2 Samuel 3

1 Agora havia uma longa guerra entre a casa de Saul e a casa de David. Davi ficou cada vez mais forte, mas a casa de Saul ficou cada vez mais fraca.

Krigen mellem Sauls hus og Davids hus blev langvarig; og David blev sterkere og sterkere, men Sauls hus blev svakere og svakere.

2 Os filhos nasceram para David em Hebron. Seu primogênito foi Amnon, de Ainoã, a Jezreelita;

David fikk seks sønner i Hebron: Hans førstefødte var Amnon, sønn av Akinoam fra Jisre'el.

3 e seu segundo, Chileab, de Abigail, a esposa de Nabal, o Carmelita; e o terceiro, Absalão, filho de Maaca, a filha de Talmai, rei de Geshur;

Den annen var Kilab, sønn av Abiga'il, karmelitten Nabals hustru, og den tredje Absalom, sønn av Ma'aka, som var datter til Talmai, kongen i Gesur,

4 e o quarto, Adonias, filho de Hagite; e o quinto, Sefatias, filho de Abital;

den fjerde Adonja, sønn av Haggit, den femte Sefatja, sønn av Abital,

5 e o sexto, Ithream, de Eglah, a esposa de Davi. Estes nasceram para David em Hebron.

og den sjette Jitream, sønn av Davids hustru Egla. Disse sønner fikk David i Hebron.

6 Enquanto havia guerra entre a casa de Saul e a casa de David, Abner se fez forte na casa de Saul.

Mens krigen stod på mellem Sauls hus og Davids hus, støttet Abner Sauls hus.

7 Agora Saul tinha uma concubina, cujo nome era Rizpah, a filha de Aiá; e Ishbosheth disse a Abner: “Por que você foi à concubina de meu pai?

Nu hadde Saul hatt en medhustru ved navn Rispa, datter til Aja. Så sa Isboset til Abner: Hvorfor er du gått inn til min fars medhustru?

8 Então Abner ficou muito irritado com as palavras de Ishbosheth, e disse: “Sou a cabeça de um cão que pertence a Judah? Hoje demonstro bondade para com a casa de seu pai Saul, seus irmãos e seus amigos, e não o entreguei nas mãos de Davi; e ainda hoje você me acusa de uma falta em relação a esta mulher!

Abner blev harm over Isbosets ord og sa: Er jeg et hundehode som holder med Juda? Den dag idag gjør jeg vel mot Sauls, din fars hus, mot hans brødre og hans venner; jeg har ikke overgitt dig i Davids hånd, og så går du nu i rette med mig for denne kvinnes skyld!

9 Deus o faça a Abner, e mais ainda, se, como Javé jurou a David, eu não o faço nem mesmo a ele:

Gud la det gå Abner ille både nu og siden om jeg ikke gjør således mot David som Herren har tilsvoret ham,

10 para transferir o reino da casa de Saul, e para estabelecer o trono de Davi sobre Israel e sobre Judá, de Dan até Berseba”.

og tar kongedømmet fra Sauls hus og opreiser Davids trone over Israel og over Juda fra Dan like til Be'erseba.

11 Ele não podia responder a Abner mais uma palavra, porque tinha medo dele.

Og han torde ikke svare Abner et ord mere, så redd var han for ham.

12 Abner enviou mensageiros a David em seu nome, dizendo: “De quem é a terra?” e dizendo: “Faça sua aliança comigo, e eis que minha mão estará com você para trazer todo Israel até você”.

Og Abner sendte bud i sitt sted til David og lot si: Hvem hører landet til? Og han lot fremdeles si: Gjør en pakt med mig, så skal jeg hjelpe dig og få hele Israel til å gå over til dig.

13 David disse: “Ótimo. Farei um tratado com você, mas uma coisa eu exijo de você”. Isto é, você não verá meu rosto a menos que traga primeiro Michal, a filha de Saul, quando vier para ver meu rosto”.

Han svarte: Godt, jeg vil gjøre en pakt med dig; bare én ting krever jeg av dig: Du skal ikke komme for mine øine før du har med dig Mikal, Sauls datter, når du kommer for å trede frem for mig.

