Jó 19
1 Então Job respondeu,
Da tok Job til orde og sa:
2 “Quanto tempo você vai me atormentar, e me esmagar com palavras?
Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
3 Você já me reprovou dez vezes. Você não tem vergonha de me atacar.
Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
4 If é verdade que eu errei, meu erro permanece comigo mesmo.
Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
5 Se de fato vocês se ampliarão contra mim, e implorar contra mim a minha reprovação,
Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
6 saiba agora que Deus me subverteu, e tem me cercado com sua rede.
Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
7 “Eis que eu grito de errado, mas não sou ouvido. Eu clamo por ajuda, mas não há justiça.
Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
8 Ele se amuralhou no meu caminho para que eu não possa passar, e colocou escuridão em meus caminhos.
Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
9 Ele me despojou de minha glória, e tirei a coroa da minha cabeça.
Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
10 Ele me derrubou de todos os lados, e eu estou fora. Ele arrancou minha esperança como uma árvore.
Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
11 Ele também acendeu sua ira contra mim. Ele me conta entre seus adversários.
Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
12 Suas tropas se unem, construir uma rampa de cerco contra mim, e acampar ao redor da minha tenda.
Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
13 “Ele colocou meus irmãos longe de mim. Meus conhecidos estão totalmente distantes de mim.
Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
14 Meus parentes foram embora. Meus amigos familiares se esqueceram de mim.
Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
15 Aqueles que moram em minha casa e minhas empregadas me consideram um estranho. Eu sou um estrangeiro à vista deles.
Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
16 Chamo meu criado e ele não me dá resposta. Eu lhe imploro com a boca.
Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
17 My respire é ofensivo para minha esposa. Sou repugnante para os filhos de minha própria mãe.
Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
18 Até mesmo crianças pequenas me desprezam. Se eu me levanto, eles falam contra mim.
Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
19 Todos os meus amigos familiares me abominam. Aqueles que eu amava se voltaram contra mim.
Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
20 Meus ossos colam-se à minha pele e à minha carne. Eu escapei pela pele dos meus dentes.
Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
21 “Tenha piedade de mim. Tenham piedade de mim, vocês meus amigos, pois a mão de Deus me tocou.
Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
22 Por que você me persegue como Deus, e não estão satisfeitos com minha carne?
Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
23 “Oh, que minhas palavras foram escritas agora! Oh, que estavam inscritos em um livro!
Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
24 That com uma caneta de ferro e chumbo eles foram gravados na rocha para sempre!
ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
25 Mas quanto a mim, eu sei que meu Redentor vive. No final, ele estará sobre a terra.
Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
26 Depois que minha pele for destruída, então eu verei Deus em minha carne,
Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
27 que eu, até mesmo eu, verei do meu lado. Meus olhos vão ver, e não como um estranho. “Meu coração está consumido dentro de mim”.
han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv.
28 Se você disser: 'Como o perseguiremos'! porque a raiz da questão se encontra em mim,
Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
29 tenha medo da espada, por fúria traz as punições da espada, que você pode saber que há um julgamento”.
så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
