< 2 Samuel 14 >
1 Agora Joab, filho de Zeruiah, percebeu que o coração do rei estava voltado para Absalom.
Da nu Joab, Zerujas Søn, mærkede, at Kongens Hjerte hang ved Absalon,
2 Joabe enviou a Tekoa e trouxe uma mulher sábia de lá, e disse a ela: “Por favor, aja como uma mulher de luto, e vista roupas de luto, por favor, e não se unte com óleo; mas seja como uma mulher que chorou muito tempo pelos mortos”.
sendte han Bud til Tekoa efter en klog Kvinde og sagde til hende: "Lad, som om du har Sorg, ifør dig Sørgeklæder, lad være at salve dig med Olie, men bær dig ad som en Kvinde, der alt i lang Tid har sørget over en afdød;
3 Vá até o rei e fale assim com ele”. Então Joab colocou as palavras em sua boca.
gå så til Kongen og sig således til ham" - og Joab lagde hende Ordene i Munden.
4 Quando a mulher de Tekoa falou com o rei, ela caiu de cara para o chão, mostrou respeito e disse: “Socorro, ó rei!
Kvinden fra Tekoa gik så til Kongen, faldt til Jorden på sit Ansigt, bøjede sig og sagde: "Hjælp Konge!"
5 O rei disse-lhe: “O que te aflige?” Ela respondeu: “Realmente sou viúva e meu marido está morto”.
Kongen spurgte hende: "Hvad fattes dig?" Og hun sagde: "Jo, jeg er Enke, min Mand er død.
6 Seu servo tinha dois filhos; e ambos lutaram juntos no campo, e não havia ninguém para separá-los, mas um golpeou o outro e o matou.
Din Trælkvinde havde to Sønner; de kom i Klammeri ude på Marken, og der var ingen til at bilægge deres Tvist; så slog den ene den anden ihjel.
7 Eis que toda a família se levantou contra seu servo, e eles dizem: 'Entreguem aquele que feriu seu irmão, para que possamos matá-lo pela vida de seu irmão que ele matou, e assim destruir também o herdeiro'. Assim, eles saciariam meu carvão que sobrou, e não deixariam para meu marido nem nome nem remanescente na superfície da terra”.
Men nu træder hele Slægten op imod din Trælkvinde og siger: Udlever Brodermorderen, for at vi kan slå ham ihjel og hævne Broderen, som han dræbte! Således siger de for at få Arvingen ryddet af Vejen og slukke den sidste Glød, jeg har tilbage, så at min Mand ikke får Eftermæle eller Efterkommere på Jorden!"
8 O rei disse à mulher: “Vá para sua casa, e eu lhe darei uma ordem a seu respeito”.
Da sagde Kongen til Kvinden: "Gå kun hjem, jeg skal jævne Sagen for dig!"
9 A mulher de Tecoa disse ao rei: “Meu senhor, ó rei, que a iniqüidade esteja sobre mim e sobre a casa de meu pai; e que o rei e seu trono sejam sem culpa”.
Men kvinden fra Tekoa sagde til Kongen: "Lad Skylden komme over mig og mit Fædrenehus, Herre Konge, men Kongen og hans Trone skal være skyldfri!"
10 O rei disse: “Quem lhe disser alguma coisa, traga-o até mim, e ele não o incomodará mais”.
Kongen sagde da: "Enhver, som vil dig noget, skal du bringe til mig, så skal han ikke mere volde dig Men!"
11 Então ela disse: “Por favor, que o rei se lembre de Yahweh seu Deus, que o vingador do sangue não destrua mais, para que eles não destruam meu filho”. Ele disse: “Como Javé vive, nem um cabelo de seu filho cairá na terra”.
Men Kvinden sagde: "Vilde dog Kongen nævne HERREN din Guds Navn, for at Blodhævneren ikke skal volde endnu mere Ulykke og min Søn blive ryddet af Vejen!" Da sagde han: "Så sandt HERREN lever, der skal ikke krummes et Hår på din Søns Hoved!"
12 Então a mulher disse: “Por favor, deixe seu servo falar uma palavra a meu senhor, o rei”. Ele disse: “Diga”.
Da sagde Kvinden: "Må din Trælkvinde sige min Herre Kongen et Ord?" Han svarede: "Tal!"
