Gênesis 42
1 Agora Jacob viu que havia grãos no Egito, e Jacob disse a seus filhos: “Por que vocês olham um para o outro?
Da Jakob fikk vite at det var korn i Egypten, sa han til sine sønner: Hvorfor sitter I og ser på hverandre?
2 Ele disse: “Eis que eu ouvi dizer que há grãos no Egito. Vá até lá, e compre para nós de lá, para que possamos viver, e não morrer”.
Og han sa: Jeg har hørt at det er korn i Egypten; dra dit ned og kjøp korn til oss der, så vi kan leve og ikke dø!
3 Os dez irmãos de Joseph desceram para comprar grãos do Egito.
Da drog Josefs ti brødre ned for å kjøpe korn i Egypten.
4 Mas Jacob não enviou Benjamin, irmão de Joseph, com seus irmãos; pois ele disse: “Para que não lhe aconteça mal”.
Men Benjamin, Josefs bror, sendte Jakob ikke avsted med hans brødre; for han sa: Det kunde møte ham en ulykke.
5 Os filhos de Israel vieram comprar entre aqueles que vieram, pois a fome estava na terra de Canaã.
Så kom Israels sønner for å kjøpe korn blandt alle de andre som kom; for det var hungersnød i Kana'ans land.
6 José era o governador sobre a terra. Foi ele quem vendeu para todo o povo da terra. Os irmãos de José vieram, e se curvaram diante dele com o rosto voltado para a terra.
Og Josef var den som rådet i landet; det var han som solgte korn til alt folket i landet; og Josefs brødre kom og bøide sig med sitt ansikt til jorden for ham.
7 Joseph viu seus irmãos e os reconheceu, mas agiu como um estranho para eles, e falou grosseiramente com eles. Ele disse a eles: “De onde vocês vieram?”. Eles disseram: “Da terra de Canaã, para comprar comida”.
Da Josef så sine brødre, kjente han dem igjen; men han lot som om de var fremmede for ham, og talte hårdt til dem og sa til dem: Hvor kommer I fra? De sa: Fra Kana'ans land for å kjøpe korn.
8 Joseph reconheceu seus irmãos, mas eles não o reconheceram.
Josef kjente sine brødre, men de kjente ikke ham.
9 Joseph lembrou-se dos sonhos que sonhou com eles, e disse-lhes: “Vocês são espiões! Vocês vieram para ver a nudez da terra”.
Og Josef kom i hu det han hadde drømt om dem, og sa til dem: I er speidere, I er kommet for å se hvor landet ligger åpent.
10 Eles lhe disseram: “Não, meu senhor, mas seus servos vieram para comprar comida.
De svarte ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe korn.
11 Somos todos filhos de um só homem; somos homens honestos. Seus servos não são espiões”.
Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige folk, dine tjenere er ikke speidere.
12 Ele lhes disse: “Não, mas vocês vieram para ver a nudez da terra”!
Men han sa til dem: Jo, I er kommet for å se hvor landet ligger åpent.
13 Eles disseram: “Nós, seus servos, somos doze irmãos, filhos de um só homem na terra de Canaã; e eis que o mais novo está hoje com nosso pai, e um não está mais”.
Men de sa: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kana'ans land, den yngste er nu hjemme hos vår far, og én er ikke mere til.
14 Joseph disse-lhes: “É como eu lhes disse, dizendo: 'Vocês são espiões'!
Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt til eder: I er speidere.
15 Por isso vocês serão testados. Pela vida do faraó, vocês não sairão daqui, a menos que seu irmão mais novo venha aqui.
Men nu skal I prøves: Så sant Farao lever, skal I ikke komme herfra før eders yngste bror kommer hit.
16 Enviem um de vocês, e deixem-no pegar seu irmão, e ficarão presos, para que suas palavras possam ser testadas, quer haja verdade em vocês, quer pela vida do Faraó, certamente vocês são espiões”.
Send en av eder avsted for å hente eders bror, men I andre skal holdes fanget, og eders ord skal prøves, om det er sant det I sier; hvis ikke, så er I, så sant Farao lever, speidere.
17 Ele os pôs todos juntos sob custódia por três dias.
Og han holdt dem alle sammen i fengsel i tre dager.
18 Joseph disse a eles no terceiro dia: “Façam isso, e vivam, pois temo a Deus”.
Men den tredje dag sa Josef til dem: Gjør som jeg nu sier, så skal I leve! Jeg frykter Gud.
19 Se vocês são homens honestos, então deixem um de seus irmãos ser amarrado em sua prisão; mas vocês vão, carreguem grãos para a fome de suas casas.
Dersom I er ærlige folk, så skal en av eder brødre bli tilbake i fengslet, men I andre kan dra avsted og ha med eder korn til hjelp mot hungersnøden i eders hjem,
20 Traga seu irmão mais novo até mim; assim suas palavras serão verificadas, e você não morrerá”. Eles o fizeram.
og før eders yngste bror til mig, så eders ord kan sannes, og I ikke skal dø. Og de så gjorde.
21 Disseram um ao outro: “Certamente somos culpados em relação ao nosso irmão, pois vimos a aflição de sua alma, quando ele nos implorou, e não quisemos escutar. Portanto, esta angústia chegou até nós”.
Og de sa sig imellem: Sannelig, vi har skyld på oss for vår bror. Vi så hans sjeleangst da han bønnfalt oss, og vi vilde ikke høre; derfor er denne nød kommet over oss.
