Deuteronômio 9

1 Ouça, Israel! Vocês devem passar por cima do Jordão hoje, entrar para despojar nações maiores e mais poderosas do que vocês, cidades grandes e fortificadas até o céu,

Hør, Israel! Du går nu over Jordan for å komme inn og legge under dig folk som er større og sterkere enn du, og som har store byer med murer som når til himmelen,

2 um povo grande e alto, os filhos dos Anakim, que vocês conhecem, e de quem vocês ouviram dizer: “Quem pode estar diante dos filhos de Anak?

et stort folk og høit av vekst, anakittenes barn, som du selv kjenner, og som du selv har hørt det ord om: Hvem kan stå sig mot Anaks barn?

3 Saiba portanto hoje que Yahweh seu Deus é aquele que se apresenta diante de você como um fogo devorador. Ele os destruirá e os fará cair diante de vocês. Portanto, vocês os expulsarão e os farão perecer rapidamente, como Iavé falou com vocês.

Så skal du da vite idag at Herren din Gud, han som går frem foran dig som en fortærende ild, han skal ødelegge dem, og han skal ydmyke dem for dig, så du skal drive dem bort og tilintetgjøre dem i hast, således som Herren har sagt til dig.

4 Não diga em seu coração, depois que Javé, seu Deus, os expulsou de diante de você: “Porque minha justiça Javé me trouxe para possuir esta terra;” porque Javé os expulsa de diante de você por causa da maldade destas nações.

Når nu Herren din Gud driver dem ut for dig, må du ikke tenke som så: Det er for min rettferdighets skyld Herren har ført mig inn i dette land og latt mig få det til eiendom. Nei, det er for disse hedningers ugudelighets skyld Herren driver dem ut for dig.

5 Não por vossa justiça ou pela retidão de vosso coração entrais para possuir sua terra; mas pela maldade destas nações, Javé, vosso Deus, as expulsa de diante de vós, e para estabelecer a palavra que Javé jurou a vossos pais, a Abraão, a Isaque e a Jacó.

Ikke for din rettferdighets skyld eller for ditt opriktige hjertes skyld kommer du inn i deres land og tar det i eie; men det er for deres ugudelighets skyld Herren din Gud driver disse hedninger ut for dig, og for å holde det ord Herren har svoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob.

6 Saiba portanto que Javé seu Deus não lhe dá esta boa terra para possuir por sua justiça, pois você é um povo de pescoço duro.

Så skal du da vite at det ikke er for din rettferdighets skyld Herren din Gud gir dig dette gode land til eie; for du er et hårdnakket folk.

7 Lembre-se, e não se esqueça de como você provocou a ira de Javé, seu Deus, no deserto. Desde o dia em que você deixou a terra do Egito até chegar a este lugar, você tem sido rebelde contra Iavé.

Kom i hu og glem ikke hvorledes du vakte Herrens, din Guds vrede i ørkenen! Like fra den dag du gikk ut av Egyptens land, og til I kom til dette sted, har I vært gjenstridige mot Herren.

8 Também em Horeb você provocou a ira de Iavé, e Iavé ficou furioso com você para destruí-lo.

Allerede ved Horeb vakte I Herrens vrede, og Herren harmedes på eder, så han vilde ha gjort ende på eder.

9 Quando subi à montanha para receber as tábuas de pedra, mesmo as tábuas do pacto que Javé fez com você, então fiquei na montanha por quarenta dias e quarenta noites. Eu não comi pão nem bebi água.

Da jeg var gått op på fjellet for å ta imot stentavlene, tavlene med den pakt som Herren hadde gjort med eder, blev jeg på fjellet i firti dager og firti netter uten å ete brød og uten å drikke vann.

10 Yahweh me entregou as duas tábuas de pedra escritas com o dedo de Deus. Nelas estavam todas as palavras que Javé falou com você na montanha, fora do meio do fogo no dia da assembléia.

Og Herren gav mig de to stentavler, skrevet med Guds finger, og på dem stod alle de ord Herren hadde talt med eder på fjellet midt ut av ilden den dag I var samlet der.

11 Aconteceu ao final de quarenta dias e quarenta noites que Yahweh me deu as duas tábuas de pedra, até mesmo as tábuas do convênio.

Det var da de firti dager og firti netter var til ende at Herren gav mig de to stentavler, paktens tavler.

12 Yahweh me disse: “Levante-se, desça rapidamente daqui; pois seu povo, que você trouxe do Egito, se corrompeu. Eles rapidamente se afastaram do caminho que eu lhes ordenei”. Eles fizeram uma imagem derretida para si mesmos”.

Og Herren sa til mig: Skynd dig og stig ned herfra! Ditt folk, som du førte ut av Egypten, har fordervet sin vei; de er hastig veket av fra den vei jeg bød dem å vandre; de har gjort sig et støpt billede.

13 Além disso Yahweh falou comigo, dizendo: “Eu vi essas pessoas, e eis que são um povo de pescoço duro.

Og Herren sa til mig: Jeg har lagt merke til dette folk og sett at det er et hårdnakket folk.

