Isaías 42

1 “Eis o meu servo, que eu sustento, meu escolhido, em quem minha alma se compraz: Coloquei meu Espírito sobre ele. Ele trará justiça para as nações.

Se min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene.

2 Ele não vai gritar, nem levantar sua voz, nem fazer com que seja ouvida na rua.

Han skal ikke skrike og ikke rope, og han skal ikke la sin røst høre på gaten.

3 Ele não quebra uma cana machucada. Ele não apaga um pavio em combustão lenta. Ele trará justiça fielmente.

Det knekkede rør skal han ikke knuse, og den rykende tande skal han ikke slukke; på rette måte skal han føre retten ut til dem.

4 Ele não falhará nem será desencorajado, até que ele tenha estabelecido a justiça na terra, e as ilhas esperam por sua lei”.

Han skal ikke bli mødig, og hans kraft ikke bli knekket før han får grunnlagt retten på jorden; og på hans lov venter øene.

5 Deus Yahweh, aquele que criou os céus e os esticou, aquele que espalha a terra e o que dela sai, aquele que dá fôlego ao seu povo e espírito àqueles que nele caminham, diz:

Så sier Gud Herren, som skapte himmelen og utspente den, som bredte ut jorden med det som gror på den, som gir ånde til folket som bor på den, og ånd til dem som ferdes på den:

6 “Eu, Yahweh, o chamei com justiça. Vou segurar sua mão. Eu o manterei, e fazer um pacto para o povo, como uma luz para as nações,

Jeg, Herren, har kalt dig i rettferd og tatt dig ved hånden, og jeg vil verne dig og gjøre dig til en pakt for folket, til et lys for hedningene,

7 para abrir os olhos cegos, para trazer os prisioneiros para fora da masmorra, e aqueles que se sentam na escuridão fora da prisão.

forat du skal åpne blinde øine, føre de bundne ut av fengslet og føre dem som sitter i mørke, ut av fangehuset.

8 “Eu sou Yahweh. Esse é o meu nome. Eu não darei minha glória a outro, nem meus elogios às imagens gravadas.

Jeg er Herren, det er mitt navn, og jeg gir ikke nogen annen min ære eller de utskårne billeder min pris.

9 Veja, as coisas anteriores aconteceram e eu declaro coisas novas. Eu lhes falo sobre eles antes que venham à tona”.

De ting som er forkynt tidligere, se, de er kommet, og nu forkynner jeg nye ting; før de spirer frem, lar jeg eder høre om dem.

10 Cante para Yahweh uma nova canção, e seus elogios desde o fim da terra, vocês que descem ao mar, e tudo o que aí está, as ilhas e seus habitantes.

Syng Herren en ny sang, hans pris fra jordens ende, I som farer ut på havet, og alt som fyller det, I øer og I som bor der!

11 Let o sertão e suas cidades levantam suas vozes, com as aldeias que Kedar habita. Deixe os habitantes de Sela cantarem. Deixe-os gritar do alto das montanhas!

Ørkenen og dens byer skal opløfte røsten, de teltbyer hvor Kedar bor; de som bor på fjellet, skal juble, fra fjelltoppene skal de rope høit.

12 Deixe-os dar glória a Javé, e declarar seus elogios nas ilhas.

De skal gi Herren ære og forkynne hans pris på øene.

13 Yahweh sairá como um homem poderoso. Ele vai despertar o zelo como um homem de guerra. Ele vai levantar um grito de guerra. Sim, ele vai gritar em voz alta. Ele triunfará sobre seus inimigos.

Herren skal dra ut som en kjempe, som en krigsmann egge sin harme; han skal rope høit, ja skrike; mot sine fiender skal han vise sin makt.

14 “Tenho estado em silêncio há muito tempo. Tenho me mantido quieto e contido. Agora eu vou gritar como uma mulher que está de parto. Eu vou ofegar e ofegar.

Jeg har tidd fra eldgammel tid, jeg talte ikke, jeg holdt mig tilbake. Nu vil jeg skrike som den fødende kvinne, jeg vil puste og fnyse.

15 Vou destruir montanhas e colinas, e secar todas as suas ervas. Vou fazer as ilhas fluviais, e secará as piscinas.

Jeg vil legge fjell og hauger øde og la alle deres urter tørke bort, og jeg vil gjøre elver til land og tørke ut sjøer.

16 Vou trazer os cegos de uma forma que eles não conhecem. Vou conduzi-los por caminhos que eles não conhecem. Eu farei das trevas luz diante deles, e lugares tortuosos em linha reta. Eu farei estas coisas, e eu não os abandonarei.

Og jeg vil føre blinde på en vei de ikke kjenner; på stier de ikke kjenner, vil jeg la dem ferdes; jeg vil gjøre mørke steder for deres åsyn til lys og bakker til sletteland. Dette er de ting jeg vil gjøre, jeg vil visselig ikke la det være.

17 “Aqueles que confiam nas imagens gravadas, que contam imagens derretidas, “Vocês são nossos deuses”. será devolvido. Eles ficarão totalmente desapontados.

De skal vike tilbake og bli storlig til skamme de som setter sin lit til utskårne billeder, som sier til støpte billeder: I er våre guder.

18 “Ouça, você é surdo, e olhe, você é cego, que você possa ver.

I døve, hør! Og I blinde, lukk øinene op og se!

19 Quem é cego, mas meu criado? Ou quem é tão surdo quanto meu mensageiro que eu envio? Que é tão cego quanto aquele que está em paz, e tão cego quanto o criado de Yahweh?

Hvem er blind uten min tjener og døv som det bud som jeg sender? Hvem er blind som min fortrolige venn, blind som Herrens tjener?

20 Você vê muitas coisas, mas não observa. Seus ouvidos estão abertos, mas ele não escuta.

Du har sett meget, men du tar ikke vare på det, han har åpne ører, men han hører ikke.

21 Agradou a Yahweh, por sua justiça, ampliar a lei e torná-lo honroso.

Det er Herrens vilje å gjøre loven stor og herlig for sin rettferdighets skyld.

22 Mas este é um povo roubado e saqueado. Todos eles são enganchados em buracos, e eles estão escondidos em prisões. Eles se tornaram cativos, e ninguém entrega, e um saque, e ninguém diz: “Restaurem-nos”!

Men det er et røvet og plyndret folk; de ligger alle sammen bundet i huler og skjult i fangehus; de blev røvet, og ingen reddet dem, de blev plyndret, og ingen sa: Gi tilbake!

23 Quem dentre vocês vai dar ouvidos a isto? Quem escutará e ouvirá no momento certo?

Hvem blandt eder vil herefter vende øret til dette, gi akt og høre på det?

24 Quem deu Jacob como saque, e Israel para os ladrões? Não foi Yahweh, aquele contra quem pecamos? Pois eles não se meteriam em seus caminhos, e desobedeceram a sua lei.

Hvem har overgitt Jakob til plyndring og Israel til røvere? Var det ikke Herren, han som vi syndet mot, og på hvis veier de ikke vilde vandre, og på hvis lov de ikke hørte?

25 Portanto, ele derramou sobre ele a ferocidade de sua raiva, e a força da batalha. Isso o pegou fogo por todos os lados, mas ele não sabia. Isso o queimou, mas ele não levou isso a sério”.

Så utøste han over dem sin brennende vrede og en veldig krig; den satte dem i brand rundt omkring, men de forstod det ikke, den brente dem, men de la det ikke på hjerte.