Jó 23
1 Então Job respondeu,
Men Job svarede og sagde:
2 “Ainda hoje minha queixa é rebelde. Sua mão é pesada apesar do meu gemido.
Min Klage er end i Dag Genstridighed; min Haand ligger tungt over mit Suk.
3 Oh, que eu soubesse onde poderia encontrá-lo! Que eu possa chegar até mesmo ao seu lugar!
Gid jeg kunde kende og finde ham og komme til hans faste Bolig!
4 I colocaria minha causa em ordem diante dele, e encher minha boca de argumentos.
Jeg vilde lægge Sagen frem for hans Ansigt og fylde min Mund med Bevisninger.
5 Eu saberia as palavras que ele me responderia, e entender o que ele me diria.
Jeg vilde gerne vide de Ord, som han kunde svare mig, og forstaa, hvad han vilde sige mig.
6 Será que ele lutaria comigo na grandeza de seu poder? Não, mas ele me ouviria.
Mon han vilde trætte med mig i sin store Kraft? nej, han vilde kun agte paa mig.
7 Aí, os justos podem raciocinar com ele, portanto, eu deveria ser entregue para sempre pelo meu juiz.
Da vilde en retfærdig gaa i Rette med ham, og for evigt vilde jeg gaa fri ud fra den, som dømmer mig.
8 “Se eu for para o leste, ele não está lá. Se eu for para o oeste, não consigo encontrá-lo.
Se, vil jeg gaa fremad, da er han ikke der, eller tilbage, da mærker jeg ham ikke.
9 Ele trabalha para o norte, mas não consigo vê-lo. Ele se vira para o sul, mas não consigo vê-lo de relance.
Gør han noget til venstre, da kan jeg ikke beskue ham; skjuler han sig til højre, da kan jeg ikke se ham.
10 Mas ele sabe o caminho que eu tomo. Quando ele tiver me julgado, eu sairei como ouro.
Thi han kender den Vej, som ligger for mig; prøver han mig, gaar jeg ud som Guldet.
11 Meu pé se agarrou aos seus passos. Eu mantive seu caminho, e não me afastei.
Min Fod holdt fast ved hans Spor, jeg tog Vare paa hans Vej og afveg ikke.
12 Eu não voltei do mandamento de seus lábios. Eu valorizei mais as palavras de sua boca do que a minha comida necessária.
Fra hans Læbers Bud er jeg heller ikke afvegen, jeg gemte hans Munds Tale fremfor min egen Lov.
13 Mas ele está sozinho, e quem pode se opor a ele? O que sua alma deseja, mesmo que ele faça.
Men staar han fast ved et, hvo vil da holde ham tilbage? hvad hans Sjæl har Lyst til, det gør han.
14 Pois ele realiza o que é designado para mim. Muitas dessas coisas estão com ele.
Thi han skal fuldkomme det, mig er beskikket, og mange saadanne Ting har han for.
15 Portanto, estou aterrorizado com sua presença. Quando considero, tenho medo dele.
Derfor forfærdes jeg for hans Ansigt; tænker jeg efter, da frygter jeg for ham.
16 Pois Deus fez meu coração desmaiar. O Todo-Poderoso me aterrorizou.
Og Gud har gjort mit Hjerte mistrøstigt, og den Almægtige har forfærdet mig,
17 Porque eu não fui cortado antes da escuridão, nem ele cobriu a escuridão espessa do meu rosto.
fordi jeg ikke bortrykkedes fra Mørket, og han ikke har skjult Mulm for mit Ansigt.
