Jeremias 14

1 Esta é a palavra de Iavé que chegou a Jeremias a respeito da seca:

Dette er Herrens ord som kom til Jeremias den gang da tørken var:

2 “Judah está de luto, e seus portões enfraquecem. Eles se sentam de preto no chão. O grito de Jerusalém sobe.

Juda sørger, og dets byer vansmekter; de sitter i sørgeklær på jorden, og Jerusalems klageskrik stiger op.

3 Seus nobres enviam seus pequenos para as águas. Eles vêm para as cisternas, e não encontrar água. Eles retornam com seus recipientes vazios. Eles estão decepcionados e confusos, e cobrir suas cabeças.

De fornemme blandt dem sender sine tjenere efter vann; de kommer til brønnene, men finner intet vann; deres kar vender tomme tilbake; de blir skuffet og nedslått og tilhyller sitt hode.

4 Por causa do chão que está rachado, porque não tem chovido na terra, os lavradores estão desapontados. Eles cobrem suas cabeças.

For jordens skyld, som er forferdet fordi det ikke kommer regn i landet, er jordbrukerne skuffet, de tilhyller sitt hode.

5 Sim, a corça no campo também cria e abandona suas crias, porque não há grama.

For endog hinden på marken forlater sine nyfødte unger fordi det ikke er gress,

6 Os burros selvagens ficam em pé nas alturas nus. Eles ofegam pelo ar como chacais. Seus olhos falham, porque não há vegetação.

og villesler står på bare hauger, de snapper efter været som sjakaler, deres øine vansmekter fordi det ikke er urter.

7 Embora nossas iniqüidades testemunhem contra nós, trabalhe pelo seu nome, Yahweh; para nossas rebeliões são muitas. Nós pecamos contra você.

Om våre misgjerninger vidner mot oss, Herre, så vis oss dog nåde for ditt navns skyld! For mange er våre overtredelser, mot dig har vi syndet.

8 Você espera de Israel, seu Salvador no momento de problemas, por que você deveria ser como estrangeiro na terra, e como um homem de passagem que se vira para ficar por uma noite?

Du Israels håp, dets frelser i nødens tid! Hvorfor vil du være som en fremmed i landet, lik en veifarende mann som tar av fra veien bare for å overnatte?

9 Por que você deve ser como um homem assustado? como um homem poderoso que não pode salvar? No entanto, você, Javé, está no meio de nós, e somos chamados pelo seu nome. Não nos deixe.

Hvorfor vil du være som en skrekkslagen mann, lik en kjempe som ikke makter å hjelpe? Og enda bor du midt iblandt oss, Herre, og vi er kalt med ditt navn; la oss ikke fare!

10 diz Yahweh a este povo: “Mesmo assim, eles adoraram passear. Eles não restringiram seus pés. Portanto Yahweh não os aceita. Agora ele vai se lembrar da iniqüidade deles, e castigá-los por seus pecados”.

Så sier Herren om dette folk: Således vil de gjerne vanke omkring; sine føtter holder de ikke tilbake, og Herren har ikke behag i dem; nu vil han komme deres misgjerning i hu og hjemsøke dem for deres synder.

11 Yahweh me disse: “Não reze por este povo para o seu bem”.

Og Herren sa til mig: Du skal ikke bede om noget godt for dette folk.

12 Quando jejuarem, não ouvirei seu grito; e quando oferecerem holocausto e oferta de refeição, não os aceitarei; mas os consumirei pela espada, pela fome e pela pestilência”.

Når de faster, hører jeg ikke på deres rop, og når de ofrer brennoffer og matoffer, har jeg ikke behag i dem; men ved sverd og ved hungersnød og ved pest vil jeg gjøre ende på dem.

13 Então eu disse: “Ah, Senhor Yahweh! Eis que os profetas lhes dizem: 'Não vereis a espada, nem tereis fome; mas eu vos darei paz assegurada neste lugar'”.

