Gênesis 31
1 Jacob ouviu as palavras dos filhos de Laban, dizendo: “Jacob tirou tudo o que era de nosso pai”. Ele obteve toda essa riqueza com aquilo que era de nosso pai”.
Så fikk han høre at Labans sønner hadde sagt: Jakob har tatt alt det som vår far eide, og av det som vår far eide, har han lagt sig til all denne rikdom.
2 Jacob viu a expressão no rosto de Laban, e, eis que não era para ele como antes.
Og Jakob så på Labans ansikt at han ikke var den samme mot ham som før.
3 Yahweh disse a Jacob: “Volte para a terra de seus pais, e para seus parentes, e eu estarei com você”.
Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og ditt eget folk, og jeg vil være med dig.
4 Jacob enviou e chamou Rachel e Leah ao campo para seu rebanho,
Da sendte Jakob bud efter Rakel og Lea og bad dem komme ut på marken, hvor han var med sin buskap.
5 e lhes disse: “Vejo a expressão no rosto de seu pai, que não é para mim como antes; mas o Deus de meu pai tem estado comigo.
Og han sa til dem: Jeg ser på eders fars ansikt at han ikke er den samme mot mig som før; men min fars Gud har vært med mig.
6 Você sabe que eu servi a seu pai com todas as minhas forças.
Og I vet selv at jeg av all min evne har tjent eders far.
7 Seu pai me enganou, e mudou meu salário dez vezes, mas Deus não permitiu que ele me magoasse.
Men eders far har sveket mig og forandret min lønn ti ganger; men Gud lot ham ikke få gjøre mig noget ondt.
8 Se Ele disse: 'O salpicado será o seu salário', então todo o rebanho furou salpicado. Se Ele disse, 'O salpicado será seu salário', então todo o rebanho furou.
Når han sa: Det flekkete skal være din lønn, da fikk alt småfeet flekkete unger, og når han sa: Det stripete skal være din lønn, da fikk alt småfeet stripete unger.
9 Thus Deus tirou o gado de seu pai e o deu a mim.
Således tok Gud eders fars fe fra ham og gav mig det.
10 Durante a época de acasalamento, levantei os olhos e vi em um sonho, e eis que os cabritos machos que saltaram sobre o rebanho estavam listrados, salpicados e grisalhos.
Og ved den tid småfeet parret sig, så jeg frem for mig i drømme og fikk se at bukkene som parret sig med småfeet, var stripete, flekkete og prikkete.
11 O anjo de Deus me disse no sonho, 'Jacob', e eu disse, 'Aqui estou eu'.
Og Guds engel sa til mig i drømmen: Jakob! Og jeg sa: Ja, her er jeg.
12 Ele disse: 'Agora levantem seus olhos, e eis que todos os bodes machos que saltaram sobre o rebanho estão estriados, salpicados e pardos, pois eu vi tudo o que Laban faz a vocês.
Da sa han: Se nu frem for dig, så skal du få se at alle bukkene som parrer sig med småfeet, er stripete, flekkete og prikkete; for jeg har sett alt det Laban gjør mot dig.
13 Eu sou o Deus de Betel, onde você ungiu um pilar, onde você fez um voto para mim. Agora levanta-te, sai desta terra, e volta à terra do teu nascimento””.
Jeg er den Gud som du så i Betel, der hvor du salvet en minnesten, og hvor du gjorde mig et løfte; gjør dig nu rede og dra bort fra dette land, og vend tilbake til ditt fødeland.
14 Rachel e Leah responderam-lhe: “Existe ainda alguma parte ou herança para nós na casa de nosso pai?
Da svarte Rakel og Lea og sa til ham: Har vi vel ennu nogen lodd og arv i vår fars hus?
15 Aren não somos considerados por ele como estrangeiros? Pois ele nos vendeu, e também gastou nosso dinheiro.
Har han ikke aktet oss som fremmede? Han har jo solgt oss og selv fortært det han fikk for oss.
