Jó 14
1 “O homem, que nasce de uma mulher, é de poucos dias, e cheio de problemas.
Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.
2 Ele cresce como uma flor, e é cortado. Ele também foge como uma sombra, e não continua.
Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.
3 Você abre seus olhos para tal, e me levar a julgamento com você?
Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol!
4 Quem pode trazer uma coisa limpa de uma coisa impura? Nem um.
Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én!
5 Seeing seus dias estão determinados, o número de seus meses está com você, e você indicou seus limites que ele não pode passar.
Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride,
6 Desvie o olhar dele, para que ele possa descansar, até que ele cumpra, como um mercenário, seu dia.
så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag!
7 “Pois há esperança para uma árvore se ela for cortada, que brotará novamente, que o seu ramo de oferta não cessará.
For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke;
8 Embora sua raiz envelheça na terra, e seu estoque morre no chão,
om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden,
9 yet através do cheiro da água, ela irá brotar, e brotam ramos como uma planta.
så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre.
10 Mas o homem morre, e é colocado em baixo. Sim, o homem desiste do espírito, e onde ele está?
Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da?
11 Como as águas falham a partir do mar, e o rio desperdiça e seca,
Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut,
12 para que o homem se deite e não se levante. Até que os céus não estejam mais acordados, nem serem despertados do sono.
så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn.
13 “Oh, que você me esconderia no Sheol, que você me manteria em segredo até que sua ira passasse, que você me indicaria um tempo determinado e se lembraria de mim! (Sheol h7585)
Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu! (Sheol h7585)
14 Se um homem morrer, será que ele viverá novamente? Eu esperaria todos os dias da minha guerra, até minha liberação chegar.
Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom;
15 Você ligaria, e eu lhe responderia. Você teria um desejo pelo trabalho de suas mãos.
du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges.
16 Mas agora você conta meus passos. Você não cuida do meu pecado?
Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd.
17 Minha desobediência é selada em uma bolsa. Você prende minha iniqüidade.
Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning.
18 “Mas a montanha que cai não dá em nada. A rocha é removida de seu lugar.
Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted,
19 As águas desgastam as pedras. As torrentes da mesma lavam o pó da terra. Assim você destrói a esperança do homem.
som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet;
20 Você prevalece para sempre contra ele, e ele parte. Você muda seu rosto, e o manda embora.
du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare.
21 Seus filhos vêm para honrar, e ele não sabe disso. Eles são trazidos para baixo, mas ele não percebe isso deles.
Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var.
22 Mas sua carne tem dor, e sua alma dentro dele chora”.
Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.
