Atos 22
1 “Irmãos e pais, escutem a defesa que agora faço para vocês”.
Brødre og fedre! Hør på det jeg nu vil si eder til mitt forsvar!
2 Quando ouviram que ele falava com eles na língua hebraica, ficaram ainda mais calados. Ele disse,
Da de hørte at han talte til dem på det hebraiske mål, holdt de sig ennu mere stille. Han sier da:
3 “Eu sou realmente um judeu, nascido em Tarso da Cilícia, mas criado nesta cidade aos pés de Gamaliel, instruído de acordo com a rigorosa tradição da lei de nossos pais, sendo zeloso por Deus, mesmo como todos vocês são hoje.
Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men opfostret i denne by, oplært ved Gamaliels føtter efter vår fedrene lovs strenghet, og jeg var nidkjær for Gud, som I alle er idag;
4 Eu persegui este Caminho até a morte, ligando e entregando em prisões tanto homens quanto mulheres,
jeg forfulgte Guds vei til døden, bandt og kastet i fengsel både menn og kvinner,
5 como também o sumo sacerdote e todo o conselho dos anciãos testemunham, de quem também recebi cartas aos irmãos, e viajei a Damasco para trazê-los também a Jerusalém em laços para serem castigados.
som også ypperstepresten og hele eldste-rådet kan vidne; av dem fikk jeg endog brev med til brødrene i Damaskus, og drog dit for å føre også dem som var der, bundne til Jerusalem, forat de kunde få straff.
6 “Enquanto fazia minha viagem e me aproximava de Damasco, por volta do meio-dia, de repente uma grande luz brilhava ao meu redor do céu.
Men det skjedde da jeg var på veien og kom nær til Damaskus, da strålte ved middags-tider et sterkt lys fra himmelen med ett omkring mig,
7 Eu caí no chão e ouvi uma voz que me dizia: 'Saulo, Saulo, por que me persegues?
og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til mig: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig?
8 Respondi: 'Quem és tu, Senhor?' Ele me disse: 'Sou Jesus de Nazaré, a quem tu persegues'.
Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til mig: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9 “Aqueles que estavam comigo de fato viram a luz e tiveram medo, mas não entenderam a voz daquele que falou comigo.
De som var med mig, så lyset, men røsten av ham som talte til mig, hørte de ikke.
10 “O que devo fazer, Senhor?”. O Senhor me disse: “Levantai-vos e ide para Damasco”. Lá você será informado sobre todas as coisas que lhe são designadas para fazer”.
Jeg sa da: Hvad skal jeg gjøre, Herre? Og Herren svarte mig: Stå op og gå inn i Damaskus! der skal bli talt til dig om alt det som du er bestemt til å gjøre.
11 Quando não pude ver pela glória daquela luz, sendo conduzido pela mão daqueles que estavam comigo, entrei em Damasco.
Da jeg nu ikke kunde se for glansen av hint lys, blev jeg ledet ved hånden av dem som var med mig, og kom inn i Damaskus.
12 “Um Ananias, um homem devoto segundo a lei, bem relatado por todos os judeus que viviam em Damasco,
Og en som hette Ananias, en gudfryktig mann efter loven, med godt vidnesbyrd av alle jøder som bodde der,
13 veio até mim, e ao meu lado me disse: “Irmão Saulo, receba sua vista”! Naquela mesma hora, olhei para ele.
kom til mig og stod for mig og sa: Saul, bror, se op! Og samme stund så jeg op på ham.
14 Ele disse: 'O Deus de nossos pais o designou para conhecer sua vontade, para ver o Justo e para ouvir uma voz de sua boca'.
Og han sa: Våre fedres Gud har utkåret dig til å kjenne hans vilje og se den rettferdige og høre røsten av hans munn;
15 Pois sereis para ele uma testemunha para todos os homens do que vistes e ouvistes”.
for du skal være ham et vidne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
16 Agora, por que você espera? Levantai-vos, sede batizados e lavai vossos pecados, invocando o nome do Senhor”.
Og nu, hvad bier du efter? stå op og la dig døpe og få avtvettet dine synder, idet du påkaller hans navn.
