Jó 3
1 Depois deste trabalho abriu sua boca, e amaldiçoou o dia de seu nascimento.
Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.
2 Respondeu Jó:
Job tok til orde og sa:
3 “Que pereça o dia em que eu nasci, a noite que dizia: “Há um menino concebido”.
Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!
4 Que esse dia seja uma escuridão. Não deixe que Deus de cima o busque, nem deixar a luz brilhar sobre ela.
Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!
5 Deixe a escuridão e a sombra da morte reivindicá-la para si mesmos. Deixe uma nuvem habitar sobre ela. Que tudo isso faça o dia negro aterrorizá-lo.
Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!
6 Quanto a essa noite, deixe que a escuridão espessa se apodere dela. Que não se regozije entre os dias do ano. Que não chegue ao número dos meses.
Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!
7 Eis, que essa noite seja estéril. Que nenhuma voz alegre venha aí.
Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!
8 Let eles amaldiçoam quem amaldiçoa o dia, que estão prontos para despertar o leviatã.
Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!
9 Que as estrelas de seu crepúsculo sejam escuras. Deixe que ela procure luz, mas não tenha nenhuma, nem deixá-lo ver as pálpebras da manhã,
Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -
10 porque não fechou as portas do ventre de minha mãe, nem escondeu problemas de meus olhos.
fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.
11 “Por que eu não morri do útero? Por que eu não desisti do espírito quando minha mãe me aborreceu?
Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?
12 Por que os joelhos me receberam? Ou por que o peito, que eu deveria amamentar?
Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?
13 Por enquanto, eu deveria ter me deitado e ter ficado quieto. Eu deveria ter dormido, então eu estaria em repouso,
For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -
14 com reis e conselheiros da terra, que construíram lugares de resíduos para si mesmos;
sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,
15 ou com príncipes que tinham ouro, que enchiam suas casas de prata;
eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;
16 ou como um nascimento inoportuno escondido que eu não tinha sido, como bebês que nunca viram a luz.
eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.
17 Ali os ímpios deixam de incomodar. Aí o cansaço está em repouso.
Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.
18 Ali os prisioneiros estão à vontade juntos. Eles não ouvem a voz do mestre de tarefas.
Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.
19 Os pequenos e os grandes estão lá. O servo está livre de seu amo.
Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.
20 “Por que se dá luz a quem está na miséria, vida para o amargo de alma,
Hvorfor gir han den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte,
21 que anseiam pela morte, mas ela não chega; e cavar para ele mais do que para tesouros escondidos,
dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,
22 que se regozijam excessivamente, e estão contentes, quando podem encontrar a sepultura?
dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -
23 Por que é dada luz a um homem cujo caminho está escondido, em quem Deus se envolveu?
til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?
24 Pois meu suspiro vem antes de eu comer. Meus gemidos são derramados como água.
For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.
25 Pois o que eu temo vem sobre mim, aquilo de que tenho medo vem até mim.
For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.
26 Não estou à vontade, nem estou quieto, nem tenho descanso; mas vêm os problemas”.
Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.