16 Pois todas as riquezas que Deus tirou de nosso pai são nossas e de nossos filhos. Agora, pois, o que quer que Deus lhe tenha dito, faça”.
All den rikdom Gud har tatt fra vår far, den hører oss og våre barn til; gjør nu bare du alt det Gud har sagt til dig!
17 Então Jacob se levantou e colocou seus filhos e suas esposas nos camelos,
Så gjorde Jakob sig ferdig og satte sine barn og hustruer på kamelene,
18 e levou todo o seu gado, e todos os seus bens que havia recolhido, incluindo o gado que havia adquirido em Paddan Aram, para ir a Isaac, seu pai, à terra de Canaã.
og han tok med sig hele sin buskap og alt det gods som han hadde samlet sig, det fe han eide, og som han hadde lagt sig til i Mesopotamia, og vilde dra til Isak, sin far, i Kana'ans land.
19 Agora Laban tinha ido tosquiar suas ovelhas; e Rachel roubou os terafins que eram de seu pai.
Men Laban hadde draget bort for å klippe sine får; da stjal Rakel sin fars husguder.
20 Jacob enganou Laban, o sírio, na medida em que ele não lhe disse que estava fugindo.
Og Jakob stjal sig bort fra arameeren Laban; han sa ikke noget til ham om at han vilde flykte.
21 Então, ele fugiu com tudo o que tinha. Ele se levantou, passou por cima do rio e colocou seu rosto em direção à montanha de Gilead.
Så flyktet han med alt det han hadde; han gjorde sig ferdig og satte over elven og tok veien til Gileadfjellet.
22 Laban foi informado no terceiro dia que Jacob havia fugido.
Den tredje dag efter fikk Laban vite at Jakob var flyktet.
23 Ele levou seus parentes com ele, e o perseguiu durante sete dias de viagem. Ele o alcançou na montanha de Gilead.
Da tok han med sig sine frender og satte efter ham syv dagsreiser, og nådde ham igjen på Gilead-fjellet.
24 Deus veio a Laban, o Sírio, em um sonho da noite, e disse-lhe: “Cuidado para não falar com Jacó nem bem nem mal”.
Men Gud kom til arameeren Laban i en drøm om natten og sa til ham: Vokt dig og si ikke noget til Jakob, hverken godt eller ondt!
25 Laban apanhou Jacob. Agora Jacob havia armado sua barraca na montanha, e Laban com seus parentes acampados na montanha de Gilead.
Da Laban nådde Jakob igjen, hadde Jakob slått op sitt telt på fjellet, og Laban med sine frender slo også op sitt telt på Gilead-fjellet.
26 Labão disse a Jacó: “O que você fez, que me enganou e levou minhas filhas como se fossem cativas da espada?
Da sa Laban til Jakob: Hvad er det du har gjort? Du har stjålet dig bort fra mig og ført mine døtre avsted som om de var tatt i krig.
27 Por que você fugiu secretamente, e me enganou, e não me disse, que eu poderia tê-lo mandado embora com alegria e com canções, com pandeiro e com harpa;
Hvorfor flyktet du hemmelig og stjal dig bort fra mig og sa ikke noget om det til mig, så jeg kunde ha fulgt dig på veien med gledesrop og sanger, med trommer og harper?
28 e não me permitiu beijar meus filhos e minhas filhas? Agora você fez uma tolice.
Du lot mig ikke engang få kysse mine sønner og døtre; det var uforstandig gjort av dig.
29 Está no poder da minha mão feri-lo, mas o Deus de seu pai falou comigo ontem à noite, dizendo: 'Cuidado para não falar com Jacó nem bem nem mal'.
Jeg har det i min makt å gjøre ondt mot eder; men eders fars Gud sa til mig inatt: Vokt dig og si ikke noget til Jakob, hverken godt eller ondt!
30 Agora, você quer ir embora, porque ansiava muito pela casa de seu pai, mas por que roubou os meus deuses”?
Men når du nu har draget bort, fordi du lengtes så såre efter din fars hus, hvorfor stjal du da mine guder?