13 A mulher disse: “Por que então você inventou tal coisa contra o povo de Deus? Pois ao falar esta palavra o rei é como alguém que é culpado, na medida em que o rei não traz para casa novamente o seu banido.
Og Kvinden sagde: "Hvor kan du da tænke på at gøre det samme ved Guds Folk - når Kongen taler således, dømmer han jo sig selv - og det gør Kongen, når han ikke vil lade sin forstødte Søn vende tilbage.
14 Pois devemos morrer, e somos como água derramada no chão, que não pode ser recolhida de novo; nem Deus tira a vida, mas inventa meios, para que aquele que é banido não seja um proscrito dele.
Thi vi skal visselig alle dø, vi er som Vandet, der ikke kan samles op igen, når det hældes ud på Jorden; men Gud vil ikke tage det Menneskes Liv, der omgås med den Tanke, at en forstødt ikke skal være forstødt for stedse.
15 Agora, portanto, vendo que vim para dizer esta palavra a meu senhor, o rei, é porque o povo me fez temer. Seu servo disse: “Agora vou falar com o rei; pode ser que o rei faça o pedido de seu servo”.
Når jeg nu er kommet for at tale om denne Sag til min Herre Kongen, så er det, fordi de Folk har gjort mig bange; din Trælkvinde tænkte: Jeg vil tale til Kongen, måske opfylder Kongen sin Trælkvindes Bøn;
16 Pois o rei ouvirá, para livrar seu servo da mão do homem que me destruiria a mim e a meu filho juntos da herança de Deus.
thi Kongen vil bønhøre mig og fri sin Trælkvinde af den Mands Hånd, som tragter efter at udrydde mig tillige med min Søn af Guds Arvelod.
17 Então seu servo disse: 'Por favor, deixe a palavra do rei, meu senhor, trazer descanso; pois, como anjo de Deus, assim é meu senhor, o rei, para discernir o bem e o mal. Que Yahweh, vosso Deus, esteja convosco”.
Og din Trælkvinde tænkte: Min Herre Kongens Ord vil være mig en Lindring; thi min Herre Kongen er som en Guds Engel til at skønne over godt og ondt! HER- REN din Gud være med dig!"
18 Então o rei respondeu à mulher: “Por favor, não me esconda nada do que eu lhe peço”. A mulher disse: “Deixe meu senhor, o rei, falar agora”.
Da sagde Kongen til Kvinden: "Svar mig på det Spørgsmål, jeg nu stiller dig, dølg ikke noget!"Kvinden sagde: "Min Herre Kongen tale!"
19 O rei disse: “A mão de Joab está com você em tudo isso”? A mulher respondeu: “Como vive vossa alma, meu senhor rei, ninguém pode virar-se para a direita ou para a esquerda de nada do que o rei meu senhor falou; pois vosso servo Joabe me exortou, e ele pôs todas estas palavras na boca de vosso servo.
Da sagde Kongen: "Har Joab en Finger med i alt dette?" Og Kvinden svarede: "Så sandt du lever, Herre Konge, det er umuligt at slippe uden om, hvad min Herre Kongen siger. Ja, det var din Træl Joab, som pålagde mig dette og lagde din Trælkvinde alle disse Ord i Munden.
20 Seu servo Joab fez isso para mudar a face da questão. Meu senhor é sábio, de acordo com a sabedoria de um anjo de Deus, para conhecer todas as coisas que estão na terra”.
For at give Sagen et andet Udseende har din Træl Joab gjort således. Men min Herre er viis som en Guds Engel, så han ved alle Ting på Jorden!"
21 O rei disse a Joab: “Eis que agora eu concedi isto. Ide, portanto, e trazei o jovem Absalom de volta”.
Derpå sagde Kongen til Joab: "Vel, jeg vil gøre det! Gå hen og bring den unge Mand, Absalon, tilbage!"
22 Joab caiu de cara no chão, mostrou respeito e abençoou o rei. Joab disse: “Hoje seu servo sabe que encontrei favor a seus olhos, meu senhor, ó rei, na medida em que o rei cumpriu o pedido de seu servo”.