Da sa jeg: Akk, Herre, Herre! Profetene sier jo til dem: I skal ikke se sverd, og hungersnød skal ikke ramme eder, men sikker fred vil jeg gi eder på dette sted.

14 Então Yahweh me disse: “Os profetas profetizam em meu nome”. Eu não os enviei. Eu não os mandei. Eu não falei com eles. Eles lhe profetizam uma visão mentirosa, uma adivinhação, uma coisa de nada, e o engano de seu próprio coração.

Men Herren sa til mig: Løgn profeterer profetene i mitt navn; jeg har ikke sendt dem og ikke gitt dem befaling og ikke talt til dem; løgnsyner og sannsigeri og tom tale og sitt hjertes svik profeterer de for eder.

15 Portanto Yahweh diz a respeito dos profetas que profetizam em meu nome, mas eu não os enviei, mas eles dizem: “A espada e a fome não estarão nesta terra”. Esses profetas serão consumidos pela espada e pela fome.

Derfor sier Herren så om de profeter som taler i hans navn uten at han har sendt dem, og som sier at sverd og hungersnød ikke skal komme i dette land: Ved sverd og ved hungersnød skal de utryddes disse profeter.

16 O povo a quem eles profetizam será expulso nas ruas de Jerusalém por causa da fome e da espada. Eles não terão ninguém para enterrá-los - eles, suas esposas, seus filhos ou suas filhas, pois derramarei sobre eles a sua maldade.

Og folket som de profeterer for, skal ligge slengt omkring på Jerusalems gater for hunger og sverd, uten at det er nogen til å begrave dem, de selv, deres hustruer, deres sønner og deres døtre; og jeg vil utøse deres ondskap over dem.

17 “Você dirá esta palavra a eles: “'Deixe meus olhos correrem para baixo com lágrimas noite e dia, e não os deixem parar; para a filha virgem do meu povo é quebrada com uma grande brecha, com uma ferida muito dolorosa.

Og du skal si dette ord til dem: Mine øine feller tårer natt og dag og holder ikke op; for jomfruen, mitt folks datter, har fått et svært slag, et ulægelig sår.

18 Se eu saio para o campo, então veja, o morto com a espada! Se eu entrar na cidade, então eis que aqueles que estão doentes de fome! Tanto para o profeta como para o sacerdote, andam por aí na terra, e não têm conhecimento”.

Går jeg ut på marken, se, der ligger folk som er slått ihjel ved sverd, og går jeg inn i byen, se, der ligger de som pines av hunger; for både profet og prest må dra til et land som de ikke kjenner.

19 Você rejeitou totalmente Judah? Sua alma abominava Zion? Por que você nos atingiu, e não há cura para nós? Buscamos a paz, mas nada de bom veio; e por um tempo de cura, e eis que o desânimo!

Har du da aldeles forkastet Juda, eller vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er nogen lægedom for oss? Vi venter på fred, og det kommer intet godt, på lægedoms tid, og se, det kommer forferdelse.

20 Reconhecemos, Yahweh, nossa maldade, e a iniqüidade de nossos pais; pois pecamos contra você.

Vi kjenner, Herre, vår ugudelighet, våre fedres misgjerning, at vi har syndet mot dig.

21 Não nos abomine, por causa de seu nome. Não desonre o trono de sua glória. Lembre-se, e não quebre seu pacto conosco.

For ditt navns skyld, forkast oss ikke, overgi ikke din herlighets trone til vanære! Kom i hu og bryt ikke din pakt med oss!

22 Há alguma entre as vaidades das nações que possa causar chuva? Ou o céu pode dar chuveiros? Você não é ele, Yahweh nosso Deus? Portanto, esperaremos por você; pois você fez todas essas coisas.

Er det vel iblandt hedningefolkenes falske guder nogen som gir regn? Eller er det himmelen som gir regnbyger? Er det ikke du, Herre vår Gud? Vi venter på dig; for du har gjort alle disse ting.