31 Jacob respondeu a Laban: “Porque eu tinha medo, pois disse: 'Não me tire suas filhas à força'”.
Da svarte Jakob og sa til Laban: Jeg var redd; jeg tenkte at du kunde ta dine døtre fra mig med makt.
32 Qualquer pessoa com quem você encontre seus deuses não viverá. Diante de nossos parentes, descubra o que é seu comigo, e leve-o”. Pois Jacó não sabia que Raquel as havia roubado.
Men den som du finner dine guder hos, han skal ikke leve. Se nu efter i våre frenders nærvær, om du kjennes ved noget av det jeg har med mig, og ta det så! Men Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33 Laban entrou na tenda de Jacob, na tenda de Leah, e na tenda das duas servas; mas não as encontrou. Ele saiu da tenda de Leah, e entrou na tenda de Rachel.
Da gikk Laban inn i Jakobs telt og i Leas telt og i begge trælkvinnenes telt, men fant ikke noget. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
34 Now Rachel tomou os terafins, colocou-os na sela do camelo, e sentou-se sobre eles. Laban sentiu ao redor de toda a tenda, mas não os encontrou.
Men Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelsalen og satt sig på dem; og Laban gjennemsøkte hele teltet, men fant ikke noget.
35 Ela disse a seu pai: “Não deixe que meu senhor se zangue por eu não poder me levantar diante de você; pois estou tendo meu período”. Ele procurou, mas não encontrou o teraphim.
Og hun sa til sin far: Min herre må ikke bli vred fordi jeg ikke kan reise mig for dig; for det går mig på kvinners vis. Så lette han efter husgudene, men fant dem ikke.
36 Jacob estava com raiva e discutiu com Laban. Jacob respondeu a Laban: “Qual é a minha transgressão? Qual é o meu pecado, que você me perseguiu calorosamente?
Da blev Jakob vred og gikk i rette med Laban. Og Jakob tok til orde og sa til Laban: Hvad er min brøde, hvad er min synd, siden du forfølger mig så?
37 Agora que você se sentiu em todas as minhas coisas, o que você encontrou de todas as suas coisas domésticas? Ponha-o aqui diante de meus parentes e de seus parentes, para que eles possam julgar entre nós dois.
Du har nu gjennemsøkt alt det jeg har; hvad fant du da som hører ditt hus til? Legg det frem her for mine og dine frender, så de kan dømme mellem oss to!
38 “Estes vinte anos que estou com você. Suas ovelhas e suas cabras não lançaram seus filhotes e eu não comi os carneiros de seus rebanhos.
Nu har jeg vært hos dig i tyve år; dine får og dine gjeter har ikke født i utide, og værene av ditt småfe har jeg ikke ett op;
39 O que foi rasgado de animais, eu não trouxe para você. Eu carreguei sua perda. Da minha mão você precisou, seja roubado de dia ou roubado à noite.
det som var sønderrevet, kom jeg ikke hjem til dig med; jeg godtgjorde selv skaden; av mig krevde du det, enten det var stjålet om dagen, eller det var stjålet om natten.
40 Esta era a minha situação: de dia a seca me consumia, e a geada à noite; e meu sono fugia dos meus olhos.
Slik hadde jeg det: Om dagen fortærtes jeg av hete og av kulde om natten, og søvnen flydde fra mine øine.
41 Estes vinte anos em que estive em sua casa. Servi-lhe catorze anos por suas duas filhas, e seis anos por seu rebanho, e você mudou dez vezes meu salário.
I tyve år har jeg nu vært i ditt hus, jeg har tjent dig fjorten år for dine to døtre og seks år for ditt småfe; men du forandret min lønn ti ganger.
42 A menos que o Deus de meu pai, o Deus de Abraão, e o medo de Isaac, tivesse estado comigo, certamente agora você me teria mandado embora vazio. Deus viu minha aflição e o trabalho de minhas mãos, e te repreendeu ontem à noite”.
