Eclesiastes 1
1 As palavras do pregador, o filho de Davi, rei em Jerusalém:
Ord av predikeren, sønn av David, konge i Jerusalem.
2 “Vaidade das vaidades”, diz o pregador; “Vaidade das vaidades, tudo é vaidade”.
Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.
3 O que o homem ganha com todo seu trabalho no qual ele trabalha sob o sol?
Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen?
4 Uma geração vai, e outra geração vem; mas a terra permanece para sempre.
Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig.
5 O sol também se levanta, e o sol se põe, e se apressa para seu lugar onde nasce.
Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op.
6 O vento vai em direção ao sul, e se volta para o norte. Ele se vira continuamente enquanto vai, e o vento retorna novamente a seus cursos.
Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp.
7 Todos os rios correm para o mar, mas o mar não está cheio. Para o lugar onde os rios correm, lá eles correm novamente.
Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.
8 Todas as coisas estão cheias de cansaço para além da pronúncia. O olho não se contenta em ver, nem o ouvido se enche de audição.
Alle ting strever utrettelig, ingen kan utsi det; øiet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
9 O que foi é o que deve ser, e o que foi feito é o que deve ser feito; e não há nada de novo sob o sol.
Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.
10 Há alguma coisa da qual se possa dizer: “Eis que isto é novo?”. Já foi há muito tempo, nos tempos que nos antecederam.
Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt - så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss.
11 Não há memória do primeiro; nem haverá memória do segundo que virá, entre os que virão depois.
Det er ingen som minnes dem som har levd før, og heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer efter.
12 Eu, o Pregador, fui rei sobre Israel em Jerusalém.
Jeg, predikeren, var konge over Israel i Jerusalem,
13 Eu apliquei meu coração para buscar e buscar com sabedoria tudo o que é feito sob o céu. É um fardo pesado que Deus deu aos filhos dos homens para serem afligidos.
og jeg vendte min hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
14 Vi todas as obras que são feitas sob o sol; e eis que tudo é vaidade e uma perseguição ao vento.
Jeg sa alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind.
15 O que é torto não pode ser reto; e o que está faltando não pode ser contado.
Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.
16 Eu disse para mim mesmo: “Eis que obtive para mim uma grande sabedoria acima de tudo o que havia antes de mim em Jerusalém”. Sim, meu coração teve uma grande experiência de sabedoria e conhecimento”.
Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig større og rikere visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap.
17 Eu apliquei meu coração para conhecer a sabedoria, e para conhecer a loucura e a loucura. Percebi que isto também era uma perseguição ao vento.
Og jeg vendte min hu til å kjenne visdommen og kjenne dårskap og uforstand, men jeg skjønte at også dette var jag efter vind.
18 Pois em muita sabedoria há muita dor; e quem aumenta o conhecimento aumenta a dor.
For hvor det er megen visdom, der er det megen gremmelse, og den som øker kunnskap, øker smerte.
