Jó 2
1 Novamente, no dia em que os filhos de Deus vieram para se apresentar diante de Javé, Satanás também veio entre eles para se apresentar diante de Javé.
So hende det ein dag, at gudssønerne kom og stelte seg fram for Herren att, og Satan var millom deim og stelte seg fram for Herren.
2 Yahweh disse a Satanás: “De onde você veio?” Satanás respondeu a Javé, e disse: “De ir e vir na terra, e de andar para cima e para baixo nela”.
Og Herren spurde Satan: «Kvar kjem du ifrå?» «Eg hev fare og svive ikring på jordi, » svara Satan.
3 Yahweh disse a Satanás: “Você já considerou meu servo Jó? Pois não há ninguém como ele na terra, um homem irrepreensível e íntegro, que teme a Deus e se afasta do mal. Ele ainda mantém sua integridade, embora você me tenha incitado contra ele, para arruiná-lo sem causa”.
Då spurde Herren honom: «Hev du gjeve ans på Job, tenaren min? For liken hans finst ikkje på jordi, slik ein ærleg og rettvis ein mann som han er, og so som han ottast Gud og held seg frå det som vondt er. Han er endå like ærleg, so du hev eggja meg upp til å tyna honom utan grunn.»
4 Satanás respondeu a Yahweh, e disse: “Pele por pele. Sim, tudo o que um homem tem, ele dará por sua vida.
Då sagde Satan til Herren: «Hud for hud; ein mann gjev gjerne alt han eig når han berre bergar livet.
5 Mas estenda sua mão agora, e toque seu osso e sua carne, e ele renunciará a você no seu rosto”.
Men rett ut handi di og rør ved beini og holdet hans - han skal so visst banna deg upp i andlitet.»
6 Yahweh disse a Satanás: “Eis que ele está em suas mãos”. Poupe apenas sua vida”.
Då sagde Herren til Satan: «Han er i di magt; men spar livet hans!»
7 Assim, Satanás saiu da presença de Javé e atingiu Jó com feridas dolorosas desde a sola do pé até a cabeça.
So gjekk Satan burt frå Herren; og han slo Job med vonde svullar frå hovud til hæl;
8 Ele tomou para si um caco para se raspar, e sentou-se entre as cinzas.
og han tok seg eit skålbrot og skrapa seg med der han sat i oskedungen.
9 Então sua esposa lhe disse: “Você ainda mantém sua integridade? Renuncie a Deus, e morra”.
Då sagde kona hans til honom: «Er du endå ulasteleg? Banna Gud, so du kann få døy!»
10 Mas ele disse a ela: “Você fala como uma das mulheres tolas que falariam. O quê? Devemos receber o bem nas mãos de Deus, e não devemos receber o mal?” Em todo este trabalho não pecou com seus lábios.
Men han svara henne: «Du talar som ei fåvis kvinna. Me tek imot av Gud det gode, skal me’kje taka og det vonde?» Tråss i alt dette synda ikkje Job med lipporne sine.
11 Agora, quando os três amigos de Jó ouviram falar de todo este mal que tinha vindo sobre ele, cada um deles veio de seu próprio lugar: Elifaz, o Temanita, Bildad, o Shuhite, e Zophar, o Naamatita; e marcaram um encontro para virem juntos para simpatizar com ele e confortá-lo.
Tri vener til Job fekk høyra um den ulukka som hadde kome yver honom; dei kom kvar frå sin heimstad, Elifaz frå Teman, Bildad frå Suah, og Sofar frå Na’ama, og dei avtala seg imillom at dei skulde ganga til honom for å syna honom samhug og trøysta honom.
12 Quando levantaram os olhos à distância, e não o reconheceram, levantaram a voz e choraram; e cada um rasgou seu manto e polvilhou poeira na cabeça em direção ao céu.
Men alt på langt fråstand såg dei at han var heilt ukjenneleg; og dei sette i og gret og reiv sund kapporne sine og kasta mold yver hovudi upp i lufti.
13 Assim, sentaram-se com ele no chão sete dias e sete noites, e ninguém lhe dirigiu uma palavra, pois viram que sua dor era muito grande.
Og dei sat hjå honom på jordi i sju dagar og sju næter; og ingen av deim sagde eit ord til honom, for dei såg at han pintest hardt.
