas da onda da avestruz orgulhosamente, mas serão elas as penas e a plumagem do amor?
Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
14 Pois ela deixa seus ovos na terra, aquece-os na poeira,
Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
15 e esquece que o pé pode esmagá-los, ou que o animal selvagem possa espezinhá-los.
og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
16 Ela lida duramente com seus jovens, como se eles não fossem dela. Embora seu trabalho seja em vão, ela está sem medo,
Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
17 porque Deus a privou de sabedoria, nem transmitiu a sua compreensão.
For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
18 Quando ela se levanta no alto, ela despreza o cavalo e seu cavaleiro.
Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
19 “Você já deu o cavalo? Você já revestiu o pescoço dele com uma crina que treme?
Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
20 Have você o fez saltar como um gafanhoto? A glória de seu cheiro é impressionante.
Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
21 Ele pata no vale e se regozija com sua força. Ele sai ao encontro dos homens armados.
Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
22 Ele zomba do medo, e não se desespera, nem ele volta atrás com a espada.
Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
23 A aljava chocalha contra ele, a lança cintilante e o dardo de arremesso.
Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
24 Ele come o chão com ferocidade e fúria, nem ele fica parado ao som da trombeta.
Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
25 As muitas vezes, quando o trompete soa, 'Aha! Ele sente o cheiro da batalha ao longe, o trovão dos capitães, e os gritos.
Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
26 “É por sua sabedoria que o falcão sobe em flecha, e estica suas asas em direção ao sul?
Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
27 É sob seu comando que a águia se monta, e faz seu ninho nas alturas?
Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
28 No penhasco, ele mora e faz sua casa, na ponta do penhasco e do baluarte.
Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
29 A partir daí ele espia a presa. Seus olhos o vêem de longe.
Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
30 Seus jovens também sugam sangue. Onde estão os mortos, lá está ele”.
Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.