17 “Quando voltei a Jerusalém e enquanto rezava no templo, caí em transe
Da jeg så var vendt tilbake til Jerusalem og bad i templet, hendte det mig at jeg kom i en henrykkelse,
18 e o vi dizendo-me: 'Apresse-se e saia rapidamente de Jerusalém, pois não receberão de você nenhum testemunho a meu respeito'.
og jeg så ham, og jeg hørte ham si til mig: Skynd dig og gå i hast ut av Jerusalem! for de kommer ikke til å ta imot ditt vidnesbyrd om mig.
19 eu disse: 'Senhor, eles mesmos sabem que eu prendi e bati em todas as sinagogas aqueles que acreditavam em ti.
Da sa jeg: Herre! de vet selv at jeg kastet i fengsel og hudstrøk rundt om i synagogene dem som trodde på dig,
20 Quando o sangue de Estêvão, sua testemunha, foi derramado, eu também estava aguardando, consentindo sua morte e guardando os mantos daqueles que o mataram'.
og da blodet av Stefanus, ditt vidne, blev utgytt, stod jeg også hos og samtykte i det og tok vare på klærne til dem som slo ham ihjel.
21 “Ele me disse: 'Parta, pois eu o enviarei para longe daqui, para os gentios'”.
Og han sa til mig: Dra ut! for jeg vil sende dig ut til hedningefolk langt borte.
22 Eles o ouviram até que ele disse isso; depois levantaram a voz e disseram: “Livrem-se da terra deste sujeito, pois ele não está apto para viver”!
Inntil dette ord hørte de på ham; men da løftet de sin røst og sa: Ta ham bort fra jorden! han burde ikke få leve!
23 Enquanto gritavam, jogavam fora seus mantos e jogavam pó no ar,
Da de nu skrek og rev klærne av sig og kastet støv op i luften,
24 o comandante ordenou que ele fosse levado para o quartel, ordenando que fosse examinado por açoites, para que ele soubesse pelo crime que eles gritaram contra ele daquela maneira.
bød den øverste høvedsmann at han skulde føres inn i festningen, og sa at han skulde forhøres under hudstrykning, forat han kunde få vite av hvad årsak de ropte så mot ham.
25 Quando o amarraram com tangas, Paulo perguntou ao centurião que ficou parado: “É lícito para você flagelar um homem que é romano e não é considerado culpado?
Men da de nu hadde bundet ham for å hudstryke ham, sa Paulus til høvedsmannen, som stod hos: Har I lov til å hudstryke en romersk borger og det uten dom?
26 Quando o centurião ouviu, foi até o comandante e lhe disse: “Cuidado com o que você está prestes a fazer, pois este homem é um romano”!
Da høvedsmannen hørte dette, gikk han til den øverste høvedsmann og meldte det, og sa: Hvad er det du er i ferd med å gjøre? dette menneske er jo romersk borger.
27 O comandante veio e perguntou-lhe: “Diga-me, você é romano?” Ele disse: “Sim”.
Den øverste høvedsmann gikk da bort til ham og sa: Si mig: Er du romersk borger? Han svarte: Ja.
28 O oficial comandante respondeu: “Comprei minha cidadania por um ótimo preço”. Paulo disse: “Mas eu nasci romano”.
Den øverste høvedsmann sa: Jeg har kjøpt denne borgerrett for mange penger. Men Paulus svarte: Men jeg er endog født til den.
29 Imediatamente aqueles que estavam prestes a examiná-lo se afastaram dele, e o comandante também teve medo quando percebeu que ele era romano, porque o tinha amarrado.
Da gikk de straks fra ham de som skulde ha forhørt ham. Men da den øverste høvedsmann fikk vite at han var romersk borger, blev også han redd, fordi han hadde bundet ham.
30 Mas no dia seguinte, desejando saber a verdade sobre o porquê de ter sido acusado pelos judeus, ele o libertou dos laços e ordenou que os chefes dos sacerdotes e todo o conselho se reunissem, e trouxe Paulo para baixo e o colocou diante deles.
Men da han næste dag vilde ha visshet om hvad jødene hadde å klage på ham, løste han ham, og bød at yppersteprestene og hele rådet skulde komme sammen. Og han førte Paulus ned og stilte ham frem for dem.