14 David enviou mensageiros a Ishbosheth, filho de Saul, dizendo: “Entregue-me minha esposa Michal, com quem fui dado a casar por cem prepúcios dos filisteus”.

Og David sendte bud til Isboset, Sauls sønn, og lot si: Gi mig min hustru Mikal, som jeg vant mig til brud med hundre filistrers forhuder!

15 Ishbosheth a enviou e a tirou de seu marido, Paltiel, o filho de Laish.

Da sendte Isboset bud og tok henne fra hennes mann Paltiel, sønn av La'is.

16 Seu marido foi com ela, chorando enquanto ia, e a seguiu até Bahurim. Então Abner lhe disse: “Vá! Volte!” e ele voltou.

Og hennes mann fulgte med og gikk gråtende bakefter henne like til Bahurim; men Abner sa til ham: Gå hjem igjen! Da vendte han om.

17 Abner tinha comunicação com os anciãos de Israel, dizendo: “Em tempos passados, você procurou que David fosse rei sobre você.

Men Abner talte med Israels eldste og sa: Allerede lenge har I ønsket å få David til konge over eder.

18 Agora, então faça-o! Pois Javé falou de Davi, dizendo: “Pela mão do meu servo Davi, salvarei meu povo Israel da mão dos filisteus, e da mão de todos os seus inimigos”.

Så la ham nu bli det! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filistrenes og alle deres fienders hånd.

19 Abner também falou aos ouvidos de Benjamin; e Abner também foi falar aos ouvidos de David em Hebron tudo o que parecia bom para Israel e para toda a casa de Benjamin.

Abner talte også med benjaminittene. Så gikk han avsted for å tale med David i Hebron om alt det som Israel og hele Benjamins hus hadde besluttet.

20 Então Abner veio a David em Hebron, e vinte homens com ele. Davi fez de Abner e dos homens que estavam com ele um banquete.

Abner kom til David i Hebron med tyve mann, og David gjorde et gjestebud for Abner og de menn som var med ham.

21 Abner disse a Davi: “Eu me levantarei e irei, e reunirei todo Israel ao rei meu senhor, para que façam um pacto com você, e para que você reine sobre tudo o que sua alma desejar”. Davi mandou Abner embora; e ele foi em paz.

Og Abner sa til David: Jeg vil ta avsted og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan gjøre en pakt med dig, og du kan råde over alt det du ønsker. Så lot David Abner fare, og han drog bort i fred.

22 Eis que os servos de David e Joab vieram de uma rusga e trouxeram consigo um grande saque; mas Abner não estava com David em Hebron, pois ele o havia mandado embora, e ele tinha ido em paz.

I det samme kom Davids folk og Joab hjem fra et herjetog og hadde meget bytte med sig; Abner var da ikke lenger hos David i Hebron, for han hadde latt ham fare, og han hadde draget bort i fred.

23 Quando Joab e todo o exército que estava com ele tinham vindo, disseram a Joab: “Abner, o filho de Ner, veio ao rei, e o mandou embora, e ele partiu em paz”.

Da nu Joab og hele hæren som var med ham, kom hjem, fikk Joab høre at Abner, Ners sønn, var kommet til kongen, og at kongen hadde latt ham fare, og at han hadde draget bort i fred.

24 Então Joab veio até o rei e disse: “O que você fez? Eis que Abner veio até você. Por que você o mandou embora e ele já se foi?

Da gikk Joab inn til kongen og sa: Hvad har du gjort? Abner kom til dig; hvorfor lot du ham da fare sin vei?

25 Você conhece Abner, o filho de Ner. Ele veio para te enganar, e para conhecer sua saída e sua entrada, e para saber tudo o que você faz”.

Du kjenner da Abner, Ners sønn, og vet at han er kommet for å narre dig og for å få rede på all din ferd og alt det du gjør.

26 Quando Joab tinha saído de David, ele enviou mensageiros atrás de Abner, e eles o trouxeram de volta do poço de Sirah; mas David não sabia disso.

Så gikk Joab bort igjen fra David og sendte nogen folk avsted som skulde hente Abner, og de førte ham tilbake fra Sira-brønnen; men David visste ikke noget om det.