Hadde ikke min fars Gud vært med mig, han som var Abrahams Gud, og som også Isak frykter, sannelig, du hadde nu latt mig fare med tomme hender. Men Gud har sett min møie og alt mitt strev, og han har dømt inatt.
43 Laban respondeu a Jacob: “As filhas são minhas filhas, as crianças são minhas filhas, os rebanhos são meus rebanhos, e tudo o que você vê é meu! O que posso fazer hoje a estas minhas filhas, ou a seus filhos que elas tiveram de suportar?
Da svarte Laban og sa til Jakob: Døtrene er mine døtre, og barna er mine barn, og buskapen er min buskap, og alt det du ser, er mitt; hvad skulde jeg da nu kunne gjøre mot disse mine døtre eller mot deres barn, som de har født?
44 Agora venha, vamos fazer um pacto, você e eu. Que seja para uma testemunha entre mim e você”.
Så kom nu og la oss gjøre en pakt, jeg og du, og den skal være et vidne mellem mig og dig.
45 Jacob pegou uma pedra, e a montou para um pilar.
Da tok Jakob en sten og reiste den op som en minnesten.
46 Jacob disse a seus parentes: “Recolham pedras”. Eles pegaram pedras, e fizeram uma pilha. Eles comeram ali junto à pilha.
Og Jakob sa til sine frender: Sank sammen stener! Og de tok stener og laget en røs; og de holdt måltid der ved stenrøsen.
47 Laban chamou-a de Jegar Sahadutha, mas Jacob a chamou de Galeed.
Og Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Gal-Ed.
48 Laban disse: “Esta pilha é testemunha entre mim e você hoje”. Portanto, foi chamado de Galeed
Da sa Laban: Denne røs skal være et vidne mellem mig og dig idag. Derfor kalte de den Gal-Ed,
49 e Mizpah, pois ele disse: “Yahweh vigia entre mim e você, quando estamos ausentes um do outro”.
og tillike Mispa, fordi han sa: Herren holde vakt mellem mig og dig, når vi kommer hverandre av syne;
50 Se vocês afligem minhas filhas, ou se vocês levam esposas além de minhas filhas, nenhum homem está conosco; eis que Deus é testemunha entre mim e vocês”.
dersom du farer ille med mine døtre eller tar dig andre hustruer foruten mine døtre, da er det vel intet menneske hos oss, men se, Gud er vidne mellem mig og dig.
51 Laban disse a Jacob: “Veja este monte, e veja o pilar, que eu coloquei entre mim e você”.
Så sa Laban til Jakob: Se, denne røs og denne minnesten som jeg har reist mellem mig og dig -
52 Que este monte seja uma testemunha, e o pilar seja uma testemunha, que eu não passarei este monte para vocês, e que vocês não passarão este monte e este pilar para mim, por mal.
vidner skal de være, både røsen og minnestenen, at ikke skal jeg dra til dig forbi denne røs, og at heller ikke skal du dra til mig forbi denne røs og denne minnesten med ondt i sinne.
53 O Deus de Abraão, e o Deus de Nahor, o Deus de seu pai, julguem entre nós”. Então Jacó jurou pelo medo de seu pai, Isaac.
Abrahams Gud og Nakors Gud skal dømme mellem oss, han som var deres fars Gud. Så svor Jakob ved ham som hans far Isak fryktet.
54 Jacó ofereceu um sacrifício na montanha, e chamou seus parentes para comer pão. Eles comeram pão, e passaram a noite toda na montanha.
Og Jakob ofret et slaktoffer på fjellet og innbød sine frender til måltid. Og de holdt måltid og blev natten over på fjellet.
55 Early pela manhã, Laban levantou-se, beijou seus filhos e suas filhas, e os abençoou. Laban partiu e voltou para seu lugar.
Morgenen efter stod Laban tidlig op, og han kysset sine sønner og sine døtre og velsignet dem. Så drog Laban hjem igjen.