22 Reuben respondeu-lhes, dizendo: “Eu não lhes disse, dizendo: 'Não pequem contra a criança', e vocês não quiseram ouvir? Portanto, também, eis que seu sangue é necessário”.
Da tok Ruben til orde og sa til dem: Sa jeg ikke til eder: Gjør ikke synd mot gutten? Men I vilde ikke høre; se, derfor kreves nu hans blod.
23 Eles não sabiam que José os entendia, pois havia um intérprete entre eles.
Men de visste ikke at Josef forstod det; for han brukte tolk når han talte med dem.
24 Ele se afastou deles, e chorou. Depois voltou para eles, falou com eles, tirou Simeão do meio deles e o amarrou diante dos olhos deles.
Og han vendte sig fra dem og gråt. Så vendte han sig til dem igjen og talte til dem, og han tok Simeon fra dem og lot ham binde så de så på.
25 Então Joseph deu ordem para encher seus sacos com grãos, e para restaurar o dinheiro de cada homem em seu saco, e para dar-lhes comida para o caminho. Assim foi feito com eles.
Og Josef bød sine folk at de skulde fylle deres sekker med korn og legge enhvers penger igjen i hans sekk og gi dem niste med på veien. Og de gjorde således med dem.
26 Eles carregaram seus burros com seus grãos e partiram de lá.
Så la de kornet på sine asener og drog derfra.
27 Quando um deles abriu seu saco para dar comida ao burro no local de hospedagem, ele viu seu dinheiro. Eis que ele estava na boca de seu saco.
Men da en av dem åpnet sin sekk for å gi sitt asen fôr i herberget, da fikk han se sine penger, de lå øverst i hans sekk.
28 Ele disse a seus irmãos: “Meu dinheiro foi restaurado! Eis que está no meu saco”! Seus corações falharam, e eles se viraram tremendo uns para os outros, dizendo: “O que é isto que Deus nos fez?
Og han sa til sine brødre: Mine penger er kommet igjen, og se, de ligger her i min sekk. Da blev de motfalne og vendte sig forferdet til hverandre og sa: Hvad er det Gud har gjort mot oss?
29 Eles vieram a Jacó, seu pai, à terra de Canaã, e lhe contaram tudo o que lhes havia acontecido, dizendo:
Så kom de hjem til Jakob, sin far, i Kana'ans land, og de fortalte ham alt det som hadde hendt dem, og sa:
30 “O homem, o senhor da terra, falou grosso modo conosco, e nos tomou por espiões do país.
Mannen som råder der i landet, talte hårdt til oss og tok oss for folk som vilde speide ut landet.
31 Nós lhe dissemos: “Somos homens honestos”. Não somos espiões”.
Og vi sa til ham: Vi er ærlige folk, vi er ikke speidere;
32 Somos doze irmãos, filhos de nosso pai; um não é mais, e o mais jovem está hoje com nosso pai na terra de Canaã”.
vi er tolv brødre, alle sønner av samme far, én er ikke mere til, og den yngste er nu hjemme hos vår far i Kana'ans land.
33 O homem, o senhor da terra, nos disse: 'Com isto saberei que vocês são homens honestos: deixem um de seus irmãos comigo, e levem grãos para a fome de suas casas, e sigam seu caminho'.
Da sa mannen som råder der i landet, til oss: Av dette vil jeg forstå om I er ærlige folk: La en av eder brødre bli her hos mig og ta hvad I trenger mot hungersnøden i eders hjem, og far eders vei;
34 Traga seu irmão mais novo até mim. Então saberei que vocês não são espiões, mas que são homens honestos”. Portanto, eu vos entregarei vosso irmão, e negociareis na terra”.
og kom så hit til mig med eders yngste bror, så jeg kan forstå at I ikke er speidere, men ærlige folk! Da vil jeg gi eder eders bror igjen, og I kan fritt dra omkring i landet.
35 Quando esvaziaram seus sacos, eis que o pacote de dinheiro de cada homem estava em seu saco. Quando eles e seu pai viram seus maços de dinheiro, ficaram com medo.
Da de så tømte sine sekker, se, da lå enhvers pengepung i hans sekk; og da de og deres far så pengepungene, blev de redde.
36 Jacob, o pai deles, disse a eles: “Vocês me enlutaram de meus filhos! José não é mais, Simeão não é mais, e você quer levar Benjamin embora. Todas estas coisas estão contra mim”.
Og Jakob, deres far, sa til dem: I gjør mig barnløs; Josef er ikke mere til, og Simeon er ikke mere til, og Benjamin vil I ta fra mig; det kommer over mig alt sammen.
37 Reuben falou com seu pai, dizendo: “Matem meus dois filhos, se eu não o levar até vocês. Confie-o aos meus cuidados, e eu o trarei até você novamente”.
Da sa Ruben til sin far: Begge mine sønner kan du drepe hvis jeg ikke kommer tilbake til dig med ham; gi ham i min hånd, så vil jeg føre ham tilbake til dig.
38 Ele disse: “Meu filho não descerá com você, pois seu irmão está morto, e só resta ele”. Se lhe acontecer algum mal pelo caminho em que você for, então derrubará meus cabelos grisalhos com tristeza para o Sheol”. (Sheol h7585)
Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned med eder; for hans bror er død, og han er alene tilbake, og dersom det møter ham nogen ulykke på den vei som I drar, så kommer I til å sende mine grå hår med sorg ned i dødsriket. (Sheol h7585)