27 Quando Abner voltou para Hebron, Joab o levou para o meio do portão para falar com ele calmamente, e o atingiu lá no corpo, de modo que ele morreu pelo sangue de Asahel, seu irmão.

Da nu Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side midt inn i porten for å tale med ham i ro; og der stakk han ham i underlivet, så han døde; det var for å hevne sin bror Asaels blod.

28 Depois, quando David o ouviu, disse: “Eu e meu reino estamos sem culpa diante de Yahweh para sempre do sangue de Abner, filho de Ner.

Da David siden fikk høre dette, sa han: Jeg og mitt kongedømme er for evig uten skyld for Herren i Abners, Ners sønns blod.

29 Deixe-o cair sobre a cabeça de Joab e sobre toda a casa de seu pai. Que não falhe da casa de Joab quem tem uma descarga, ou quem é leproso, ou quem se inclina sobre um bastão, ou quem cai pela espada, ou quem não tem pão”.

La det komme over Joabs hode og over hele hans fars hus, og la det i Joabs hus aldri fattes nogen som har flod eller er spedalsk, eller nogen som går med krykke, eller som faller for sverdet, eller som mangler brød.

30 Então Joab e Abishai seu irmão matou Abner, porque ele havia matado seu irmão Asahel em Gibeon na batalha.

Således myrdet Joab og hans bror Abisai Abner, fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon under striden.

31 David disse a Joab e a todas as pessoas que estavam com ele: “Rasguem suas roupas, vistam-se de saco e lamentem na frente de Abner”. O rei Davi seguiu o bisturi.

Men David sa til Joab og alt folket som var hos ham: Sønderriv eders klær og bind sekk om eder og gå klagende foran Abner! Og kong David gikk selv efter båren.

32 Eles enterraram Abner em Hebron; e o rei levantou sua voz e chorou na sepultura de Abner; e todo o povo chorou.

Så begravde de Abner i Hebron, og kongen gråt høit ved Abners grav, og alt folket gråt.

33 O rei lamentou por Abner, e disse: “Abner deveria morrer como um tolo?

Og kongen kvad denne klagesang over Abner: Skulde da Abner dø som en niding dør?

34 Suas mãos não estavam atadas, e seus pés não foram colocados em grilhões. Como um homem cai diante dos filhos da iniqüidade, assim você caiu”. Todas as pessoas choraram novamente por ele.

Dine hender var ikke bundet og dine føtter ikke lagt i lenker; som en faller for ugjerningsmenn, så falt du. - Og alt folket blev ved å gråte over ham.

35 Todas as pessoas vieram para incitar David a comer pão enquanto ainda era dia; mas David jurou, dizendo: “Deus faça isso comigo, e mais ainda, se eu provar pão ou qualquer outra coisa, até que o sol se ponha”.

Så kom alt folket for å få David til å ta mat til sig mens det ennu var dag. Men David svor: Gud la det gå mig ille både nu og siden om jeg smaker brød eller noget annet før solen går ned!

36 Todo o povo se deu conta disso, e isso os agradou, como o que o rei fez agradou a todo o povo.

Og alt folket forstod det, og de syntes godt om det; alt det kongen gjorde, syntes folket godt om.

37 Então todo o povo e todo Israel entendeu naquele dia que não era do rei matar Abner, o filho de Ner.

Og på den dag skjønte alt folket og hele Israel at det ikke var kongen som var ophavsmann til drapet på Abner, Ners sønn.

38 O rei disse a seus servos: “Vocês não sabem que um príncipe e um grande homem caiu hoje em Israel?

Og kongen sa til sine menn: Vet I ikke at en høvding og stor mann er falt i Israel på denne dag?

39 Estou fraco hoje, apesar de ser um rei ungido. Estes homens, os filhos de Zeruia, são muito duros para mim. Que Yahweh recompense o malfeitor de acordo com sua maldade”.

Men jeg er ennu svak og bare salvet til konge, og disse menn, Serujas sønner, er mektigere enn jeg. Herren gjengjelde den som gjør ondt, det onde han gjør!