14 Deixe-me em paz, para que eu possa destruí-los e apagar seu nome de debaixo do céu; e farei de você uma nação mais poderosa e maior do que eles”.

La nu mig få råde, så vil jeg gjøre ende på dem og utslette deres navn under himmelen, og jeg vil gjøre dig til et sterkere og større folk enn dette.

15 Então eu me virei e desci da montanha, e a montanha estava queimando com fogo. As duas tábuas do convênio estavam em minhas duas mãos.

Da vendte jeg mig og gikk ned av fjellet, mens fjellet stod i brennende lue, og i mine to hender hadde jeg paktens to tavler.

16 Eu olhei, e eis que você tinha pecado contra Javé, seu Deus. Vocês tinham feito de vocês um bezerro moldado. Rapidamente vocês se afastaram do caminho que Iavé lhes havia ordenado.

Og jeg fikk se at I hadde syndet mot Herren eders Gud og gjort eder en støpt kalv; I var hastig veket av fra den vei Herren hadde befalt eder å vandre.

17 Eu peguei as duas pastilhas, atirei-as de minhas duas mãos e as quebrei diante de seus olhos.

Så tok jeg og kastet fra mig begge tavlene som jeg hadde i mine hender, og slo dem i stykker for eders øine.

18 Eu caí diante de Iavé, como no primeiro, quarenta dias e quarenta noites. Eu não comi pão nem bebi água, por causa de todo seu pecado que cometeu, ao fazer o que era mau aos olhos de Javé, para provocá-lo à raiva.

Og jeg kastet mig ned for Herrens åsyn, likesom første gang, i firti dager og firti netter, uten å ete brød og uten å drikke vann - for alle eders synders skyld som I hadde forsyndet eder med ved å gjøre det som ondt var i Herrens øine, så I egget ham til vrede.

19 Pois eu tinha medo da raiva e do desgosto ardente com que Iavé estava zangado contra você para destruí-lo. Mas Javé também me ouviu daquela vez.

For jeg fryktet for den vrede og harme som optendtes mot eder hos Herren, så han vilde gjøre ende på eder. Og Herren hørte mig denne gang og.

20 Yahweh estava zangado o suficiente com Aaron para destruí-lo. Eu rezei por Aaron também ao mesmo tempo.

Også på Aron var Herren så vred at han vilde ødelegge ham; men jeg bad også for Aron den gang.

21 Peguei seu pecado, o bezerro que você tinha feito, e o queimei com fogo, e o esmaguei, moendo-o muito pequeno, até ficar tão fino quanto o pó. Joguei seu pó no riacho que descia da montanha.

Men eders syndige verk, kalven som I hadde gjort, tok jeg og kastet på ilden og knuste og malte den vel, til den blev til fint støv, og støvet kastet jeg i bekken som flyter ned fra fjellet.

22 Em Taberah, em Massah, e em Kibroth Hattaavah, você provocou a ira de Javé.

Også i Tabera og i Massa og i Kibrot-Hatta'ava vakte I Herrens vrede.

23 Quando Javé o enviou de Kadesh Barnea, dizendo: “Suba e possua a terra que lhe dei”, você se rebelou contra o mandamento de Javé, seu Deus, e não acreditou nele nem ouviu sua voz.

Og da Herren sendte eder fra Kades-Barnea og sa: Dra op og innta landet som jeg har gitt eder, da var I gjenstridige mot Herrens, eders Guds ord og trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.

24 Você tem sido rebelde contra Javé desde o dia em que eu o conheci.

Gjenstridige har I vært mot Herren så lenge jeg har kjent eder.

25 Então eu caí diante de Iavé nos quarenta dias e quarenta noites em que caí, porque Iavé tinha dito que iria destruí-lo.

Så kastet jeg mig da ned for Herrens åsyn i de firti dager og firti netter I vet, fordi Herren hadde sagt at han vilde gjøre ende på eder.

26 Eu rezei a Javé e disse: “Senhor Javé, não destrua seu povo e sua herança que você resgatou através de sua grandeza, que você tirou do Egito com uma mão poderosa.

Og jeg bad til Herren og sa: Herre, Herre, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du frelste med din store kraft, og som du førte ut av Egypten med sterk hånd!

27 Lembre-se de seus servos, Abraão, Isaac e Jacó. Não olhe para a teimosia deste povo, nem para sua maldade, nem para seu pecado,

Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på dette folks hårdhet og dets ugudelighet og dets synd,

28 para que a terra de onde você nos tirou não diga: 'Porque Javé não foi capaz de trazê-los para a terra que lhes prometeu, e porque os odiou, ele os tirou para matá-los no deserto'.

forat ikke de som bor i det land du har ført oss ut av, skal si: Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det land han hadde tilsagt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut i ørkenen og lot dem omkomme der.

29 Yet eles são seu povo e sua herança, que você trouxe para fora por seu grande poder e por seu braço estendido”.

De er jo ditt folk og din arv, som du har ført ut med din store kraft og med din utrakte arm.