Da faldt Joab på sit Ansigt til Jorden og bøjede sig og velsignede Kongen og sagde: "Nu ved din Træl, at jeg har fundet Nåde for dine Øjne, Herre Konge, siden Kongen har opfyldt sin Træls Bøn!"
23 Então Joab se levantou e foi para Geshur, e trouxe Absalom para Jerusalém.
Derpå begav Joab sig til Gesjur og hentede Absalon tilbage til Jerusalem.
24 O rei disse: “Deixe-o voltar para sua própria casa, mas não deixe que ele veja meu rosto”. Então Absalão voltou para sua própria casa, e não viu o rosto do rei.
Men Kongen sagde: "Lad ham gå hjem til sit Hus; for mit Åsyn bliver han ikke stedet!" Da gik Absalon hjem til sit Hus, og for Kongens Åsyn blev han ikke stedet.
25 Agora em todo Israel não havia ninguém que fosse tão elogiado como Absalão por sua beleza. Desde a planta de seu pé até a coroa de sua cabeça, não havia nenhum defeito nele.
Men ingen Mand i hele Israel blev beundret så højt for sin Skønhed som Absalon; fra Fodsål til Isse var der ikke en Lyde ved ham.
26 Quando ele cortou o cabelo de sua cabeça (agora era no final de cada ano que ele o cortava; porque era pesado para ele, portanto ele o cortava), ele pesava o cabelo de sua cabeça a duzentos siclos, depois do peso do rei.
Og når han lod sit Hår klippe - han lod det klippe, hver Gang der var gået et År, fordi det blev ham for tungt, derfor måtte han lade det klippe - vejede det 200 Sekel efter kongelig Vægt.
27 Três filhos nasceram de Absalom, e uma filha, cujo nome era Tamar. Ela era uma mulher com um rosto lindo.
Der fødtes Absalon tre Sønner og een Datter ved Navn Tamar; hun var en smuk Kvinde.
28 Absalom viveu dois anos inteiros em Jerusalém, e não viu o rosto do rei.
Absalon boede nu to År i Jerusalem uden at blive stedet for Kongen.
29 Então Absalão mandou chamar Joab, para mandá-lo ao rei, mas ele não quis vir até ele. Depois mandou novamente uma segunda vez, mas ele não viria.
Da sendte Absalon Bud efter Joab for at få ham til at gå til Kongen; men han vilde ikke komme. Han sendte Bud een Gang til, men han vilde ikke komme.
30 Therefore ele disse a seus servos: “Eis que o campo de Joab está perto do meu, e ele tem cevada lá”. Vá e pegue fogo a ela”. Então os servos de Absalom pegaram fogo ao campo.
Da sagde han til sine Folk "Se den Bygmark, Joab har der ved Siden af min! Gå hen og stik Ild på den!" Og Absalons Folk stak Ild på Marken.
31 Então Joab levantou-se e veio a Absalom, em sua casa, e lhe disse: “Por que seus servos incendiaram meu campo”?
Da begav Joab sig ind til Absalon og sagde til ham: "Hvorfor har dine Folk stukket Ild på min Mark?"
32 Absalom respondeu a Joab: “Eis que eu te enviei, dizendo: 'Vem aqui, para que eu te envie ao rei, para dizer: “Por que vim de Geshur? Seria melhor para mim estar lá ainda”. Agora, portanto, deixai-me ver o rosto do rei; e se há iniqüidade em mim, deixai-o matar-me””.
Absalon svarede Joab: "Se, jeg sendte Bud efter dig og bad dig komme herhen, for at jeg kunde sende dig til Kongen og sige: Hvorfor kom jeg tilbage fra Gesjur? Det havde været bedre for mig, om jeg var blevet der! Men nu vil jeg stedes for Kongen; er der Skyld hos mig så lad ham dræbe mig!"
33 Então Joab veio ao rei e lhe disse; e quando chamou por Absalom, ele veio ao rei e se inclinou com o rosto no chão diante do rei; e o rei beijou Absalom.
Joab gik da til Kongen og overbragte ham disse Ord. Så lod han Absalon kalde, og han kom ind til Kongen; og han bøjede sig for ham og faldt på sit Ansigt til Jorden for Kongen. Så kyssede Kongen Absalon.