Esdras 9
1 Now quando estas coisas foram feitas, os príncipes se aproximaram de mim, dizendo: “O povo de Israel, os sacerdotes e os levitas não se separaram dos povos das terras, seguindo suas abominações, mesmo as dos cananeus, dos hititas, dos perizeus, dos jebuseus, dos amonitas, dos moabitas, dos egípcios e dos amorreus.
Da alt dette var fullført, kom høvdingene til mig og sa: Hverken Israels folk eller prestene og levittene har skilt sig fra folkene rundt om i landene, som de burde ha gjort på grunn av de vederstyggelige skikker som har rådet blandt dem - blandt kana'anittene, hetittene, ferisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.
2 Pois eles tomaram de suas filhas para si e para seus filhos, de modo que os filhos santos se misturaram com os povos das terras. Sim, a mão dos príncipes e dos governantes tem sido a principal nesta transgressão”.
For de har tatt hustruer for sig og sine sønner blandt deres døtre, så den hellige ætt har blandet sig med folkene i landene, og høvdingene og forstanderne har vært de første til å gjøre sig skyldige i denne utroskap.
3 Quando ouvi isso, rasguei minha roupa e meu manto, puxei os cabelos da minha cabeça e da minha barba e sentei-me confuso.
Da jeg hørte dette, sønderrev jeg min kjortel og min kappe og rev hår av hodet og skjegget og satt i stum sorg.
4 Então todos que tremeram com as palavras do Deus de Israel foram reunidos a mim por causa da transgressão dos exilados; e eu fiquei confuso até a oferta da noite.
Da samlet de sig hos mig alle de som på grunn av Israels Guds ord var forferdet over de hjemkomnes utroskap, mens jeg satt der i stum sorg like til aftenofferet skulde frembæres.
5 Na oferenda da noite me levantei de minha humilhação, mesmo com minha roupa e meu manto rasgado; caí de joelhos e estendi minhas mãos para Javé, meu Deus;
Men ved tiden for aftenofferet reiste jeg mig fra mitt sørgesete i min sønderrevne kjortel og min sønderrevne kappe, og jeg kastet mig på kne og rakte ut mine hender til Herren min Gud
6 e disse: “Meu Deus, tenho vergonha e coro para levantar meu rosto para ti, meu Deus, pois nossas iniqüidades aumentaram sobre nossa cabeça, e nossa culpa cresceu até os céus.
og sa: Min Gud! Jeg skammer mig og blues for å løfte mitt ansikt op mot dig, min Gud! For våre misgjerninger er vokset oss over hodet, og vår skyld er blitt så stor at den når til himmelen.
7 Desde os dias de nossos pais temos sido extremamente culpados até hoje; e por nossas iniqüidades nós, nossos reis e nossos sacerdotes fomos entregues nas mãos dos reis das terras, à espada, ao cativeiro, ao saque e à confusão de rosto, como é hoje.
Fra våre fedres dager har vi vært i stor skyld like til denne dag, og for våre misgjerninger har vi med våre konger og prester vært overgitt i fremmede kongers hånd, under sverdet, i fangenskap, til plyndring og vanære, som det viser sig på denne dag.
8 Agora, por um pequeno momento, a graça foi demonstrada por Javé nosso Deus, para nos deixar um remanescente para escapar, e para nos dar uma estaca em seu lugar santo, para que nosso Deus ilumine nossos olhos, e nos reanimar um pouco em nossa escravidão.
Men nu er for et lite øieblikk nåde blitt oss til del fra Herren vår Gud, så han har levnet og frelst en rest av oss og gitt oss et fotfeste på sitt hellige sted, forat vår Gud kunde la våre øine lyse og gi oss litt ny livskraft i vår trældom.
9 Pois somos escravos; contudo, nosso Deus não nos abandonou em nossa escravidão, mas nos estendeu bondade amorosa aos olhos dos reis da Pérsia, para nos reviver, para erigir a casa de nosso Deus, e para reparar suas ruínas, e para nos dar um muro em Judá e em Jerusalém.
For træler er vi; men vår Gud har ikke forlatt oss i vår trældom, han har latt oss finne nåde hos Persias konger, så de gav oss ny livskraft til å bygge op vår Guds hus og gjenreise dets ruiner og gav oss et hegnet bosted i Juda og i Jerusalem.
10 “Agora, nosso Deus, o que diremos depois disto? Pois abandonamos seus mandamentos,
Men, vår Gud, hvad skal vi si efter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
11 que o senhor ordenou por seus servos, os profetas, dizendo: “A terra que o senhor vai possuir é uma terra impura através da imundícia dos povos das terras, através de suas abominações, que a encheram de uma ponta à outra com sua imundícia.
dem som du gav ved dine tjenere profetene da du sa: Det land I drar inn i for å ta det i eie, er et land som er blitt urent ved de fremmede folks urenhet og ved de vederstyggeligheter som de i sin urenhet har fylt det med fra ende til annen;
12 Agora, portanto, não dê suas filhas a seus filhos. Não leve suas filhas para seus filhos, nem procure a paz ou a prosperidade deles para sempre, para que você possa ser forte e comer o bem da terra, e deixe-a como herança para seus filhos para sempre”.
derfor skal I ikke gi eders døtre til deres sønner eller ta deres døtre til hustruer for eders sønner, og I skal aldri søke deres velferd og lykke, så I kan bli sterke og få ete av landets gode ting og la eders barn få det til eie for all tid.
13 “Depois de tudo o que nos sobreveio por nossas más ações e por nossa grande culpa, já que você, nosso Deus, nos castigou menos do que nossas iniqüidades merecem, e nos deu tal remanescente,
Skulde vi vel nu efter alt det som er kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, og siden du, vår Gud, har spart oss og straffet oss langt under vår misgjerning og latt en rest av oss som denne her bli frelst -
14 será que devemos novamente quebrar seus mandamentos, e nos unirmos aos povos que fazem estas abominações? Não estaria zangado conosco até que nos tivesse consumido, para que não houvesse remanescente, nem nenhum para escapar?
skulde vi da nu atter bryte dine bud og inngå svogerskap med folk som gjør sig skyldige i sådanne vederstyggeligheter? Vilde du ikke da vredes på oss, så det blev ute med oss, og det ikke var nogen som blev frelst eller slapp unda?
15 Javé, o Deus de Israel, você é justo, pois ficamos com um remanescente que escapou, como é hoje. Eis que estamos diante de ti em nossa culpa; pois ninguém pode estar diante de ti por causa disso”.
Herre, Israels Gud! Du er rettferdig; for vi er bare en levning, en rest som er blitt frelst, som det kan sees på denne dag; se, vi er nu her for ditt åsyn i vår syndeskyld; for efter det som nu har hendt, kan ingen bli stående for dig.
