< Isaías 33 >
1 Ai de vocês que destroem, mas não foram destruídos, e quem o traiu, mas ninguém o traiu! Quando você tiver terminado de destruir, será destruído; e quando você tiver terminado a traição, será traído.
Ve dig, du ødelegger, som selv ikke er blitt ødelagt, og du røver som ingen har røvet noget fra! Når du er ferdig med å ødelegge, skal du bli ødelagt; når du har sluttet med å røve, skal andre røve fra dig.
2 Yahweh, seja gracioso conosco. Nós esperamos por você. Seja nossa força todas as manhãs, nossa salvação também no momento de problemas.
Herre, vær oss nådig! På dig bier vi; vær vår arm hver morgen, ja vår frelse i nødens tid!
3 Com o barulho do trovão, os povos fugiram. Quando você se levanta, as nações estão dispersas.
For tordenrøsten flyr folkene; når du reiser dig, spredes hedningene.
4 Seu saque será recolhido quando a lagarta se reunir. Os homens saltarão sobre ele como os gafanhotos saltam.
Og eders bytte sankes, likesom skaveren sanker; som gresshoppene springer, springer de efter det.
5 Yahweh é exaltado, pois mora nas alturas. Ele encheu Zion de justiça e retidão.
Ophøiet er Herren, for han bor i det høie; han fyller Sion med rett og rettferdighet.
6 Haverá estabilidade em seu tempo, abundância de salvação, sabedoria e conhecimento. O medo de Yahweh é seu tesouro.
Og det skal komme trygge tider for dig, en fylde av frelse, av visdom og kunnskap; Herrens frykt skal være dets skatt.
7 Veja, seus valentes choram lá fora; os embaixadores da paz choram amargamente.
Se, deres løvehelter skriker der ute, fredsbudene gråter sårt.
8 As rodovias estão desoladas. O homem viajante cessa. O convênio é quebrado. Ele desprezou as cidades. Ele não respeita o homem.
Allfarveiene er øde, det er ingen veifarende mere - han har brutt pakten, foraktet byene, ikke aktet noget menneske.
9 A terra chora e definha. O Líbano está confuso e murcha. Sharon é como um deserto, e Bashan e Carmel são despojados.
Landet visner og sykner bort; Libanon står skamfull og visner; Saron er som den øde mark, og Basan og Karmel ryster løvet av.
10 “Agora eu me levantarei”, diz Yahweh. “Agora eu me levantarei”. Agora vou ser exaltado.
Nu vil jeg stå op, sier Herren, nu vil jeg reise mig, nu vil jeg ikke lenger bli sittende.
11 Você irá conceber o palhiço. Você dará à luz o restolho. Seu fôlego é um fogo que vai devorá-lo.
I skal være svangre med strå og føde halm; eders fnysen er en ild som skal fortære eder.
12 Os povos serão como a queima de cal, como espinhos que são cortados e queimados no fogo.
Og folkeslag skal bli brent til kalk, de skal bli lik avskårne tornekvister som opbrennes med ild.
13 Ouça, você que está muito longe, o que eu fiz; e, vocês que estão perto, reconheçam minha força”.
Hør I som er langt borte, hvad jeg har gjort, og kjenn min styrke, I som er nær!
14 Os pecadores em Sião têm medo. O tremor tomou conta dos que não têm Deus. Quem entre nós pode viver com o fogo devorador? Quem entre nós pode viver com a queima eterna?
Syndere bever på Sion, skjelving har grepet de gudløse: Hvem kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige bål?
15 Aquele que caminha com retidão e fala sem culpa, aquele que despreza o ganho das opressões, que gesticula com suas mãos, recusando-se a aceitar um suborno, que impede seus ouvidos de ouvir falar de derramamento de sangue, e fecha os olhos para não olhar para o mal...
Den som vandrer i rettferdighet og taler det som rett er, den som forakter det som vinnes ved urett og vold, den som ryster sine hender så han ikke rører ved gaver, som stopper sitt øre til for ikke å høre på blodråd, og som lukker sine øine for ikke å se på det som ondt er,
16 ele vai morar no alto. Seu lugar de defesa será a fortaleza das rochas. Seu pão será fornecido. Suas águas estarão certas.
han skal bo på høie steder, fjellfestninger er hans borg; sitt brød skal han få, vannet skal ikke slippe op for ham.
17 Seus olhos verão o rei em sua beleza. Eles verão uma terra distante.
Dine øine skal skue kongen i hans herlighet, de skal se et vidstrakt land.
18 Seu coração meditará sobre o terror. Onde está aquele que contou? Onde está aquele que pesou? Onde está aquele que contou as torres?
Ditt hjerte skal tenke tilbake på redselen: Hvor er han som skrev op? Hvor er han som veide pengene? Hvor er han som teller tårnene?
19 Você não verá mais as pessoas ferozes, um povo de um discurso profundo que você não consegue compreender, com uma linguagem estranha que você não consegue entender.
Det ville folk skal du ikke se mere, folket med det vanskelige sprog som en ikke skjønner, med den stammende tunge som en ikke forstår.
20 Veja em Zion, a cidade de nossos festivais nomeados. Seus olhos verão Jerusalém, uma morada tranqüila, uma tenda que não será removida. Suas estacas nunca serão arrancadas, nem nenhum de seus cordões será quebrado.
Se på Sion, våre høitidsstevners by! Dine øine skal se Jerusalem som en trygg bolig, som et telt som ikke flyttes, hvis peler aldri rykkes op, og hvis snorer aldri brister.
21 Mas lá Yahweh estará conosco em majestade, um lugar de amplos rios e riachos, na qual nenhuma galera com remos irá, nem nenhum navio galante passará por lá.
Men der skal vi ha Herren, den Veldige, i stedet for brede elver og strømmer; ingen roskute skal gå der, intet mektig krigsskib fare der.
22 Pois Yahweh é nosso juiz. Yahweh é nosso legislador. Yahweh é nosso rei. Ele nos salvará.
For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge, han skal frelse oss.
23 Seu armamento é desvinculado. Eles não puderam fortalecer o pé de seu mastro. Eles não conseguiam espalhar a vela. Então a presa de um grande saque foi dividida. O coxo levou a presa.
Slappe henger dine taug, de støtter ikke masten, de holder ikke seilet utspent - da deles røvet bytte i mengde, endog de lamme røver og plyndrer.
24 O habitante não vai dizer: “Estou doente”. As pessoas que habitam ali serão perdoadas de sua iniqüidade.
Og ingen innbygger skal si: Jeg er syk. Det folk som bor der, har fått sin misgjerning forlatt.